Engebret Hougen
Engebret Knutsen Hougen (født 27. desember 1826 i Sel i Oppland, død 28. februar 1891 i Tønsberg) var skolemann, redaktør og bygdemålsdikter. Han arbeidet som lærer og skolebestyrer i Fredrikstad og på Nes i Hedmark, før han ble skolebestyrer i Tønsberg i 1859. Som skolemann var Hougen blant de ledende grundtvigianerne i striden for norsk folkeopplysning.
Familie
Engebret Hougen var sønn av bonde og underoffiser Knut Paulsson To (1787-1871) og Mari Friksdotter Hougen (f. 1796), og ble gift i 1852 med Maren Karine Ellefsen (1828-1907). Han var bror til skolestyrer og kirkesanger Fredrik Knutsen Hougen (1820-1911), farbror til skolemann, embetsmann, politiker og kringkastingsmann Johannes Hougen (1854-1954), farfars far til kunsthistoriker Pål Hougen (1930-2007) og farfars bror til jurist og kringkastingsmann Julius Hougen (1906-1993).
Liv og virke
Hougen vokste opp på garden Haugen på Sel. I 1844 begynte han på Klæbu seminar, og i 1846 ble Hougen tilsatt som lærer ved Fredrikstad Borger- og Realskole. Denne stillingen hadde han til 1855, da han ble bestyrer ved Nes høiere almueskole på Hedmark.
Etter fire år der i Hedmark flyttet Hougen til Vestfold og var klokker og bestyrer ved Tønsberg almueskole fra 1859 til sin død.
Som skolemann var Hougen blant de ledende grundtvigianerne i striden for norsk folkeopplysning. I 1860 var han medstifter av Søndre Jarlsbergs lærerforening. I 1866 stiftet han, sammen med Svend Foyn, Tønsbergs Arbeiderforening. Han var redaktør av Tunsbergeren 1867–71 og av Tønsbergs Blad 1880–81. I 1871 ble Hougen medlem av kommisjonen som skulle lage lov for byfolkeskolen.
Hougen begynte tidlig å skrive dikt, og som bygdemålsdikter ble diktene hans publisert i en rekke aviser. Blant hans mest kjente dikt er Afskje mæ' Høvringen ('Sjaa Sole paa Anaripigg'), skrevet i 1845 i Klæbu, som kom med i Landstads Norske Folkeviser (1853).
På begynnelsen av 1840-tallet skal Hougen ha møtt Peter Christen Asbjørnsen i Sel, og fortalt eventyrsamleren en rekke sagn og eventyr, blant annet om Per Gynt, opphavet til Ibsens Peer Gynt.
Ved folketellingen for 1865 er Hougen registret sammen med kone og fem barn på adressen Nordre Torv 78 i Tønsberg.
Ettermæle
Ved Hougens begravelse fra Tønsberg domkirke 6. mars 1891, sa prost J. Ellingsen blant annet (hentet fra en publikasjon om Hougen og hans ettermæle, utgitt året etter hans død):
| Der greb os alle en stærk følelse af et tab, vi havde lidt, da budskabet om skolebestyrer Hougens død saa uventet bredte sig du blant os. … Hans liv, kan vi sige, herandt i Folkeskolen. Ligefra sin tidligste ungdom var han knyttet til den, og han viede den alle sine evner, sin store arbeidskraft, sine kundskaber og fremfor alt sin varme kjærlighed. … Han var ganske vist særlig anlagt og udrusetet for dette livskald, ikke alene i retning af at meddele kundskab, men ogsaa i at ordne, lede og styre et større skoleværk. | ||
Engebret Hougen er gravlagt på Tønsberg gamle kirkegård.
Bibliografi
- Sæterliv. En cyclus sange i Vaagemaal, 1855.
- Digte, udgivne efter Forfatterens Død, 1891.
Kilder og referanser
- Arnfinn Eggen om Engebret Hougen i Norsk biografisk leksikon.
- Bibliografi på nettstedet Forfatternett Oppland (Kulturnett Oppland)
- Engebret Hougens ettermæle, publikasjon utgitt i Sandefjord i 1892
- Folketellingen for Tønsbrg 1865
- Engebret Hougen i Historisk befolkningsregister.
- Sverre Mørkhagen: Peer Gynt, historie, sagn og "forbandet Digt", Cappelen 1997.