Johan Nygaardsvolds regjering
Regjeringen Nygaardsvold var en Arbeiderpartiregjering som satt fra 20. mars 1935 til 25. juni 1945. Den ble ledet av Johan Nygaardsvold. Etter angrepet på Norge den 9. april 1940 flyktet regjeringen, og under krigen fungerte den i eksil i London. Londonregjeringen brukes gjerne som betegnelse på Nygaardsvold-regjeringen under krigen, da den også var supplert med statsråder fra opposisjonspartiene.
Opprettelsen
Dette var den andre regjeringen som utgikk fra Arbeiderpartiet, og den siste av mindretallsregjeringene i mellomkrigstiden. Arbeiderpartiet fikk ved stortingsvalget i 1933 ikke flertall, og måtte dermed knytte seg opp mot et annet parti for å få regjeringsmakt. I 1935 skjedde dette gjennom kriseforliket, et kompromiss med Bondepartiet.
Regjeringen hadde pr. 20. mars 1935 9 medlemmer, pr. 2. oktober 1939 11 medlemmer, og pr. 25. juni 1945 12 medlemmer. Det ble både før og under krigen foretatt en rekke justeringer.
Medlemmer
- Statsminister Johan Nygaardsvold, A (20. mars 1935 – 25. juni 1945)
- Sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet: Nils Hjelmtveit, A (20. mars 1935 – 25. juni 1945)
- Sjef for Justisdepartementet:
- Trygve Lie, A (20. mars 1935 – 1. juli 1939)
- Terje Wold, A (1. juli 1939 – 25. juni 1945)
- Sjef for Utenriksdepartementet:
- Halvdan Koht, A (20. mars 1935 – 19. november 1940)
- Trygve Lie, A (19. november 1940 – 25. juni 1945)
- Sjef for Forsvarsdepartementet:
- Fredrik Monsen, A (20. mars 1935 – 15. november 1935)
- Adolf Indrebø, A (15. november 1935 – 20. desember 1935)
- Oscar Torp, A (20. desember 1935 – 15. august 1936)
- Fredrik Monsen, A (15. august 1936 – 22. desember 1939)
- Birger Ljungberg, H (22. desember 1939 – 28. november 1941)
- Oscar Torp, A (28. november 1941 – februar 1942)
- Birger Ljungberg, H (februar 1942 – 20. mars 1942)
- Oscar Torp, A (20. mars 1942 – 25. juni 1945)
- Sjef for Sosialdepartementet:
- Kornelius Bergsvik, A (20. mars 1935 – 13. november 1936
- Oscar Torp, A (13. november 1936 – 1. juli 1939)
- Sverre Støstad (1. juli 1939 – 25. juni 1945)
- Sjef for Departementet for Handel, sjøfart, industri, handverk og fiskeri:
- Alfred Madsen, A (20. mars 1935 – 1. juli 1939)
- Trygve Lie, A (1. juli 1939 – 2. oktober 1939)
- Anders Frihagen (2. oktober 1939 – 7. juni 1940)
- Terje Wold, A (7. juni 1940 – april 1942)
- Anders Frihagen (april 1942 – 1. oktober 1942)
- Olav Hindahl, A (1. oktober 1942 – 9. mars 1945)
- Sven Nielsen, H (9. mars 1945 – 25. juni 1945)
- Sjef for Skipsfartsdepartementet: Arne Sunde, V (1. oktober 1942 – 25. juni 1945)
- Sjef for Finansdepartementet:
- Adolf Indrebø, A (20. mars 1935 – 13. november 1936)
- Kornelius Bergsvik, A (13. november 1936 – 1. juli 1939)
- Oscar Torp, A (1. juli 1939 – 28. november 1941)
- Paul Hartmann, Kretsen, Hjemmefronten (28. november 1941 – 28. februar 1942)
- Oscar Torp, A (28. februar 1942 – 20. mars 1942)
- Paul Hartmann, Kretsen, Hjemmefronten (20. mars 1942 – 25. juni 1945)
- Sjef for Landbruksdepartementet: Hans Ystgaard, A (20. mars 1935 – 25. juni 1945)
- Sjef for Forsyningsdepartementet:
- Trygve Lie, A (2. oktober 1939 – 19. november 1940)
- Arne T. Sunde, V (19. november 1940 – 1. oktober 1942)
- Sjef for Forsynings- og gjenreisningsdepartementet: Anders Frihagen, A (1. oktober 1942 – 25. juni 1945)
- Sjef for Arbeidsdepartementet:
- Johan Nygaardsvold, A (20. mars 1935 – 2. oktober 1939)
- Olav Hindahl, A (2. oktober 1939 – 25. juni 1945)
- Konsultative statsråder:
- Johan Ludwig Mowinckel (V), utnevnt 22. mai 1940. Han ble gitt avskjed i nåde 5. juni 1942.
- Jakob Vik (B), utnevnt 22. mai 1940, men tiltrådte ikke. Utnevnelsen ble annulert 2. mai 1941.
- Sven Nielsen (H), utnevnt 22. mai 1940, ble statsråd i Handelsdept. fra 12. mars 1945.
- Arne Sunde (V), utnevnt 7. juni 1940, ble utnevnt til statsråd i Forsyningsdept. 2. mai 1941.
- Anders Fjelstad (B), utnevnt 7. juni 1940. Han ble gitt avskjed i nåde 7. oktober 1943.
Krigsårene – Londonregjeringen
Da Norge ble invadert var det meningen at regjeringen og kongen skulle pågripes og presses til å kapitulere. Dette klarte tyskerne ikke å gjennomføre, først og fremst fordi senkningen av «Blücher» førte til at Oslo ikke ble inntatt til planlagt tid. Stortinget ga gjennom Elverumsfullmakten regjeringen rett til å handle på Stortingets vegne gjennom krigen.
Regjeringen flyktet videre sammen med kong Haakon VII og kronprins Olav. Den 7. juni 1940 forlot de landet, og ble tatt imot i London. To statsråder satt fram til april 1942 i Stockholm. I London utstedte regjeringen de nødvendige lover for å sikre fortsatt motstand og for å legge veien åpen for rettsoppgjøret etter krigen. Enkelte av dens avgjørelser i den forbindelse har senere blitt kritisert fordi lover ble gitt tilbakevirkende kraft, men disse lovene ble ikke avvist av Stortinget etter krigen.
I London hadde regjeringen de første månedene tilhold ulike steder, før den i november 1940 etablerte seg i et stort leilighetskompleks kalt Kingston House ved Prince Gate, like sør for Hyde Park. Regjeringen og eksil-statsadministrasjonen hadde sitt hovedsete her krigen ut. Kong Haakon benyttet den norske ambassaden i nr. 10 Palace Green, vest for Hyde Park, som sin London-residens, og de fleste statsråd ble avholdt der. Begge steder finnes det i dag minneplaketter utenfor.
Etter krigen
31. mai 1945 kom regjeringen tilbake til Norge, og den 12. juni leverte Nygaardsvold sin avskjedssøknad. Samlingsregjeringen under Einar Gerhardsen tok over den 25. juni.