Jens Sørensen Holst
Jens Sørensen Holst (født 1747, død 9. mars 1832) var sokneprest til Hirtsholmene i Danmark, til Kvinesdal og til Aurskog.
Virke
Holst ble født i Trondhjem, og var sønn av Søren Holst og Helene Kjelstrup. Han ble student i 1770, og ble kandidat i 1785. Som ung mann tilbrakte han flere år i Nord-Norge, der han «lærte Folk at anlægge Haver og dyrke Poteter.»[1]
Hans første soknekall var Hirtsholmene i Ålborg i Danmark, der han virket fra 8. april 1791. 20. oktober 1796 ble han så kalt til Kvinesdal prestegjeld i Kristiansand stift, der han ble i ti år. Han var blitt gift med Anne Margrethe Jacobsdatter Bødker (ca 1768-1846), og de var bosatt på Hægebostad prestegard i 1801. De hadde ingen barn, og de forble barnløse.
I 1806 ble han så utnevnt til sokneprest i Aurskog prestegjeld, dit han kom året etter, og skulle bli resten av livet. I var Danmark-Norge i krig med Sverige, og svenske soldater besatte Blaker skanse 17. april. Da de trakk seg tilbake kom de gjennom Aurskog til den evakuerte Aur prestegard, der de bare traff en gammel og døv legdekall og Holst sjøl. Svenskene hørte om det fantes andre veger til Haneborg enn hovedvegen, men Holst sa at han ikke visste noe om det, siden han var så ny i kallet. Svenskene red bort langsmed hovedvegen – og havnet i et bakhold ved Toverud. Det er sannsynlig at Holst visste utmerket godt hva han sendte svenskene inn i.[2]
Seks år senere ledet Holst valget til Riksforsamlinga, som ble avholdt 25. februar 1814 i Aurskog kirke, og han var sjølskreven blant de fjorten som skrev under. Han ble liknet for 38 spesidaler i sølvskatten 1816. I 1811 hadde han dessuten forpliktet seg til å betale fem riksdaler årlig til å få opprettet et norsk universitet, og ble skrevet inn i Budstikken som bidragsyter nummer 136.
Etter han døde i 1832, bodde enka Anne Margrethe på garden Berg fram til sin død, og hun nøt en pensjon av kallet på 40 spesidaler.
Lynne og ettermæle
Sokneprest Holst gikk for å være godmodig, og var godt likt av bygdefolket i Aurskog og Blaker. Han hadde en kraftig stemme, og når han sto på prekestolen i Aurskog kirke, ble det sagt at han kunne høres helt opp til prestegarden. Ett sitat etter ham vitner om at han neppe tok seg sjøl veldig høgtidelig: «Man siger, at Præstesækken aldrig bliver fuld, men min den er længesiden fuld», sa han, for så å peke på seg sjøl.[3]
18. september 1881 reiste eldre folk i Aurskog ei minnestøtte på Holsts grav, samme dag som Landstads salmebok ble antatt. Den da pensjonerte soknepresten Lorentz Wittrup Schønheyder (1807-1890) holdt en minnetale over ham.
Fotnoter
Litteratur
- Anders Heyerdahl. Urskogs Beskrivelse. Kristiania, Cammermeyer, 1882. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Budstikken 1811.08.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Lenker
- Jens Holst i folketelling 1801 for Øvre Kvinesdal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Sølvskatten 1816 for Aurskog tinglag.
- Jens Sørensen Holst i Historisk befolkningsregister.
| Forgjenger: Johannes Bierch |
Sokneprest i Aurskog |
Etterfølger: Simon Olaus Wolff |