Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer
Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april 1940. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra 1865 etter brannen i 1900, som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til 1950-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i Parkgata, alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.
Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Barn som bodde i området Finnmarka, Heggelia, Guldbergaunet, Svenskbyen, Trana og Løe fikk en rimelig lang spasertur til Torvet i Steinkjer, men det var man jo vant med på den tida. Hit gikk barn hver søndag for å få med seg nytt fra Sinai og andre steder, sånn ca. klokka 1100. Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand, ble passet og forklart av hu Sara. Hun rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata; «Flanellograf».
Barn i alle aldre - fra sånn cirka tre år til fram henimot 12-årsalderen møtte opp. Og til jul var det fest, ikke bare ved det at det ble sunget og gått rundt juletreet, men og at barna fikk en form for premie, for hvor mange ganger de hadde møtt opp i løpet av året. Det kunne være ei tegnebok, et julehefte eller fargebok med blyanter, et penal eller andre små-ting, som for de fleste fortonte seg som gode gaver. Det kom gjerne til uttrykk gjennom ansikts-uttrykk eller store takksigelser. Dette kom da i tillegg til det antallet blå stjerner som var stemplet inn i «medlemsboka» og som i neste omgang, om antallet var stort nok, kunne gi at man fikk seg ei gullstjerne.
Ved utgangen av 1950-åra fikk Frelsesarmeen i Steinkjer nye lokaler i Kongens gate, også det på Sørsida.
Kilde
- Gunnar E. Kristiansen: Erindringer.