Forside:Hedmark fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen • Trysil og Engerdal
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange • Kongsvinger • Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Elverum • Trysil • Åmot • Stor-Elvdal • Engerdal • Rendalen • Tolga • Os • Tynset • Alvdal • Folldal

Om Hedmark fylke
04 Hedmark vapen.png
Hedmark er et fylkeØstlandet. Det grenser til Trøndelag i nord, Oppland i vest, Akershus i sør og til riksgrensen mot Sverige i øst. Administrasjonssenteret er Hamar. Fylket ble opprettet i 1919, da Hedemarkens amt ble omdefinert til et fylke. Amtets historie går tilbake til 1781, da det ble skilt ut fra Oplandenes amt. Fylkesvåpenet viser tre opprette barkespader, som symboliserer betydningen av skogbruket for fylket. Hedmark har fire distrikter: Hedmarken, Glåmdalen, Sør-Østerdal og Nord-Østerdal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Niolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.
Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til sin død. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå StorerødHvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …

Ole Olsen Aaset.
Foto: Ukjent kunstnar.
Ole Olsen Aaset (fødd i Åmot, Hedmark 25. mars 1767, død same stad 22. mai 1825) var storbonde og skogeigar, forretningsdrivande og stortingsmann. Næringsverksemda var mangfaldig, og inkluderte trelasthandel, skipsfart, landhandleri og meir til. Han hadde eit vidt forgreina forretningsmessig, vennskapeleg og politisk kontaktnett til borgarskap og storbønder over store delar av Søraustlandet. Som politikar tilhøyrde han den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget i 1821 og 1822, i krinsen rundt Jacob Hoel. Han hadde også lenge før 1814 og stortingspolitikken synt stort samfunnsengasjement og aksjonsvilje.   Les mer …

Emil Nordby.
Foto: Normann (1952)

Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken IdealHamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ligger nå. Flatbrødproduksjonen ble seinere flytta til Ottestad i Stange kommune. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad, ikke langt fra flatbrødfabrikken, er oppkalt etter han. Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.

Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikkKapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:

Sitat Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går. Sitat
  Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Moelven Brug AS i 1899
Foto: Ukjent
Moelven Brug AS var en bedrift innen treindustrien som ble stiftet 24. juli 1899. Bak stiftelsen sto en gruppe investorer fra Ringsaker. Moelven Brug drev fra starten en allsidig produksjon av trevarer, men spesialiserte seg på tilvirkning av oljekokte hjul av ulike dimensjoner, særlig til landbruksredskaper, men også til andre typer av transportformål. Etter 1950 ble produksjonen sterkt lagt om, og bedriften spesialiserte seg på bygg- og boligproduksjon. I 1987 ble selskapet omorganisert og Moelven Brug ble morselskap i et større konsern, Moelven Industrier AS.   Les mer …

Christian Emil Stoud Platou.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923.
Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte HøyreStortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer …

Halvor Hoel på sine eldre dager. Teikning utført av ein soneson.

Halvor Hoel (fødd på NesHedmarken 4. februar 1766, død same stad 5. mars 1852) var gardbrukar på Hol, ein av dei største gardane på Nes. Mest er han kjend som politisk agitator og leiar for bondeaksjonane i 1818. Han var ein omstridd person i samtida og omdiskutert i ettertid. Det botnar både i hans politiske haldningar og aksjonisme, og i hans til dels stormfulle og ukonvensjonelle privatliv.

Halvor Hoel var ugift, men hadde tre søner med to ulike kvinner. Med Guri Gudmundsdotter fekk han Nils (fødd 1800) og Ole (fødd 1804), same år fekk han sonen Lars med Marte Nilsdotter. Både dei to kvinnene og sønene budde på Hol. Halvor Hoel lyste sønene i kull og kjønn (erkjente dei som rette søner og gav dei dermed arverett på linje med born fødde i ekteskap), og Nils vart eigar av Hoel-garden etter faren sin.   Les mer …

Ivar Sæter.
Foto: ukjent.
Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Hedmark fylke/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hedmark fylke
 
Andre artikler