Sletten skole (Klæbu)
Sletten skole lå like ved gården Halset i Klæbu kommune, på platået der Klæbu seminar, Blindeskolen og Klæbu pleiehjem senere lå. Sletten skole ble bygget som øvelsesskole for studentene ved Klæbu seminar. Klæbu var derfor tidlig ute i Norge med å gå fra omgangsskole til stedfast skole. Mye av dette skyldtes at Sletten skole ble bygget for at studentene skulle ha et sted å praktisere sitt yrke.
Klæbu seminar fikk bevilgning til bygging av seminaret i 1840. Skolebygget ble reist i 1843, og var innflyttingsklart samme år. Fra første dag hadde seminaret øvelsesskole, slik at seminaristene kunne praktisere sine kunnskaper. Det var lovbestemt at ethvert seminarium skulle ha en øvelsesskole.
Skolen ble fra første stund kalt Sletten. Mange av bygdas menn var i tvil om dette med fastskole, selv om Klæbu seminar ga Klæbu en slik bygning. Bare 8 % av landets skolebarn gikk på en fastskole i 1840, så ut fra det kan man forstå at det var en viss uvilje i bygda til dette. Klæbu kommune var en av de første kommunene som fikk fastskole i landet. Elevtallet derimot kunne variere mye i de første årene, så mye at undervisningen av seminaristene var vanskelig å gjennomføre. Dette henger igjen sammen med at mange barn den gangen var arbeidskraft og trengtes hjemme på gården. Skolegang ble sett på som litt unødvendig når det hastet med å få gjøremål unnagjort.
Elevantallet på Sletten skole 1901-05
- 1901: 22 gutter, 23 piker, 45 elever.
- 1902: 26 gutter, 17 piker, 43 elever.
- 1903: 28 gutter, 17 piker, 45 elever.
- 1904: 26 gutter, 17 piker, 43 elever.
- 1905: 26 gutter, 17 piker, 43 elever.
Skolesøkning og forsømmelser på Sletten skole 1901-05
- 1901: 4650 skoledager, 273 forsømte, 6 uten gyldig grunn.
- 1902: 3870 skoledager, 264 forsømte, 7 uten gyldig grunn.
- 1903: 4570 skoledager, 269 forsømte, 8 uten gyldig grunn.
- 1904: 3878 skoledager, 264 forsømte, 7 uten gyldig grunn.
- 1905: 3870 skoledager, 253 forsømte, 14 uten gyldig grunn.
Undervisning og lærebøker
- Kristendomskundskab: 3,5 time småskolen, 3,5 time i storskolen
- Norsk, skr. og munt.: 5 timer småskolen , 4 timer storskolen
- Regning: 2 timer småskolen, 3 timer storskolen
- Geografi 1 time storskolen
- Historie 1,5 time anskuelses- 1 time storskolen
- Naturkundskab undervisning 1 time storskolen
- Skrivning 2 timer småskolen, 1,5 time storskolen
- Sang 1 time småskolen, 1 time storskolen
- Haandarbeide 1 time storskolen
- Tegning 0,5 time storskolen
- Gymnastik 0,5 time storskolen
Småskolen hadde 15 timers skoleuke, og storskolen hadde 18 timer.
Lærebøker
Lærebøker som ble brukt på Rønningen skole (Sletten?) var:
- Kristendomskundskap: Klavenes forklaring, Fjørtofts og Vogts bibelhistorier.
- Norsk: Rolfsens læsebog; Klykkens grammatik.
- Regning: Nikolaisen's regnebøger.
- Geografi: Horn's lærebog for folkeskolen.
- Historie: Jensen's norgeshistorie.
- Naturkundskab: Berg og Lindens lærebog.
- Skriving: Heike & Danilesens skrivebøger.
- Sang: Seip's visebog; Landstads salmebog.
- Tegning: Beyer's tegnebog for folkeskolen.
Kilder og litteratur
- Eidstu, Klara: «Beretning om Klæbu folkeskole 1901-05», i Klæbu historielags årskrift 2001.
- Sivertsen, Birger: Klæbu seminar, 2001.