Forside:Roan

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: FrøyaHeimHitraIndre FosenOsenØrlandÅfjord
TIDLIGERE KOMMUNE: BjugnHalsaHemneRoanSnillfjord

Om Roan
1632 Roan komm.png
Roan kommune var en kystkommune i Trøndelag fylke. Den grensa mot Osen i nord, Namdalseid i øst og Åfjord i sør. Kommunen hadde navn etter administrasjonssenteret Roan. Kommunen ble etablert i 1892, da Bjørnør ble delt i tre. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Roan 1. januar 2020 innlemma i Åfjord kommune.

Husdyrbruk og annet landbruk samt fiske var de viktigste næringsveiene, med opp mot halvparten av arbeidsstokken sysselsatt i primærnæringene. Det var også en del fiskeoppdrett og noe bygge- og anleggsvirksomhet, men lite industri. Etter andre verdenskrig gikk folketallet en del ned. I tiårsperioden 1996-2006 hadde Roan en negativ befolkningsvekst på 7,7 %.

Det meste av bosetningen i tidligere Roan kommune ligger på strandflata ved fjorden, i Hoffstaddalen og i tettbebyggelsen Bessaker. Med unntak av Brandsøya er øyene fraflytta.

Roans kommunevåpen var i blått tre sølv oppflygende terner, som symboliserer kysten og dens fugleliv.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kuløya er ein holme rett nordvest for Værøya i Roan kommune i Fosen. Holmen er flatvoren og ligg blant fleire andre holmar, der dei største er Nørdstøya i aust, Langholmen i sør og Torkelholmen i vest. Landskapstypen er klassifisert som «annan type kyst/havstrand» (G98). Området, som særleg består av kystlynghei, men som og har ein del tangvollar og berggrunn så vel som ein del næringsrike tjørner, er eit viktig hekkeområde for mange sjøfuglartar, inkludert raudlisteartane nordleg sildemåse, teist og smålom. Artsmangfaldet gjer at holmen og naboområdet blir tillagt nasjonal verdi.   Les mer …

Generalmajor Fleischer ca. 1940
Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i RoanFosen, død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer …

Beskeland
Foto: Andreas Wobig)

Beskeland er en gård i Roan kommune ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom Hellfjorden og Beskelandsfjorden. Gården ligger på sørsida av Ramnen, på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.

Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i Fosen som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom.   Les mer …

Ola Gresset.
Foto: Fra Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931)
Ola Gresset (født 22. desember 1859, død 5. oktober 1952) var en av de mange lærerne fra sin generasjon som gikk Klæbu seminar. Til sist ble han også klokker; først i ValsøyfjordNordmøre og seinere i hovedkirka i Melhus kommune, der han var til han gikk av ved årsskiftet 1922-1923. I 1884 ble han vakt til innsats for avholdssaken, og meldte seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap mens han var lærer i Osen kommune i Sør-Trøndelag.I 1880 hadde han søkt og ble opptatt på Klæbu seminar. Han ble ferdig uteksaminert to år seinere, i 1882 og ble da tilsatt som lærer i Osen i Bjørnør prestegjeld. Her ble han til våren 1887, og samme høst ble han tilsatt som lærer på Otnes skole i Valsøyfjord som ble egen kommune ved fradelingen fra Aure kommune 1. januar 1894. Etter noen tid ble han også klokker ved Otnes kirke. Den lille lærerfamilien ble i Valsøyfjord i ni år, før de flytta til Melhus kommune, der Gresset ble tilsatt som lærer ved Elverhøy skole og som klokker i hovedkirka i Melhus.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 14. august 1954: Utsnitt av omtale av en hundeutstilling i Oslo, med dyrlege Otto Hassel (til venstre) i aksjon.
Otto Emil Hassel (født 2. oktober 1881 i Bjørnør kommune, død 1. januar 1960) var dyrlege. Han var utdannet i København, og virket mesteparten av sitt yrkesaktive liv som privatpraktiserende dyrlege i sentrum av Oslo. Hassel var sønn av gårdbruker og lensmann Anton Hassel (1843-1922) og Willadine (”Dina”), født Kaald (1849-1929). Han var bror av arkitekten Kaspar Hassel (1877-1961).   Les mer …

 
Sjå òg


 
Kategoriar for Roan
ingen underkategorier
 
Andre artiklar