Australia

Australia er en føderal stat i Oseania. Den omfatter hele det australske kontinentet, øya Tasmania og noen mindre øyer. Landet er et monarki og medlem av Samveldet av nasjoner, med Charles III av Storbritannia som statsoverhode. Etter areal er Australia det sjette største landet i verden. Det var en ikke ubetydelig utvandring fra Norge til Australia på 1800- og 1900-tallet. De har satt noen spor etter seg der, som navnet på småbyen Eidsvold i Queensland.

Et lite stykke Norge i Australia - byen Eidsvold ble grunnlagt av norske utvandrere på 1800-tallet.
Foto: Fredrik Larsen Lund (2011).

Geografi og natur

Landet har et areal på 7 692 024 kvadratkilometer. Befolkningstettheten er lav, 3,44 innbyggere per kvadratkilometer i 2023, og det aller meste av befolkninga bor langs kysten. Kysten er 25 760 kilometer lang. Utafor nordøstkysten finner man Great Barrier Reef, som er verdens lengste korallrev.

I innlandet, som stort sett består av ørken, er det bare mindre bosetninger. Nord og øst i landet er det tropisk regnskog. Den lengste elva er Murray, som er 2570 kilometer lang. Det er få innsjøer, og de er ofte uttørka. Australia er det tørreste bebodde kontinentet, og rammes jevnlig av enorme skogbranner. En av de vanligste tresortene, eukalyptus, forsterker skogbrannene med sitt innhold av brennbar olje.

Australia har et unikt plante- og dyreliv. isolasjonen har ført til at mange arter bare finnes der, som pungdyrene, kloakdyrene, hundedyret dingo og andre. Flere innførte dyr, som kanin og kamel, har spredd seg sterkt. Det er svært mange giftige slange- og edderkopparter, og i elvene er det krokodiller.

Landet er delt inn i seks delstater, to indre territorier og sju ytre territorier. Delstatene er Vest-Australia, Sør-Australia, Queensland, New South Wales, Victoria og Tasmania. De indre territoriene er Nordterritoriet og Det australske hovedstadsterritoriet. Sistnevnte består kun av hovedstaden Canberra med forsteder. Hovedstaden er en planlagt by, og er den sjuende største byen i landet. De eksterne territoriene er Korallhavøyene, Norfolkøya, Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Kokosøyene, Heard- og McDonaldøyene og Det australske antarktiske territoriet.

Befolkning, religion og språk

Folketallet var per 2023 nær 26,4 millioner. Per 2020 tilhørte omkring 720 000 personer, eller 3,2 %, urbefolkninga, kalt aboriginere. Rundt 30 % var av australsk opphav, men ikke urbefolkning – altså etterkommere av tidlige kolonister eller straffanger. Australia ble nemlig brukt som straffekoloni på 1700- og 1800-tallet, og etter endt soning fikk man normalt ikke lov til å forlate landet. Ellers har mange britisk, irsk eller kinesisk opphav. Folketettheten er den tredje laveste etter Mongolia og Namibia. Opplevelsen av å bo i Australia er stort sett ikke i tråd med dette, ettersom de aller fleste bor i byer langs kysten eller i kystnære strøk.

Urbefolkninga består av flere forskjellige grupper. De ble utsatt for mange overgrep og massakrer etter at britene begynte å kolonisere Australia. Fram til 1967 ble de ikke telt med i folketellinger. Først i 1992 kom en lovendring som ga urbefolkninga rett til å kreve tilbake historiske landområder. Etter sterkt press gjennom mange år kom det i 2008 en offisiell unnskyldning for behandlinga aboriginerne hadde blitt utsatt for.

Engelsk er de facto offisielt språk. Australsk engelsk har en særegen uttale, og en rekke ord som ikke finnes i andre varianter av engelsk, eller som har blitt lånt inn dit. Disse er særlig låneord fra aboriginerspråk. Omkring 70 aboriginerspråk er levende, av mellom 200 og 300 som eksisterte da koloniseringa begynte. Omkring 50 av dem har status som truede språk. Bare omkring 50 000 mennesker har ett av arboriginerspråkene som førstespråk. I og med at de aller fleste har innvandrerbakgrunn, om enn flere generasjoner bakover, er det også flere andre minoritetsspråk som er nokså utbredt. Eksempler er kinesisk (ca. 2,1 %), italiensk (ca. 1,9 %) og gresk (ca. 1,4 %). Mange er tospråklige; omkring 80 % av husstandene har engelsk som eneste dagligspråk.

Rett over halvparten av befolkninga regner seg som kristne, med Den katolske kirke som største kirkesamfunn og Den anglikanske kirke som nest største. Omkring 30 % bekjenner seg ikke til noen religion, og nær 10 % svarte ikke på spørsmålet under tellinga i 2016. Rundt 8 % tilhørte andre religioner, med buddhisme, islam og hinduisme i den rekkefølgen som de tre største. Landet har ikke en statsreligion.

