Forside:Hedmark fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen • Trysil og Engerdal
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange • Kongsvinger • Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Elverum • Trysil • Åmot • Stor-Elvdal • Engerdal • Rendalen • Tolga • Os • Tynset • Alvdal • Folldal

Om Hedmark fylke
04 Hedmark vapen.png
Hedmark er et fylkeØstlandet. Det grenser til Sør-Trøndelag i nord, Oppland i vest, Akershus i sør og til riksgrensen mot Sverige i øst. Administrasjonssenteret er Hamar. Fylket ble opprettet i 1919, da Hedemarkens amt ble omdefinert til et fylke. Amtets historie går tilbake til 1781, da det ble skilt ut fra Oplandenes amt. Fylkesvåpenet viser tre opprette barkespader, som symboliserer betydningen av skogbruket for fylket. Hedmark har fire distrikter: Hedmarken, Glåmdalen, Sør-Østerdal og Nord-Østerdal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.
Foto: Øyvind Holmstad (2012)
Hovelsrud er en gard på HelgøyaNes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved Mjøsa og rett vest for nabogarden Hovinsholm. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til Mariakirkas omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under Hovinsholmgodset til Jens Bjelke. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant Jacob Hoel. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya. Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951. Navnet kommer av norrønt Hávarðsruð, av mannsnavnet Hávarðr (Håvard).   Les mer …

Emil Nordby.
Foto: Normann (1952)

Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken IdealHamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ligger nå. Flatbrødproduksjonen ble seinere flytta til Ottestad i Stange kommune. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad, ikke langt fra flatbrødfabrikken, er oppkalt etter han. Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.

Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikkKapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:

Sitat Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går. Sitat
  Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Brumunddal sett fra vest.
Foto: Mahlum (2007)
Brumunddal, lokalt kjent som «Dala», er et tettsted i Ringsaker kommune, bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva Brumunda, som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom Veldre i Ringsaker og Vang, senere Furnes. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs Kvernveita, et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at Dovrebanen ble åpnet fra Hamar til Tretten i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og Nes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også Europaveg 6 blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, og Brumunddal kirke ble innviet i 1965. Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er Globus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd.   Les mer …

Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790).
Ole Olsen Evenstad (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet.   Les mer …

Reidar W. Halvorsen, avbilda i 1958.
Foto: Normann/Hedmarksmuseet
Reidar Windju Halvorsen (født 20. januar 1884 i Ringsaker, død samme sted 13. april 1969) var lensmann i Ringsaker i mer enn 30 år, og han var i over 50 år engasjert i mange typer av samfunnsbyggende arbeid på lokalt og regionalt plan. Særlig markerte han seg som styreleder i Moelven Brug AS, som stifter av Ringsaker Privatbank AS og som representant for partiet Høyre i Ringsaker kommunestyre. I 1954 ble Reidar Windju Halvorsen slått til ridder av St. Olavs Orden. Sønnen Kjeld Halvorsen ble også lensmann i Ringsaker kommune, og som sin far og bestefar satt han en rekke år i ulike styreverv i Moelven Brug.   Les mer …

Hedmark krets av Røde Kors har møte på Høyvang.
Foto: Normann/Hedmarksmuseet
Høyvang (Høyvangvegen 95) er et forsamlinghus på Vang i Hamar kommune. Det ble bygd i 1884 og har fram til våre dager vært et sosialt møtested og tyngdepunkt for organisasjonslivet på Vang, hovedsakelig det borgerlig orienterte organisasjonslivet. Fra byggingen til 1923 var det den lokale grunnlovsforeninga som eide huset, og etter det tok bondelaget i bygda over. Disse rådde over huset fram til 1980-tallet, da Vang kommune overtok eierskapet. Høyvang het til å begynne med Vangs Grundlovsforenings Forsamlingshus paa Nashoug, etter garden Nashaug, som tomta ble skilt ut fra. På folkemunne ble det kalt Nasuhuset. Huset ble bygd i 1884 av Vangs Grundlovsforening, og grunnen ble formelt avstått av gardbrukerne på Nashaug den 31. januar 1887. Formålet med huset var å skulle «... tjene som Forsamlingslokale for Grundlovsforeningen, men ved siden deraf også til religiøse Foredrag og til veldedige øyemed efter Bestyrelsens nærmere Bestemmelse». En av initiativtakerne var oppsitteren på Ålstad gard. Vangs Grundlovsforening var ei av de 174 grunnlovsforeningene som samme år gikk sammen om å danne Høyre.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Hedmark fylke/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hedmark fylke
 
Andre artikler