Setre og gamle boplasser i utmarka i Mosvik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mosvik historielag satte opp skilt ved omlag 70 gamle boplasser i 1981/1982

Setre og gamle boplasser i utmarka i Mosvik i Inderøy kommune i Trøndelag er registrert og dokumentert av Mosvik museum og historielag i to ulike omganger. Skiltene står både ved fraflyttede boplasser, særlig husmannsplasser, og ved setre.

Håkon Sandstad (1914-1987) var primus motor i det arbeidet historielaget satte i gang 1981-82. Arbeidet besto i å sette ut kobberskilt på stedene, og å samle inn informasjon. Siden 2018 har Mosvik museum og historielag forsøkt å fotografere og gps-lokalisere disse stedene. Denne dokumentasjonen vil bli samlet her. Denne lista er laget med utgangspunkt i Sandstads notater. Skiltene ble i tillegg nummerert i en fortløpende serie, med de 14 første ytterst i Sliper/Kaldalen. Gårds- og bruksnummer er her oppgitt etter Sandstads notater.

Liste over plassene

Navn Navnegård Gårdsnummer Nr på skiltet Koordinater Bilde
Haltan ?
Heisetra Statsallmenning -
Fleisen Kaldal 1
Johannesplassen Kaldal 1
Kalundal Kaldal 1
Kalundalslia Kaldal 1
Olaplassen Kaldal 1
Isberget Sliper 2
Myrenget Sliper 2
Skoroflata Sliper 2
Gammelplassen Sliper 2-1
Kolltjønnseter Sliper 2-1
Slipersetermoen Sliper 2-1
Slipersetra Sliper 2-1
Trosetsetra Troset 3-1
Skavelsetra Skavlen 6-1
Skavelsveet Skavlen 6-1
Vestre Buenget Skavlen 6-1
Østre Buenget Skavlen 6-1
Hamnasetra Saltvik 7-2
Saltviksetra Saltvik 7-1
Arntplassen Saltvik 7-6
Heimstad Langaunet 8-2
Langaunsetra Langaunet 8-2
Stabergsetra Staberg 9-1
Kvernhussetra Sundset 11-1
Nordsetra Sundset Øvre 12-1
Trygstadsetra Sundset Øvre 12-1
Skotrøa Sundset Nordre 14-1
Storsveet Sundset Nordre 14-1
Framgardsetra Vinje bruk 18-1
Halla Vinje bruk 18-1
Holmen (Mosvik) Vinje bruk 18-1
Jostu Vinje bruk 18-1
Kilen Vinje bruk 18-1
Kolmila Vinje bruk 18-1
Køppenstu Vinje bruk 18-1
Lilledalen Vinje bruk 18-1
Nakstadsetra Vinje bruk 18-1
Nordaunet Vinje bruk 18-1
Oppgardssetra Vinje bruk 18-1
Smedhaugen Vinje bruk 18-1
Stordalen Vinje bruk 18-1
Stor-Dalssetra Vinje bruk 18-1
Stordalstrøen Vinje bruk 18-1
Søraunet Vinje bruk 18-1
Søraunet - Aunåsen Vinje bruk 18-1
Vatne Vinje bruk 18-1
Vinjesetra Vinje bruk 18-1
Liaunsetra Liaunet 23
Storåsen Liaunet 23
Dørgåssetra Oppgrande 25-1
Prestsetra Oppgrande 25-1
Aaringsetra Åring 28-1
Kleivaplassen Berg vestre 30-1
Løssiflata Berg vestre 30-1
Vegaplassen Berg vestre 30-1
Bergssetra Berg vestre 30
Sponåssetra Berg østre 33
Storenget Stor-Grande 34-1
Kvevika Lille-Grande 35
Nyåkersveet Lille-Grande 35
Ausneset Braset 37-1
Småvikhaug Småvikhaug 40-1
Finnheimen Selset 41-1
Vennessetra Vennes 43-1 63°51′37″ N 10°55′55″ Ø Vennessetran 1.jpg
Grandsetra Ner-Grande /
Gipling
46/47 63°51′30″ N 10°53′4″ Ø Grandseterstu.jpg
Fjellstu Hindberg 55
Kristianklompen Hovd 57
Holsaglia Statsallmenning 59
Nessbøggsetra Statsallmenning 59
Steinarheimen Statsallmenning 59
Svensk-Perheimen Statsallmenning 59
Ymerheimen Statsallmenning 59

Om registreringene i 1981

Skiltene står både ved fraflyttede boplasser og ved setre. Når det gjaldt setrene, hadde Sandstad nytte av den kartlegginga av setre i Mosvik som Ole H. Sæteraas gjennomførte i 1933, som ledd i en nasjonal seterundersøkelse. (Den er gjengitt i Årbok for Mosvik 2002.) I tillegg hadde Håkon Sandstad kontakt med grunneiere og andre, og fikk samlet inn informasjon fra disse.

Skiltene ble laget av fagskolelærer Reidar Stordrange på Stjørdal. De kostet 100 kr pr stk, og mange av grunneierne betalte for merkene i sin del av utmarka. Historielaget var sant å si ganske direkte i sine ønsker om at grunneierne skulle bidra til merkene.

