Sigurd Simensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Sigurd Simensen ca 1923
Sigurd Simensen ca 1964

Sigurd Simensen (født i Vestfossen i Buskerud 19. februar 1888 – død i Harstad 27. april 1969), kom i 1918 til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører.

Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda smelteverk, kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.

Fra 1916 startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge og et par dager senere, på Påskelandsmøtet, ble han også innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» Kyrre Grepp, som jo ble valgt.

Harstad

Han kom til Harstad i oktober 1918 i egenskap av å ha blitt valgt til Nord-Norgessekretær for Norges Socialdemokratiske ungdomsforbund (DNAs ungdomsorganisasjon) og Det norske Arbeiderparti med 50% stilling for hver. I 1919 opphørte stillingene og han ble tilsatt som journalist i avisa Folkeviljen, organ for Arbeiderpartiet.

Bortsett fra et kort opphold i Hammerfest som redaktør for Vest-Finmarkens Socialdemokrat, virket han resten av sitt liv i Harstad. Han ble redaktør av Folkeviljen før han etter splittelsen av partiet i 1923, startet avisa Dagens Nyheter våren 1924 (organ for NKP), som han redigerte til den gikk inn i 1931. Kommunistpartiet hadde da også ei avis i Nordland som kom ut i Svolvær; Friheten. Der var det en del turbulens i redaksjonen som Simensen forsøkte å rydde opp i - og han satt da som redaktør med kontorsted i Svolvær og redigerte begge avisene derfra i nær ett år. Friheten gikk inn høsten 1928. Seinere redigerte han også Troms Kommunistblad (Tromsø) og periodevis også Nordland Arbeiderblad etter at den ble flyttet fra Bodø til Narvik.

Revolusjonen i Hammerfest

Under oppholdet i Hammerfest var han «streikegeneral» for en dramatisk streik. For denne episoden (Hammerfestkommunen) ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet». Ved partisplittelsen i 1923 ble Simensen med på stiftelsen av NKP. Siden skulle Simensen bli en ubestridt leder for arbeiderbevegelsen i Harstad og store deler av Troms og Nordre Nordland.

Tilbake i Harstad

Gjennom flere perioder var han reisesekretær i Nordland og Troms kooperative forening, samt at han også var Troms Kooperative forenings styreformann i flere perioder. Hans navn er dessuten uløselig knyttet til stiftelsen av Hermetikkarbeidernes forening i Harstad, som var forløperen til NNN; Norsk Næring og Nytelsesarbeiderforbunds lokalforening. I alle år fra 1924 var han Troms NKPs «første mann» og sto først på partiets liste til Stortingsvalgene.

Tyskerne tar over i Harstad

Da krigen kom til Harstad, hørte man lyden av en masse fly som gikk nordover. Det var okkupasjonstroppene til Finnmark og Troms. Samtidig foregikk en intens forsyning av alle slags tropper som fulgte etter de egentlige besettelsestroppene. Det var administrasjonstropper, SS-tropper, som hadde til oppgave å renske landskapet for politiske motstandere, det var gendarmer, til å holde orden og det var nærmest en uendelig strøm av etappetropper og forsyningstropper, både for krigsmarinen og landtroppene.

13. juni 1940 ankom den første besettelsestroppen til Harstad, men i sine upubliserte memoarer hevder Simensrenat de kom allerede 6. juni, som må være feil, etter som de allierte ikke forlot byen før den 7. juni. Før tyskerne fikk etablert seg ordentlig, gikk kommuneforvaltningen som vanlig, selv om alle var usikre på hva fremtiden ville bringe. Sigurd Simensen, som var formann i bygningsrådet, henvendte seg til departementet med spørsmål om tyskerne var undergitt vanlige reguleringsbestemmelser, da tyskerne straks begynte å bygge slik de ville, uten hensyn til reguleringsbestemmelsene. Departementet svarte at man fikk gjøre det best mulige ut av situasjonen. Bygningsrådet hadde ingen midler til å tvinge tyskerne til å holde seg til reguleringsbestemmelsene, noe de da heller ikke gjorde. Det ble bygd kjøkkenbrakke på skoleplassen og det ble bygd ut i gaten på mange steder. Det var det samme hva man besluttet.

