Nydalens Fabrikker
Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.[1]
Etablering og tidlige driftsår
Under Martin Haabeths ledelse begynte planlegging og oppbygging av det som skulle bli en stor ullvarefabrikk. De første fabrikkbygningene ble reist i 1885, og kom i drift på førjulsvinteren samme år. Det første spinneriet var en murbygning i halvannen etasje med langsida mot elva. I flukt med denne kom en veveribygning i tre, med vanninntak og turbin i kjelleren. Fabrikklokalene ble snart for små, og i 1888, ble fabrikken utvidet med en 2 ½-etasjes trebygning. Her ble det spinneri i første etasje, veveri i andre, og smie i kjelleren. Året etter ble anlegget ytterligere utvidet med en valkeri- og vaskeribygning. I 1890 var 72 personer i arbeid på fabrikken.[2]
I 1890 kjøpte bedriften dampskipet «Lister», som ble omdøpt til «Nydalen». Båten gikk i rutetrafikk til Trondheim, både for persontransport og varetransport. Hopla kai ble anlagt ved Hoplafjorden, en kilometer vest for gårdstunet i Hopla. Jekteskipper Ole Sundahl ble engasjert av Haabeth for å hente båten i Bergen. Sundahl ble ansatt som skipper, og hadde denne stillinga i 15 år, til 1905.
I flere år hadde fabrikken utsalg i Olav Tryggvasons gate 29 i Trondheim. trolig en fortsettelse av Martin Haabeths filial av firmaet Brødrene Haabeth.[3] Martin Haabeth ble etter hvert alene om firmaet Nydalens Fabrikker, etter at broren Sven Haabeth trådte ut, trolig i 1895.[4]
På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.[5] Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. Einar Sundt skriver i en reiseskildring i Farmand i 1893:
Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.[6]
På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 var det en besetning på 60–70 melkekyr og 50–60 gris.[7] I en sidebygning på gårdstunet i Hopla ble det etablert eget meieri.
Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent.
Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent.
Utsikt mot Hopla og Nydalens Fabrikker før 1904. Fotograf: Ukjent.
_(%C3%85MH_001-0128).jpg)
_(%C3%85MH_001-0395).jpg)
_(%C3%85MH_016-0007).jpg)
Salg av Nydalen og Hopla. Adresseavisen 13. september 1884.
Nydalens Fabrikker nylig satt i gang. Adresseavisen 31. januar 1886.
Annonse fra Nydalens Fabrikker i Adresseavisen 21. februar 1886.
Nye eiere
I 1902 solgte Martin Haabeth seg ut av fabrikken, men han beholdt gårdsbrukene Hopla og Hellem. Vanskelige økonomiske tider, utenlandske varer på markedet og lite fornyelse var bakenforliggende årsaker til salget. Martin Nilssen og Carl Norberg fikk skjøte på Nydalens Fabrikker fra Martin Haabeth 11.08.1902. Martin Nilssen (f. 1861 i Sandnes, d. 1916) var sønn av Ole Nielsen og svoger av Martin Haabeth. Han hadde tidligere vært bestyrer på Aalgaards Uldvarefabrik. Carl Norberg (f. 1857 i Uddevalla, d. 1909) hadde vært reisende for samme bedrift. Etter Norbergs død sommeren 1909 overtok Martin Haabeth som eneeier av bedriften.[8]
Andre bygninger fra fabrikkens tidlige tid
- Hovedlåna: Den store hovedbygningen Martin Haabeth fikk reist like vest for fabrikkanlegget i 1887. Dette ble hans privatbolig, og her var det også bakeri, landhandel, poståpneri og telefonsentral. Bygningen står fortsatt.
- Hopla kai: Kaianlegg ved Hoplafjorden. Anløpssted for fabrikkens egne båter og for Frosta Dampskibsselskab.
- Kristianstein eller Stein: En toetasjes arbeiderbolig nord for fabrikkbygningene. Gikk tapt i brannen i 1912.
- Sjømannshjemmet: Bolig for familier med tilknytning til fabrikkens skipsfart, men var også utleid til andre. Bygningen lå ved vegen mot Hopla kai, og ble trolig revet på 1920-tallet.
- Gulbygningen (kontorbygningen): Bolig- og administrasjonsbygning som lå inne på fabrikkområdet. Dette skal ha vært hovedbygningen fra Nydalen, som ble flyttet til ny tomt da fabrikken ble etablert. Gikk tapt i brannen i 1912.
- Rødbygningen (Rauhuset): Toetasjes bolighus inne på fabrikkområdet. Gikk tapt i brannen i 1912.
