Andreas S. Oksvold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap

Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag.

Sparbu i krig og fred

Han ble født på en husmannsplass under Oksvoll i Sparbu, av foreldre Sakarias Oksvold og Marta Larsdatter Haugdal. Far Sakarias kom utenbygds fra – som dreng til Oksvoll og mor Marta fra Haugdal var visstnok kommet et par år tidligere som taus. De to slo seg i lag og fikk etter hvert kjøpt Høgsveet, en etter måten klassisk husmannsplass under Oksvoll. Det kom etter hvert to jenter og en gutt før Andreas ble født 22. mars 1862. Da så ufreden kom ute i Europa, ved at en prøyssisk-østerriksk styrke på 60 000 mann gikk over grensa og inn i Slesvig, ble det starten på en ny krig mellom Preussen og Danmark som siden er kalt andre slesvigske krig. Etter som Norge da var en del av Danmark, ble også norske styrker mobilisert. Slik gikk det da til at far Sakarias, som var innrullert i Sparboeske eskadron måtte møte til krigstjeneste 9. mai 1864. Dette gikk ikke bedre enn at den sterkt astmatiske husmannen avgikk ved døden 20. juni samme år.

Nå var gode råd dyre for enka som satt igjen med to små guttebarn på Høgsveet. De to eldre pikebarna var allerede døde. Kårmann Jørgen Oksvold var enkemann, og ble nå Martes nye mann. Den nye familien satte bo på Jørnplassen, som de selv rydda. Her vaks de opp brødrene Jon og Andreas, som etter hvert tok navnet Oksvold.

Ungdom

Det var «tak i guta», som de sier i Sparbu. Andreas Oksvold ville i hvert fall ikke bli husmann! Han gikk i stedet på Klæbu seminar, og 20 år gammel, i 1882, ble han uteksaminert. Neste vinter var han huslærer på Lund i Egge. Herfra dro han til Hegra og vikarierte på Hegramo skole. Det var mens han var i Hegra at han traff sin tilkommende; Mette Nilsdatter Trøite. Sin siste lærerstilling hadde han som vikar i Egge. Dette var likevel ikke hva han egentlig ville, og i alle fall ikke særlig lønnsomt. Lærerens lønnsforhold var heller skral på den tiden. De tre følgende åra var han vikarlærer i Hegra og Egge. Dette var likevel ikke hva han egentlig ville. Hvordan det gikk til, vet vi ikke, men han reiste til Vallersund i Bjugn på Fosen, som ikke er mer enn ca. 7 kilometer fra stedet Oksvoll. Kan hende var det en forbindelse mellom sjølfolket på Oksvold i Sparbu og Oksvoll på Fosen. Uansett; her tok han tjeneste som handelsbetjent hos kjøpmann Berg.

Tilbake til røttene

Etter noen år på Fosen kom den unge handelsbetjenten tilbake til Innherred. Nå begynte han hos kjøpmann Carl Vodahl på Sørsia i Steinkjer, som også var sparbygg, men født i 1826. Han hadde starta ut med jekt-trafikk til Troms og Finnmark og derved opparbeidet kapital til større forretninger som også omfattet kai på Nordsia, sagbruksdrift og ekspeditør for Stenkjær dampskibsselskap. I 1887 kom Oksvold i Vodahls tjeneste, og da Eid-byggen Hans Konrad Foosnæs grunnla Indtrøndelagens Dampbåtsamlag ble han ekspeditør for dette selskapet i 1889.

Kooperatøren

I 1891 ble Oksvold bestyrer av Aktie Handelsforeningen Bien som hadde sine lokaler på Nordsida. Da overtok han etter en annen totalavholdsmann; Johan Petter Tønne, som gikk til en lignende post ved Bikuben i Trondheim. Her arbeidet han sammen med betjent Kristian Fridtjof Hegstad som ble hans etterfølger da han sluttet ved nyttårsleite i 1895. I denne perioden, (1884-1891), var han også ansatt ved Dampskipsekspedisjonen.

Egen næringsvirksomhet

Annonsen i Avisa Mjølner 23. oktober 1899 bekrefter «skilsmissen» mellom Hermannsen og Oksvold
Foto: thumb

Hva det var som drev ham vet vi ikke noe om, men det ble altså til at han slutta på Bien. I mai 1895 finner vi ham som kompanjong med R. Hermannsen, eller Karl Robert Hermannsen som var hans fulle navn. Hermannsen hadde allerede i desember 1887 startet handel sammen med Albert Langlie under firmanavnet Hermannsen & Co i Erik Moes lokaler, som langt seinere ble til Langlies Hotell. Da dette kompaniskapet opphørte i 1889 starta Hermannsen egen butikk i Reitlogården som han drev til i 1894. Da – i mai 1895 ble det så startet ny handelsvirksomhet i Muus/Thorsen-gården på Sørsida under firmanavnet Hermannsen & Oksvold. Dette skal ha vært en velassortert forretning i gammel stil som omfattet kolonialvarer, jernvarer, fargehandel, glass og stentøy samt kortevarer. Den store bybrannen i 1900 tok imidlertid med seg både Thorsen-gården og butikken til firma Hermannsen & Oksvold. Med det opphørte også dette kompaniskapet. Hermannsen bygde ny gård, mens Oksvold fortsatte sin egen gård i Østre Nygade 188, som sto vis a vis Arbeidersamfundet, og som så vidt berget for bybrannen. Her handlet Oksvold til i 1906.

Bankmannen

Da O. A. Sæther gikk av som kasserer i Stod og Stenkjær Sparebank i 1906 var det Andreas Sakariassen Oksvold som ble bankens nye kasserer. Han var da nyss ferdig med sin periode på Stortinget, og han så nok også at forretningen hadde lidd mer enn godt var mens han var i Kristiania.