Arrestasjon
En av de første dagene etter at SS-troppene ankom byen, kom de anstigende hjem til Simensens leilighet i Albert Stangnes` hus i St.Olavs gate kl 0500 om morgenen. Det var fem menige, en løytnant og en oberløytnant. Vakter ble satt foran begge inngangene, og ingen fikk komme verken inn eller ut. Sønnen i huset, som hadde inngangsdør like utenfor kjøkkendøren og som kunne tysk, var den første de traff på. Han spurte om familien kunne få noen minutter til å kle på seg. Dette gikk de med på, men etter en kort tids forløp sprengte de seg forbi ham og inn. Simensen hadde nettopp fått buksene på, men var ellers barbent og i bare skjorten. De undersøkte skrivebordskuffene, men fant intet av interesse, så konfererte de med en 1iste de hadde i hånden og forlot huset like plutselig som de var kommet. Familien fikk kledd seg, for de ventet at tyskerne ville komme tilbake. Og ganske riktig, etter en stunds forløp kom alle sammen. Nå måtte han bli med dem i bilen. De kjørte til arresten og satte ham inn i en celle. Han fikk blyant og papir og bedt om å skrive ned historien til NKP i Harstad. Da skal Simensen ha skrevet at partiet var et helt legalt parti som deltok i alle valg, at det ikke var noe stort parti, men at det hadde sine representanter i mange av de kommunale råd og utvalg.

Ingen bistand fra politiet
Simensen søkte å komme i forbindelse med politimesteren og fikk ham i telefonen fra politistasjonen. Kunne det ordnes slik at det i alle fall var en norsk politimann med når tyskerne foretok sine rassiaer? Nei, politimesteren kunne intet gjøre. «Det hele fikk gå som det kunne».

Forhør
Kl 1900 kom de samme: løytnanten og oberløytnanten og tok ham med i bilen, opp til Harstad Arbeidersamfund. «Samfundet» hadde vært opptatt av engelskmennene til kantine og forlystelseshus, så de gikk opp på «læseværelset» i andre etasje, hvor det blant annet var oppbevart et bilde av Lenin. Dette makulerte de og kastet det likegyldig inn i bilen. Da de fikk se pianoet, begynte løytnanten å synge «Internasjonalen», mens han pekte på pianoet. Simensen skal da ha ristet på hodet og svingt med armene for å illudere dansemusikk. Like plutselig som det hele begynte, gjorde tyskerne tegn om at han kunne gå.

Ny situasjon
Nokså overrasket gikk han hjem, men var selvsagt klar over at det ikke ville være slutt med dette. Og ganske riktig, han ble uten videre gjort kjent med at han var satt utenfor alle kommunale instanser og at han ikke måtte møte noen steder. Slik ble Sigurd Simensen den første i Harstad som ble satt utenfor, men det gikk ikke så lenge før alle gamle partier ble forbudt, og da ble jo alle satt utenfor.

Husarrest og tvangsarbeid Under hele okkupasjonstiden hadde Simensen husarrest i Harstad, men han fikk arbeide for tyskerne; han ble med på byggingen av Banak flyplass i Finnmark. Arbeidet besto i å legge doble rørgater i to meters dybde rundt hele flyplassen, pga frostskadene som ellers kunne oppstå i det tundralignende landskapet. Grøftene ble gravd med hakke og spade av tildels helt ukvalifiserte folk, med de forskjelligste livserfaringer. Også i de perioder av året han var der, virket han som en tillitsmann for arbeiderne som i større og mindre grad var "utskrevet" til jobben.

Harstads rådmann og ordfører

I 194647 var han byens ordfører, da hadde han sittet i kommunestyret fra 1926 og det fortsatte han med til ut på 1950-tallet. Men han var også byens rådmann i to perioder på til sammen ett år. Han nøt stor respekt også blant sine politiske motstandere.

Publikasjoner

  • Direkte Aktion : smaa vink ved benyttelse av de nye midler Kristiania 1917
  • Harstad gjennom femti år: 1903-1953 / utgitt av Harstad kommune ; etter manuskript av S. Simensen, Oslo 1953

Innhold i boka «Harstad gjennom 50 år»

Navn på kapittel + sidetall:

Kilder

Referanse