Politikk

Som medlem av Samveldet har Australia den britiske monarken som statsoverhode. Monarken er representert av en generalguvernør. Alle statsråder er automatisk medlem av generalguvernørens råd.

Parlamentet har to kamre, et senat og et representanthus. Delstatene, unntatt Queenland, har en guvernør og et eget parlament og regjering.

Landet er medlem av FN, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, OECD, APEL og Pacific Islands Forum.

Historie

De første menneskene i Australia kom dit for omkring 65 000 år siden, og helt fram til 1600-tallet besto befolkninga av ulike urfolkstammer. Det ser ut til at en del begynte å bli bofaste bønder for så mye som 30 000 år siden, altså lenge før jordbruksrevolusjonen i Eurasia. De utvikla omfattende handelsnettverk, etterlot seg bergkunst og utvikla en mytologi.

Første gang vi vet sikkert at en europeer satte sine bein i Australia var i 1606, da nederlenderen Willem Jansz kom til nordkysten. Nederlenderne kartla noe av kysten, men det var britene som koloniserte landet. James Cook tok østkysten i besittelse som en engelsk koloni i 1770. Bare få år senere mista England kontroll over sine amerikanske kolonier, det som ble USA. En konsekvens av dette var at man ikke lenger kunne sende straffanger til Amerika. Fra 1788 begynte transportering, som var navnet på straffemetoden, til Australia. Det ble oppretta flere straffekolonier, der fangene skulle arbeide i et visst antall år, og etter dette måtte de bosette seg i Australia. Det skulle lite til å å bli sendt til den andre sida av jorda, småtyverier var nok. Mange irer ble også sendt dit etter å ha deltatt i opprør. Vi vet også om to nordmenn som ble sendt på denne måten. Knud Geelmuyden Bull og Peter Schmidt ble dømt i London for falskmynteri, og siden det dreide seg om norske sedler ble det fjorten års straffarbeid i stedet for galgen. Knud Bull var en yngre bror av fiolinisten Ole Bull.

Det siste fangeskipet kom til Australia i 1868. Da hadde befolkninga økt også av andre grunner. Mange europeere, inkludert nordmenn, utvandra frivillig. Et gullrush som begynte i 1851 styrka dette, slik at befolkninga i løpet av ti år ble tredobla.

I 1901 ble Australia en dominion, med indre selvstyre. Det ble da organisert som en forbundsstat. I 1931 ble full uavhengighet innvilga. Et forsøk på å gjøre om landet til republikk ble avvist i en folkeavstemning i 1999, da 55 % stemte for å fortsette som monarki.

Australia og Norge

Det er bare en helt minimal utvandring fra Australia til Norge. I Australia er det mange etterkommere av norske utvandrere. I 2011 oppga omkring 23 000 at de hadde minst en nordmann blant sine aner. Utvandringa tok til omkring 1850. Det sammenfalt med et gullrush som førte til at flere så i den retning. Den amerikanske borgerkrigen i 1860-åra førte også til at mange var spektiske til å dra vestover, og i stedet så seg ut Australia som mål for utvandringa. Den første nordmannen som kom til Australia skal for øvrig ha vært en Joris Clausen fra Båhuslen (som den gang var norsk) i 1643. Han var med på skipet til Abel Tasman, nederlenderen som ga navn til Tasmania.

Det er også mange nordmenn som studerer en periode eller er utvekslingselever i landet. En av de mest kjente er kronprinsesse Mette-Marit, som gikk et halvår på Wangaratta High School. I 2023 var det 1083 norske studenter i Australia.

Norge har ambassade i Canberra, honorære generalkonsulater i Sydney og Melbourne samt honorærer konsulater i Adelaide, Brisbane og Hobart. Australias ambassade i København er sideakkreditert til Norge.

Norge eksporterte i 2023 varer til en verdi av over 3,2 millarder kroner til Australia, og importerte til en verdi av drøyt 2,9 milliarder derfra. Over 60 norske bedrifter har avdelinger i Australia. Statens pensjonsfond utland har betydelige investeringer i landet.

Den lille byen Eidsvold i Queensland, i innlandet nordvest for Brisbane, fikk navn av de to brødrene William Archer og Thomas Archer. Opprinnelig var det navnet på deres eiendom, Eidsvold Station, som de tok over i 1848. Valget av Eidsvoll i stedet for deres egen fødeby Larvik kom av at de ankom stedet på grunnlovsdagen. De to brødrene grunnla også byen Rockhampton. Der bodde også en yngre bror, Colin Archer, en tid før han dro tilbake til Norge og ble en av våre mest kjente båtbyggere. Årsaken til at de havna der var at foreldrene William Archer og Julia Archer var blant de første norske utvandrerne til Australia.

Kilder og litteratur