- Pikehjemmet: En treetasjes boligbygning på Hoplas grunn drøyt 100 m vest for Hoplaelva. Bygningen inneholdt flere utleieleiligheter, og ble revet høsten 1967.
Brannen i 1912
1. juli 1912 ble fabrikkbygningene, kontorbygningen og de nærmeste boligene totalskadd i brann. Det ble antatt at brannen oppstod ved selvantennelse i ulltørkeriet. All produksjon stanset, og mange ble både hjemløse og arbeidsløse.[9]
Dette var den tredje store brannen som på få år hadde rammet området rundt Hoplafossen. 18. oktober 1906 ble det ca. 15 år gamle fjøset på gården i Hopla totalskadd i brann. 20. desember 1911 tok det fyr i kvernhuset like ved gårdstunet. Mølla, tørkeriet, saga, den gamle stuelåna og meieribygningen brant ned. Det nye fjøset berget, i likhet med andre uthus og to stabbur.
Gjenoppbygging
.jpg)
Nydalens Fabrikker ble gjenreist i mur. Grunnmurene var ferdige i 1912, og i 1913 ble fabrikkbygningene reist. Selve fabrikken ble en ruvende murbygning i tre etasjer (delvis fire) og kjeller, med ei grunnflate på 57 x 17,5 m. I første etasje ble det appretur og veveri, i andre etasje karderi og spinneri, i tredje spoleri, renneri og lager. Kontorene ble lagt til den smalere loftsetasjen, som fra begynnelsen av gikk i hele byggets lengde. I kjelleren ble det blanderi og strikkegarnlager. I ei sidefløy var det kraftstasjon, fargeri og kjelhus. Nordøst for anlegget ble det bygd en toetasjes verkstedbygning med shoddyfabrikk.[10]
Det var den lokale mureren Ole Øien på Hammerøya som stod for muringa av fabrikkpipa. I et intervju fra 1969 så han som 100-åring tilbake på dette arbeidet. Han fortalte at pipa skulle være 20 meter høy, og like mange kuldegrader var det i de dagene arbeidet ble utført.[11]
Virksomheten ble startet opp igjen i mars 1914, men på grunn av forsinkelse på noe av maskineriet var det ikke full drift fra begynnelsen. Mange arbeidere ble også husløse under brannen. Fabrikken fikk reist boliger lenger unna, som Åheim og Strandheim ved vegen mot Hopla kai. I åra som fulgte ble også en del privatbygde boligeiendommer ble også kjøpt opp av bedriften.
Oppkjøp
Aalgaards Uldvarefabrik kjøpte Nydalens Fabrikker høsten i 1915, og anlegget ble da Aalgaards Uldvarefabrikkers Filial Nydalen. Året etter gikk Aalgaards Uldvarefabrik, Hjula Væveri, Grorud Textilfabrik og Fredfoss Uldvarefabrikk med datterselskaper sammen i konsernet De Forenede Uldvarefabrikker (DFU). Fra den tid var fabrikken i Nydalen DFU avd. Åsen.
Ansatte og organisering
_(%C3%85MH_001-0394).jpg)
De ansatte på DFU avd. Åsen var organisert i Åsen tekstilarbeiderforening. Foreningen ble stiftet 21. april 1917, med Otto Hellberg som første formann. Den tilhørte Norsk Arbeidsmandsforbund (avdeling 85), senere Norsk Tekstilarbeiderforbund. Tekstilarbeiderforeningen ble besluttet oppløst i 1965. Arkivet oppbevares hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.[12]
Ullvarefabrikken var en av tre større industribedrifter i Åsenfjord tidlig på 1900-tallet. I 1905 etablerte Nordenfjeldske Sprængstof sprengstoffabrikk i Sunndalen, og noen år senere kom sagbruket Sagtun Bruk ved Lo. Ullvarefabrikken var den lengstlevende av disse bedriftene, og i si tid en viktig hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Antallet arbeidere var skiftende, med ei nedgangstid etter 1. verdenskrig og variasjoner i mellomkrigstida. Etter 2. verdenskrig var det opptil 120 ansatte, men på slutten av 1950-tallet var det nede i bare 25.[13]
| År | Antall ansatte[14] |
|---|---|
| 1920 | 54 |
| 1930 | 49 |
| 1939 | 103 |
| 1943 | 58 |
Vest for fabrikkbygningen ble det etter 2. verdenskrig reist et kombinert fabrikkutsalg og velferdsbygg. Her var det fabrikkutsalg mot nord, spisesal i kjelleren mot sør, og ellers bl.a. et bibliotek. Det ble også gjort en del bygningsmessige endringer på fabrikkbygget, blant annet ved at deler av den opphøyde loftsetasjen ble revet.
Avvikling
I august 1965 meldte avisene at DFU avd. Åsen skulle stoppe drifta halvannen måned senere. Fabrikken var nå den minste av DFUs fem fabrikker, og svak lønnsomhet ble oppgitt som grunn til vedtaket. I løpet av høsten ble drifta avviklet.
I fabrikkutsalget etablerte tidligere fabrikkbestyrer Kristoffer Aasland «Åsen fabrikkutsalg AS». De overtok varebeholdning fra DFU, og «fortsetter med salg av gode og billige varer» og «tar ull og strikk i bytte»[15]. Bjørn og Karen Faaren overtok noen vevstoler og startet Trønder-Tekstil vevstue.
Deler av fabrikklokalene ble fra 1966 utleid til emballasjeprodusenten Strongpack A/S, og flere av arbeiderne fra ullvarefabrikken fikk nå arbeid der. Andre fikk arbeid på Norske Skogs fabrikk i Skogn. Ei tid var det også damekonfeksjon i fabrikkbygningen, men dette ble av kort varighet.
Driftsbestyrere ved A/S DFU avd. Åsen:
| 1916–1917 | Harald Kruge |
| 1917–1922 | Ola Ravndal |
| 1922–1928 | Alf Bonde [16] |
| 1928–1931 | Hjalmar Olson |
| 1932–1935 | Olav W. Nilssen |
| 1935–1965 | Kristoffer Aasland [17] |
Kristoffer Aasland (1906–1974), bestyrer 1935–1965. Fotograf: Ukjent. Kilde: Statsarkivet i Trondheim (SAT/A-1029/1/03/L0056).
Nydalen etter fabrikken
14. september 1976 begynte det å brenne i den drøyt 60 år gamle fabrikkbygningen. Bygget ble totalskadd. Alt av tak og etasjeskiller var borte, og noen steder var det bare i første etasje at det stod igjen yttervegger.
De ti personene som arbeidet på Strongpack ble arbeidsløse. Etter brannen intervjuet Adresseavisen[18] flere av de som ble direkte eller indirekte rammet. Formann Alf Holthe på Strongpack så ikke for seg at det ville bli noen nye lokaler for bedriften. Det fikk han rett i. Det ble ingen ny fabrikk, verken på denne tomta eller noe annet sted i distriktet. DFU solgte eiendommen til Levanger kommune, og branntomta står fortsatt ubebygd (pr. 2021).
Fabrikkutsalget berget ved brannen. Her ble det fortsatt ullmottak og salg av tekstiler fram til våren 1978. Siden 1982 har bygget lokaler for MC-klubben Spiders MC. I navnet og klubblogoen deres lever DFUs edderkopp-logo videre.
På motsatt side av fabrikktomta står fargeriet og kraftstasjonen. Øverlageret, som stod nord for fabrikkbygningen, ble trolig revet på 1980-tallet. Kjelleren etter selve fabrikkbygget er fylt igjen, og tomta utplanert.
Referanser
- ↑ Erichsen 1947:117-120.
- ↑ Erichsen 1947:120-122.
- ↑ Erichsen 1947:122.
- ↑ Erichsen 1947:129.
- ↑ Erichsen 1947:124.
- ↑ Gjengitt i Erichsen 1947:127.
- ↑ Erichsen 1947:127.
- ↑ Erichsen 1947:132–136.
- ↑ Erichsen 1947:137.
- ↑ Erichsen 1947:137-138.
- ↑ Trønder-Avisa 19.04.1969, s. 14.
- ↑ https://www.arkivportalen.no/entity/no-ARBARK_arkiv000000003847?ins=AAB Arkivportalen.
- ↑ Weisæth 2000:152.
- ↑ Etter Erichsen 1947:280.
- ↑ Avisannonse i bl.a. Frostingen 23.06.1966, s. 3.
- ↑ Alf N. Bonde i Historisk befolkningsregister
- ↑ Kristoffer A. Aasland i Historisk befolkningsregister
- ↑ Adresseavisen 16.09.1976.
Kilder og litteratur
- Erichsen, Egil Werner: Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945. Oslo D.F.U., 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hellem, Knut og Vudduaune, Arne Sigmund: Bygdebok for Åsen: Gårds- og slektshistorie: bind 4, Åsen bygdeboknemnd, Åsen 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Weiseth, Einar: Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år. Åsen Bygdeforum, 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.