Fredfoss Uldvarefabrikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912

Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.


Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916

Det opprinnelige fabrikkanlegget, før de første store utvidelsene i 1902.

Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene Johan Albert Larsson (1871-1953) og J.L. Tidstrand, som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av Ekers Papirfabrik og Ekers Chemiske Fabrik, samt rørledning, turbin og vannrettighetene i Møllabekken. Eiendommen ble gitt navnet Fredfoss. Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appareturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Den foretaksomme Larsson var daglig leder fra starten, og han ble ene-eier av bedriften i 1898.

Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «Vidar» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til Auestad manufakturforretning. {{thumb|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg |Arbeidsstokken omkring 1920. Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak Haugsund Elektricitetsverk, som ble etablert i 1912. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «selfactors» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag. Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «Vesle-Sverige». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: Arken, Langgården og Uglebo.

De forenede Uldvarefabriker (DFU),1916-1924

Utsikt fra fabrikken mot bebyggelsen i «Vesle-Sverige».

Tallet på arbeidere var en periode oppe i 200, men råvaremangel førte til innskrenkninger under 1. verdenskrig. I 1916 solgte J.A. Larsson fabrikken til det nystartede aksjeselskapet De Forenede Uldvarefabrikker (DFU), der han selv ble administrerende direktør. Hans bror, Axel Larsson, rykket opp som bestyrer ved Fredfoss. I hans tid ble det oppført en ny murbygning med kontorer og lager. Selskapet sto dessuten bak byggingen av en ny vei til Vestfossen sentrum, Fredfossveien. Larsson ble etterfulgt av G. Frenzel i 1922, mens C. Schwigk overtok bestyrerstillingen året etter.

Samme år som bedriften gikk inn i DFU, ble Fredfoss Tekstilarbeiderforening startet, og perioden som fulgte var preget av konflikter mellom bedriften og fagforeningen, blant annet med en langvarig streik i 1918. I det hele tatt var det et paternalistisk forhold mellom ansatte og ledelse.

Ny drift og modernisering under DFU, 1935-1966

Interiør fra «Vidar», som var Fredfoss Uldvarefabrikks fabrikkutsalg i Vestfossen.
Foto: Anders Lauritzen
Omkring midten av 1920-årene ble tekstilindustrien rammet av fallende priser og sviktende avsetning. Da DFU besluttet å innskrenke produksjonen innenfor konsernet, førte det til at Fredfoss i 1926 inntil videre ble nedlagt. Først i 1935 kom fabrikken i gang igjen, da den overtok produksjonen av ulltepper og møbelstoff, som tidligere hadde foregått ved Skauger Fabrikker. I årene som fulgte, spesialiserte Fredfoss seg på framstilling av bomullstepper og pledd. Rett før krigen ble det dessuten satt i gang produksjon av kunstsilke, med 40 vevstoler og egen appreturavdeling. Henrik Hole var driftsbestyrer fra 1935 til begynnelsen av 1960-tallet. Rett etter krigen kom en ny ekspansjonsmulighet ved at den tre-etasjes fabrikkbygningen ble påbygd en fjerde etasje. Utover i 1950-årene ble også driften rasjonalisert ved å installere enda mer nytt maskineri.

Nedleggelsen

DFU-konsernet ble imidlertid rammet av krisen i tekstilindustrien, og i 1966 ble det besluttet å avvikle produksjonen ved Fredfoss. Bygningene ble deretter solgt til Vestfossen Vaskeri, og deretter til Follo Vaskeri, som også leide ut en del av lokalene til andre. Blant annet var DFUs fabrikkutsalg ved Fredfoss i virksomhet her fram til 1981. De gamle industribygningene ble i 2000 kjøpt av «Den Kristne Menighet» (DKM-Eiker) og drives nå som Fredfoss Kulturpark.

Kilder

  • Erichsen, Egil Werner: 75 år i norsk tekstil. Aalgaards Uldvarefabrikker - A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945. (Oslo 1947)
  • Johnsen, Nils: Eker, Træk av en storbygds saga. (1914)
  • Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016.
  • Muntlig informasjon fra Tom Ramberg



Eiker Leksikons logo.jpeg Fredfoss Uldvarefabrikk inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!