Forside:Nord-Odal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Nord-Odal kommune
0418 Nord-Odal komm.png
Nord-Odal kommune ligger i Hedmark fylke, nærmere bestemt i Odalen i Glåmdalen. Innlandskommunen ble til i forbindelse med formannskapslovene av 1837, men som enhet stammer Nord-Odal fra 1819, da landskapet Odalen ble delt i herredene Nordre og Søndre Odalen. Kommunen har beholdt de samme grensene like til i dag, uten sammenslåinger eller fradelinger. Kommuneadministrasjonen holder til i tettstedet Sand, og grendene Mo og Knapper er de to andre tettstedene i kommunen. I øst grenser den mot Åsnes og Grue, i nord mot Stange, i vest mot Eidsvoll i Akershus og i syd mot Sør-Odal og Nes i Akershus. Kommunevåpenet viser tydelig til en av kommunens næringsveier, skogbruk, med de to tømmersaksene. Tømmersaksen (Gravliesaksa) er utviklet av Nell Gravlie (1897-1980) fra Sand og mønsterbeskyttet siden 1928. Det gamle industriområdet Sandsfossen er kommunens tusenårssted.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Jon Lunke fotografert før første verdenskrig.
Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915).
Jon Halvorsen Lunke (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu.   Les mer …

Sigurd Hoel fotografert rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947). Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og Elise Dorthea Nilsen (1853–1927). Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – Nic Waal - ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst.   Les mer …

Gudrun Haug Hovden (født 22. april 1919 i Mo i Nord-Odal, død 25. august 2016) arbeidde i 39 år som lærer ved Grorud skole i Oslo. Hun jobba noen år som hushjelp i Oslo og Asker, og begynte deretter å studere. Gudrun Haug Hovden gikk på Ringsaker fylkesskole og tok deretter eksamen ved Elverum lærerskole (1946). Etter å tatt tilleggsutdanning ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo begynte hun i 1947 som lærer ved Grorud skole, der hun arbeidde til hun gikk av med pensjon i 1986. Året etter ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Honoratus Halling (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på kristen-konservativt grunnlag, og dermed blant Marcus Thranes mest iherdige motstandere. Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907).   Les mer …

Odalslaget er et av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1926. Foreningen ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Kontaktperson pr. 2014 er Svein Kristoffersen. Margit Bjørnstad, en av stifterne, så laget som «et sted hvor vi kunne treffe odølinger, høre odalsprat, føle oss hjemme blant sambygdinger, ha det 'hugalt' på odalsvis». I likhet med de fleste andre innflytterne fra breibygdene på Østlandet sto odølingene utafor Noregs Ungdomslag, som hadde mål- og edruskapspolitikk som fanesaker. Til Odalslagets første sankthansfest ble det kjøpt inn øl, og medlemmene dansa på ei bordtomt i Sorgenfrigata til langt ut på morrakvisten!   Les mer …

 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Nord-Odal kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nord-Odal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler