Beskeland
| Beskeland | |
|---|---|
| Kommune: | Roan kommune |
| Gnr.: | 59 |
| Areal: | 3 000 dekar |
| Postnummer: | 7180 |
Beskeland er en gård i Roan kommune ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom Hellfjorden og Beskelandsfjorden. Gården ligger på sørsida av Ramnen, på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.
Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i Fosen som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.
Beskeland har beiteland omkring gården, og utslåtter på Ramnen. På toppen av Ramnen er det et platå på fleire hundre mål med torvland og slåttemark som vart utnytta i tidligere tider. Disse «herlighetene» hadde mye å si for at Beskeland i gamle dager vart rekna som en verdigfull gård. I dag betyr ikke slike herligheter noe når verdien på gården eller bruka skal fastsettes. Beskeland hadde seter i 1723. Den lå på nordsida av Ramnen, ned mot sjøen. I seterlistene fra 1933 er det oppgitt at seteren lå i Bremvika på nordsida av Ramnen. Den vart nedlagt omkring 1905. Alle bruk hadde dyra i seteren før slåttonna, men etter slåttonna var det bare bnr. 7 som var der et par uker. Samla landskyld for gården i 1647 var 2 spann 1 øre. Ledingen i 1624 var 1/2 spann 5 mk. smør og 1 våg mjøl. Rekna etter størrelsen på landskylda var Beskeland i 1661 på 9. plass av gårdene i Bjørnør. Dette tyder på at etter den tids vurdering var Beskeland en god gård. I 1825 hadde Beskeland falt ned til 35. plass, og i 1890 var gården 36. plass. Det må være de spesielle rettigheter og herligheter med slåtteland som var høgt skyldsatt i gamle dager, men som etter kvart vart rekna som mindre verdifulle.
Eiere i eldre tider
De første brukere på Beskeland som vi kjenner namna på, er Torberg og Jon i 1520. I 1533 heter brukerne Jon og Knud. Haldor, Margrethe og Per dreng betalte skipsskatt i 1557/59. I eldre tider var det vanligvis to brukere på gården. I tida 1657-1671 og etter 1705 var det stort sett tre brukere som brukte gården sammen eller hadde hver sin part som de brukte. Fisket har betydd mye på Beskeland slik som for de fleste gårder i Roan. I 1533 er det nemnt at bøndene på Beskeland rodde fiske fra Vedøya. Jon hadde seksring,og Knut hadde færing.
Beskeland var en gård som tilhørte Reins klostergods. Det var i 1647 2 spann som lå under godset, og så hadde sognepresten i Bjørnør 1 øre. Fra 1708 er Johan Pedersen Holte eier av disse 2 spann. I arveskiftet etter enka til Holte på Strand i Osen 1734, vart det Maren Marie Holte som vart eier. Ho var gift med Peter A. Kolderup på Holla i Hemne. Ved auksjonen i Kolderups dødsbo 25.5.1754, fikk leilendingene på Beskeland kjøpe brukspartene sine. Ved dette kjøpet overtok Ole Taraldsen 1 spann, og fikk bygsel over 1 spann 12 mkl. Dette er halve Beskeland. Isak Olsen og Tarald Olsen d.e. overtok en fjerdepart hver.
Brukerne på Beskeland vart altså sjøleiere 1754. Ved denne tid var det på de fleste gårder leilendinger. På Sumstad gikk det enno om lag 70 år før brukerne fikk kjøpt sine parter. Slik lå Beskelandsbøndene godt an i å bli "herre i eget hus". I den siste del av leilendingstida, var fordelingen mellom brukerne stort sett slik at den eine parten var halvdelen av gården, og at den andre halvdel var delt mellom to andre brukere. Dette mønster i oppdelingen gjelder i 1754 da brukerne kjøpte gården. Etter at det vart sjøleiere, tok oppdelingen til for alvor. Gården, eller brukspartene, var ofte den største verdi ved arveskifter, og gårdsbruket vart delt på samme måte som buskap og sildegarn. Vanligvis greidde den som overtok drifta å løyse ut de andre arvingene, men det hente også at arveparter "kom på villspor." De opprinnelige bruksparter endra dermed verdi seg imellom.
Det er ikke på mange gårder det er så vanskelig å holde orden på de ulike bruksparter og deres innbyrdes skyldverdi, som det er for Beskeland. Der skjedde det mange forandringer i de første 70 år bruka er ført i panteregistret. I fem arveskifter på Beskeland i tida 1757-1812, oppstod i alt om lag 32 arveparter. Disse partene er delvis nokså små. Partene vart ikke utskilt i terrenget, men var eierdeler som en eller annen måtte innløyse. Panteregistret gir ingen oversikt over innløsningene, så en får anta at den som overtok bruket for det meste innløste arvepartene og vart eiere. Men likevel er det så vanskelig å holde oversikten over de enkelte parter at også panteregistret har gitt opp å rekonstruere brukspartene som snart fikk Lnr. 107, 108, 109 og 110. I allefall går tre av disse fjerdedeler inn i det som blir registrert med liten a, b og c. Dertil er i 1826 brukspartene registrert under stor A, B, C og D. Partene i 1826 avviker i størrelse fra det som var utgangspungtet, og det er en vanskelig oppgave å rekonstruere alle endringene. I 1826 hadde Marcus Nilsen 2 øre 18 mkl., Ole Nilsen 18 mkl., Tarald 1 øre 4 mkl. og Peder Taraldsen 2 øre 8mkl. Dette blir til sammen 2 spann og 1 øre, og det stemmer med skyldverdien for Beskeland 1647. No er også sogneprestens part innrekna, uten at panteregistret viser når brukerne kjøpte denne parten.
Omkring 1865 var Beskeland delt i fem bruk og én husmannsplass, og det tok til å bli trangt i det gamle tunet. Alle husa lå i tunet som ikke var større enn omlag 2 da. Utskiftninga vart ferdig 1866, og tre av bruka måtte flytte husa til nye tomter. Det vart ikke så langt å flytte for noen. Det var bnr. 5 og 6 som slapp å flytte. I denne tid var det eine bruket, Lnr. 107, større enn de andre, men dette bruket vart delt i to i 1890 til bnr. 1 og 7. Dermed var det seks bruksparter utenom Buavika. Seinere er fleire bruksparter slått sammen igjen. I våre dager er det tre bruk..
Kilde
- Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. ISBN 82-992891-2-2