Evald Rygh
Evald Rygh (født 26. mai 1842 i Verdal, død 9. mai 1913 i Kristiania) var embetsmann, politiker (H) og bankdirektør. Han var blant annet finansminister (1889–91) og ordfører i Kristiania 1893–94.
Familie
Rugh var født i Verdal i Nord-Trøndelag som sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78), og ble gift i 1870 med Sophie Arntzen (1842-1913). Evald Rygh var bror av historikeren Oluf Rygh (1833-1899).
Liv og virke
Rygh gikk ut fra Trondheim katedralskole i 1858. Han ble cand.jur. i 1864, og var fra 1865 ansatt i Finansdepartementet. Fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) samme sted.
I 1880 ble Rygh borgermester i Kristiania, tilsvarende rådmann i dag, med overordnet ansvar for kommunens administrasjon. 1889 gikk han inn, som Høyremann, i Emil Stangs første regjering som finansminister (1889–91).
Rygh satt som borgermester i Kristiania fram til 1893, da han ble administrerende direktør i Christiania Sparebank, en stilling han beholdt til sin død.
I 1875 ble Rygh innvalgt i Kristianias formannskap, og han var ordfører 1893–94. Han ble valgt som stortingsuppleant (varamann) fra Kristiania 1886–88 og 1889–91, og som regulær representant for perioden 1892–94. Rygh var også den første styreformann ved Nationaltheatret.
Evald Rygh ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1878 og til kommandør av 1. klasse i 1891.
Ved folketellingen i 1910 er Evald Rygh, sammen med kone og to voksne barn, registert på adressen Eilert Sundts gate 33 i Kristiania, en byvilla oppført for Evald Rygh og broren Oluf rundt 1884.
Ettermæle
Evald Rygh døde 9. mai 1913, og hans kone bare 10 dager senere. Dødsårsaken for begge ble rapportert å være lungebetennelse. Aftenposten omtalte Evald Ryghs dødsfall 10. mai 1913, og la også vekt på hans interesser utover det rent forretningsmessige (utdrag):
| Midt inne i sit «tørre» forretningsliv nærede Rygh en interesse – som gav indblik i en ellers dulgt side af hans væsen – en levende interesse for scenens kunst: han deltog paa en fremtrædende maade i arbeidet for at skabe denne gunstigere vilkaar i landet under forhold hvor disse vilkaar var meget trange. | ||
Ekteparet Rygh er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen bankdirektør er benyttet.
Rygh var sentralt i arbeidet for å sikre Kristianias innbyggere rekreasjonsområder i området Holmenkollen–Voksenkollen gjennom Holmenkol-Voxenkol-Selskabet. Han har derfor fått et minnesmerke (byste) ved skianlegget ved Holmenkollen, utført av Gustav Lærum og reist i 1917. En sidevei til Ankerveien har fått navnet Ryghs vei (oppkalt 1938). I tillegg bærer en gate og en plass på Ila hans navn; Evald Ryghs gate og Evald Ryghs plass.
Galleri
Byvillaen i Eilert Sundts gate 33 i Oslo ble oppført for Evald Rygh og broren Oluf rundt 1884.Foto: Stig Rune Pedersen
Evald Ryghs gate ligger på Ila i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Evald Ryghs plass ligger på Ila i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. mai 1913.
- Evald Rygh i Norsk biografisk leksikon
- Oslo byleksikon, 2000.
- Folketellingen 1910
- Evald Rygh i Historisk befolkningsregister.