Roald Dysthe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Roald Rachlew Dysthe (født 16. april 1903 i Kristiania, død 28. desember 1997) var en vinforhandler som etter andre verdenskrig ble tiltalt og dømt for landssvik, men senere frifunnet.

Bakgrunn

Dysthe var sønn av vinimportør Carl Schøyen Dysthe og Alfhild Dorothea Rachlew Dysthe. Han tok examen artium i 1921 og tok handelsutdannelse, samt utdannelse i vin- og brennevinsproduksjon i utlandet. Sammen med sin bror Sven startet han opp i samme bransje etter sin far gjennom firmaet Dysthe & Co.

Vinmonopolsaken

I 1928 var de to unge brødrene i rettssak mot Vinmonopolet fram til 1930 da de mente at Vinmonopolets innkjøpsrutiner disfavoriserte deres virksomhet og de var av den grunn i ferd med å gå konkurs. Vinmonopolet gikk til rettsak mot Dysthebrødrene for å få kjent beskyldningene døde og maktesløse. Dette ble en stor offentlig skandale, både fordi det viste seg at Vinmonopolet forsøkte å skvise Dysthe ut av markedet gjennom en boikott, og at ledelsen i Vinmonopolet favoriserte leverandører de selv hadde eierinteresser i. Særlig pikant ble det at styreformann Hans Halvorsen, som var vinhandler og eide det store vinfirmaet H. Poulsen & Co., var svoger av statsminister Johan Ludwig Mowinckel. i dommen av 2. april 1930 tapte Vinmonopolet på alle de viktigste punktene, og de måtte legge om sine innkjøpsrutiner. Halvorsen, styremedlem Trygve Wettre og tre i den ansatte ledelsen måtte gå av og virksomheten i Vinmonopolet ble omorganisert.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig meldte han seg inn i Nasjonal Samling, men samarbeidet nært med de tyske myndighetene, særlig hadde han en god kontakt med lederen av Reichskommissariats avdeling for Propaganda og folkeopplysning, SS-Oberführer Georg Wilhelm Müller. Han hevdet senere at årsaken til at han meldte seg inn i NS var å kunne informere tyskerne om partiets indre anliggender. Han intrigerte sammen med tyskerne mot blant andre den Quislingsvennlige Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956) og medvirket til at han ble fjernet som kommissarisk leder av NRK i september 1941.

Han drev også en personlig kampanje mot innenriksminister Albert Viljam Hagelin, og han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for.

Mot slutten av 1944 sto Dysthe bak et intrigespill rettet mot Quislingsfløyen i Nasjonal Samling. Dysthe skal ha arbeidet for at Reichskommissariatet skulle avsette Quislings regjering og overta selv gjennom et direkte styre. Dysthe ble da ekskludert fra NS og arrestert av Statspolitiet, og satt fengslet først i Bredtveit fangeleir og deretter fra januar 1945 i Berg fangeleir og resten av krigen.

Landssviksaken

Da krigen var over, ble Dysthe løslatt fra Berg, men det ble opprettet landssviksak mot ham i september 1946. Han ble dømt til seks års tvangsarbeid, en bot på kr 320 000 (tilsvarende rundt 6,5 millioner i 2017) og tap av sivile rettigheter. Han ble senere frifunnet for landssvik i 1950 og flyttet året etter til Canada.

Landssviksaken mot Dysthe var også meget spesiell. Han var en kjent NS-mann som etter krigen påsto seg frikjent fordi han i det stille hadde arbeidet for motstandsbevegelsen. Han skal både ha overtalt de tyske myndighetene til å gi mildere straffer, og også lekket informasjon til motstandsbevegelsen. Med Johan Bernhard Hjort som forsvarer fikk han saken gjenopptatt, ble frikjent og fikk etterhvert også erstatning. Statsadvokat Helwegs kommentar var at «forsvareren har hatt et usedvanlig byrdefullt verv som han har utført på en for sin klient fortreffelig måte». I 1984 fikk han en billighetserstatning fra Stortinget. På denne tiden bodde han fortsatt i Montreal i Canada.

Kilder