Lokknes kirkegård
Lokknes kirkegård er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren.
De eldste gravminnene har i de siste årene blitt fjernet, med tanke på å rydde plass til flere graver i en kommune med et raskt økende folketall. De eldste gravminnene på kirkegården er fra slutten av 1800-tallet. Dette er marmorplater som ligger på bakken.
Marmorplatene har ofte tilnærmet standariserte mål, litt større enn dagens A4-ark (30 x 42 x 2 cm. tykke). De har en faset kant rundt, som er slipt. Dekoren er enkel med et latinsk kors over tekstfelt og minnetekst. På noen kors er det eføygrener tvunnet rundt korsets midtakse, eller en rose, med stilk og torner. Dette symboliserer ofte det evige liv og Jesus sine fem sår på korset (rosen). Dekoren og teksten ble oftest malt svart, og sjeldnere i gull. Marmorplatene var rimelige gravminner for folk flest. De har vart i mer enn 100 år. Marmor som materiale er utsatt for forurensing da den tåler dårlig forsuring. Men er lett og vedlikeholde, da man kan benytte seg av et mildt vaskemiddel uten syrer (anbefaler å høre med fagfolk om vedlikehold av gravminner). Disse er det noen få av på Lokknes kirkegård. Desverre har noen blitt brukket da man har kjørt med traktor der.
Gravminner i sement er det noen av på kirkegården. På Frøya og i nabokommunen Hitra var det agenter som solgte gravminner fra en katalog. Utvalget var begrenset og det ble da mange like gravminner. Gravminner i sement ble laget i egne former, beregnet for masseproduksjon. Dette var rimelige gravminner, og ble laget i mellomkrigstidens Norge. Selve gravminnet var da i semnt, med en innfelt marmorplate eller en glassplate malt svart. Teksten ble da skrevet på marmorplaten, eller glassplaten, for så å bli festet i etterkant. Dekoren på disse gravminnene er enkel, med bladranker i ytterkant preget i sementen. Noen har pålimte blomster utenpå, da er korsblomster mye brukt. På de større gravminnene i sement kan dekoren være både i tekst preget inn i sementrammen og på glasset. Kristusfigurer og engler finnes over tekstfelt, som en egen glassplate. Tekster som er blitt preget inn i semneten kan være "Fred" eller "Jig giver mine Hender til dig". Glassplatene er utsatt for frostsprenging om fukt kommer mellom sementen og glassplaten. Teksten og fargen holder seg godt gjennom årenes løp.
Et forseggjort gravminne i marmor finnes på stedet. Gravminnet har utskjæringer i marmoren som kan minne om norske utskjæringer i tre. Et latinsk kors er skjært ut, og på flatene mellom korsets akser, finner man disse utskjæringene. Tekstfeltet er nederst på gravminnet.
Galleri
Gravminne i marmor.
Gravminne - marmorplate.
Gravminne i sement.
Kilder og litteratur
- Foss, Johan G.. Sletta kirke 100 år, 1880-1980. Utg. Nord-Frøya menighetsråd. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.