Familiemannen

Folketellingen i Steinkjer for 1900 avslører at Andreas S. og fru Mette Gurine, som Oksvold hadde henta fra Hegra fikk datteren Marta i 1891, Sigurd i 1893, Nanna i 1895 og Eva i 1897. Det framgår også at frøken Oline Hansen fra Sparbu var husets tjenestepike samt at Einar Kippe født 1880 i Egge, og som var «betjent ved kolonial og jernvareforretning», også bodde sammen med familien. Dertil kom at den 27 år gamle kontorbetjent ved lensmannskontoret; Gustav Richard Strugstad fra Sparbu også residerte i samme husholdning. Kjell Saxvik, som er en slektning av familien, forteller i sin bok om handelsmenn i gamle Steinkjer, at parets fire barn alle «nådde voksen alder».

Da ett av søskenbarna på morsida; Lornts Benjaminsen Hofstad (1859-1933) skulle emigrere til Amerika i mai 1905, var det Oksvold som hjalp og veiledet ham, hans kone og barn. Blod var tykkere enn vann – også den gang.

Politikeren

I sin tid var Oksvold den av Steinkjers kjøpmenn som gjorde seg sterkest gjeldende i det partipolitiske liv. Han var (selvsagt) Venstres mann med mange år som medlem av bystyret (fra 1896) og formannskapet. Fra 1901 var han forlikskommissær, og i perioden 1902-1903 var han også byens ordfører. I denne forbindelse kan det og være av interesse å nevne at folketellingen for 1900 avslører at adjunkt og skolebestyrer ved Stenkjær kommunale høiere almenskole og skoleinspektør for Stenkjær folkeskole, som fra 1910 ble den vel ansette skoledirektør for Troms og Nordland, Tøger Hagemann da bodde i Oksvolds gård med sin familie. Kan hende var heller ikke dette helt tilfeldig, de to ser ut til å ha delt politisk oppfatning, for i 1906 var det Hagemanns tur til å overta ordførerklubba for Venstre i Steinkjer kommune.

I tillegg til den reint lokalpolitiske innsatsen var Oksvold valgmann og ble også valgt til stortingskandidat for Venstre. I perioden 1901-03 møtte han periodevis på Stortinget i egenskap av å være andre varamann, noe som ble sterkt utvidet i 1904-1906 da han var første varamann – og møtte i store deler av perioden da Venstres førstemann i Nordre Trondhjems Amt, sorenskriver for Stjør- og Verdal, Harald Bothner ble statsråd, først i Stockholm og seinere i Justis og Politidepartementet. Oksvold ble da medlem i Landbrukskomiteen fra 1904 og Konstutionskomiteen fra 14. mars 1905.

Avholdsmannen

Knut Saxvik forteller at «Oksvold var sterkt interessert for avholdssaken og en av foregangsmennene for nedleggelsen av brennevinsbolaget i Steinkjer», men han forteller også at det var mens han var huslærer på Lund at han først kom i kontakt med avholdsbevegelsen, da ble han medlem av godtemplarlosjen «Ølver» i Steinkjer. Det store skillet kom imidlertid mens han var i Hegra i 1884, der skal han ha kommet i kontakt med folk fra Det Norske Totalavholdsselskap, som vi vet ikke etablerte seg som forening der før i 1891. Men Enok Berg som allerede i 1879 hadde etablert seg i Lånke, var antagelig den som også påvirket Andreas.

Det var emissæren Ole Kallem som 14. juli 1879 sto bak og stiftet avholdsforeningen som fikk navnet Stenkjær og omegns totalavholdsforening. Naturlig nok var ikke den da bare 17 år gamle Andreas med på det møtet, etter som han jo på det tidspunktet bodde og virket i Jørnplassen under Oksvold i Sparbu. Men vi vet at så snart han var tilbake fra sin «utlendighet» på Fosen, så gikk han med liv og lyst inn i dette laget av Det Norske Totalavholdsselskap. Vi ser at skriftet som Aake O. Verdal laga om totalistenes bevegelse på Innherred i 1915 at Oksvold i alle fall var formann for dette laget i perioder etter 1903. Antagelig har man ikke hatt tilgang på lagsprototkollene fra før 1903, noe som blant annet kan skyldes bybrannen i 1900 da hele Sørsida brant ned.

Vi vet også at han var svært aktiv i det som kom til å hete Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Ikke uten grunn, ser vi at det til da eksisterende overbygg; Trondhjems og omegns totalafholdsforening, utpekte ham til interimsstyrets formann før utskillelsen som fant sted på Steinkjer bedehus i juni 1891. Der ble det slik at han ble den første direkte valgte formann i Inntrøndelagsavdelingen, som på det tidspunkt omfattet mer enn 2800 medlemmer. I første omgang satt han som formann til 1894, i neste periode satt han fra 1896 til 1898, så fra 1899 til 1901, lengste perioden hadde han fra 1909 til 1912. Da sa han plent nei, helsa hadde begynt å svekke ham såpass at verken han eller organisasjonen fant det forsvarlig å fortsette. Men han som overtok etter ham var heller ingen smågut; Aake O. Verdal fra Inderøy ble formann i fylkeslaget fra 1913 til 1915. Men i mellomtida var altså Oksvold blitt så dårlig at han døde, den 2. september 1914, vel 52 år gammel.

Attesten han fikk fra lagsfrender og kollegaer lød på hjertelag og sterk vilje, ansvarsbevissthet og at han var arbeidsom. Dyktig og grundig var han både som møteleder, familiemann og venn.

I forbindelse med et stort avholdsstevne på olsokdagen i 1917 avduket vennene en minnestein over ham på Steinkjer.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Andreas_S._Oksvold&oldid=2391130»