Den anglikanske kirke
Den anglikanske kirke oppsto som Englands nasjonalkirke på 1500-tallet, etter at Henrik VIII brøt med paven. Den engelske kirke (Church of England) er den eldste og ledende delen av kirken, men den består også av nasjonalkirker i en rekke andre land innafor Samveldet.
Kirken befinner seg på mange måter mellom katolisisme og protestantisme. Det er store forskjeller mellom de ulike kirkesamfunn som er del av Den anglikanske kirke, og også forskjeller innad i de enkelte kirkesamfunnene. Dette gjenspeiler seg i teologisk forståelse, ritualer med mer.
I Norge er det først og fremst Den engelske kirke som har hatt noen aktivitet. St. Edmund's Church i Oslo er den viktigste anglikanske kirken, men man har også andre, som St. Olafs kyrkje i Balestrand og kirker i Bergen, Trondheim og Stavanger. Selv om det er den engelske kirke som dominerer blant anglikanerne i Norge, brukes de også av anglikanere fra andre land. Amerikanske anglikanere omtaler seg gjerne som episkopale, en referanse til at kirken ledes av biskoper (gresk episkopi).
Kilder
- Den anglikanske kirke i Store norske leksikon
- St. Edmund's Church]' hjemmeside