Peder R. Stavrum skrev i et kort brev 14. nov 1981:

Gamle boplasser i Sør-Verran der ingen bor nu. Om det skal merkes alle, det er noe vi må drøfte senere. Jeg har funnet 35 stk.
[Dertil] Setervoller + 1 dyregrav: 12 stk.
Sum 47 merker. Skavdal – Skalvik.

Birger Sundseth skrev en lignende notis 22. april 1982:

På eiendommen Sundseth nordre er det en boplass som kalles Storsveet hvor det er godt bevarte murer etter bebyggelse. Dessuten er det en plass som kalles Skotrøa som muligens har vært bebodd i eldre tid, men jeg kan ikke påvise rester efter bebyggelse der.

Olav Langfjæran sendte også brev til Sandstad med sine registreringer, datert 22.9.1981. Han ser ut til å basere seg vekselvis på observasjoner i terrenget og på plassnavn som har vært nevnt og brukt i folketellingene, fra 1801, 1865 og 1900.

Om vi starter nedant Kalldaln få vi først Kalldalssveet og Kalldalssvean på venstre hånd ovafor vegen. (Kjempemessig skog der nå. Etter vegomlegginga går veglina over dette platået.) Der er en avsats eller platå som var dyrka. Mens Kristian Grindvoll var skogvokter derute brukte de jorda deroppe. Likeså hadde de poteter oppe i Fleisen, hustufter ikke påvist. Neste sted er Ola-plassen, men det kan være den ene av Svea-plassene. Ovafor vegen den også.
Så får vi Johannesplassen. Der har vegen tatt halve grunnmuren, men kjellaren er godt synlig likevel. Johannes stammet fra Lillemark og er vel av anene til Asbjørn Ruud Hammer.
Etter å ha passert Liabekkbrua treffer vi på Kalldalsliaplassen nedom vegen. Her har det vært mye dyrka jord. Nå er det igjenvokst med svær skog. Her skulle også Ymberheimen ligge, men stedet ikke påvist enda. Her bodde «Pork-Ymber» Kalldalslia, stedet var fraflyttet i 1865.
Neste sted er Fleisen som har fått sitt namn av en kjempemessig stein på stedet. Her er også atskillig jord. Da vi var derute på turen i helga som var, ble det oppdaga enda en hustuft med en kjelar av størrelse 2,5 m x 2,5 m. Stua var kanskje 6-7 m lang. Den innvendige mur var rett og fin, ikke en stein var falt ut. Altså to hustufter her, begge hus på nedre side av vegen.
Vi kommer så til vegdele ved det såkalte «Torvet» og vegen fortsetter utover til vatna og vegen til Sliper. Om lag 20 m frå «Torvet» ligger Steinarheimen straks nedom vegen. Det var denne stua som ble flyttet til Naustvollen. Denne hustufta kan bli gjenfylt ved utbedring av vegen. Dette gjelder også Fleisen, Kalldalslia og sikkert Johannesplassen.
Du vil vite om de skilt som er aktuelle, og jeg antar at det kan bli Kalldalsavean, Johannesplassen, Kalldalslia, Fleisen, Steinarheimen, Svenskperheimen og Hullsaglia (eller Holsaglia, om en vil).
Kalldalssveet er vel noe det samme som sveet sjøl om det var 2 hustufter. Det samme gjelder Ola-plassen, og Ymberheimen er ikke påvist. Slipersetermoen vet vi så noenlunde hvor er.

Brevet fra Olav Langfjæran er med på å forklare hvorfor dette prosjektet var så viktig der og da. En ting er at historielaget var nystiftet og lette etter arbeidsoppgaver. En annen ting er at lokalhistorie er et arbeid som alltid skjer i siste liten: det er alltid noen som er den siste som husker hva som skjedde, og vi må skynde oss å skrive det ned. Den tredje, helt konkrete og viktigste grunnen til å arbeide med gamle hustufter var arbeidet med Mosvik kraftverk. Anleggsarbeidene forandret landskapet. Slik Olav Langfjæran skrev: tomter og tufter forsvant når vegen ble utbedret.

Håkon og Borghild Sandstad kom til Mosvik i 1942. Han arbeidet først ved samvirkelaget på Vinjesjøen. Fra 1949 bodde de i Saltvikhamn, hvor han var bestyrer på samvirkelaget. Fra 1956 arbeidet han som trygdesjef i Mosvik. De bosatte seg da i den gamle skolen i Haven ved Nervika. Håkon Sandstad var også aktiv i arbeidet med å etablere et bygdemuseum i Grande skole.

Litteratur

Lista over plasser og teksten i Historie-seksjonen er et lett redigert sammendrag av Morten Olsen Haugens artikkel Gamle boplasser i utmarka i Mosvik fra Årbok for Mosvik historielag 2014.

Annen litteratur:

  • Ole H. Sæteraas. «Setrene i Mosvik». Årbok for Mosvik historielag 2002; side 14-22. Basert på registreringer i 1933
  • Gunnar Aftret; redigert av Morten Olsen Haugen. «Setre i Verran». Årbok for Mosvik 2018; side 75-91. Basert på Aftrets registreringer i 1934