Forside:Ringsaker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Ringsaker kommune
0412 Ringsaker komm.png
Ringsaker kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Stange kommune, Hamar kommune og Åmot kommune i øst, Stor-Elvdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune i nord, og Gjøvik kommune og Østre Toten kommune i vest. Kommunen er den største i fylket etter folketall, med 34 151 innbyggere per 2018. Administrasjonssentrum i kommunen er Brumunddal, som hadde 8866 innbyggere i 2008. Av tettsteder foruten Brumunddal har kommunen Moelv og en liten del av Hamar, alle tre har bystatus per 2013. Kommunevåpenet er en sølvfarget elg på rød bakgrunn, og representerer elgjakt. Navnet er opphavlig navnet på prestegarden, siste leddet kommer av -akr og betyr «åker», mens første ledd ringis- er av ukjent opphav.

Ringsaker kommune ble opprettet i 1838 med formannskapslovene, og beholdt sine grenser til 1964, da Nes og Furnes kommuner ble innlemmet i Ringsaker. Nes kommune ble også opprettet i 1838, og omfattet den søndre delen av Nes-halvøya og Helgøya. Furnes kommune ble utskilt fra Vang kommune i 1891, og omfattet hele den nåværende kommunen sør for Brumunddal, samt en del av det som nå er Hamar kommune. Hamar kommune fikk dessuten en ytterligere liten del i sørøst i 1992, samme år som Hamar og Vang kommuner ble slått sammen.

Det meste av kommunens areal er fastland, men kommunen omfatter også Helgøya midt i Mjøsa. Områdene ned mot Mjøsa er i all hovedsak forholdsvis flate, og kommunen har landets nest største jordbruksareal. Det er mye korn- og potetproduksjon, og kommunen produserer flest jordbær i landet. Lenger mot nord er det mye åslandskap som er forholdsvis tynt befolket. Kommunens høyeste punkt er Tuva oppe ved grensa til Stor-Elvdal, som når 1090 meter over havet. Mjøsa ligger til sammenlikning på 123 meter over havet.

Dovrebanen går gjennom kommunen fra Jessnes i sør til kommunegrensa mot Lillehammer i nord, med stoppesteder på Brumunddal og på Moelv. Europavei 6 kommer inn i kommunen ved Arnkvern, og går likeledes forbi Brumunddal og Moelv før den via Mjøsbrua går inn i Gjøvik kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den gamle Framnesbrua i 1986.
Framnesbrua i Ringsaker kommune krysser Furnesfjorden, en arm av Mjøsa, ved Botsenden. Brua forbinder Neshalvøya med Brumunddal-området. Den første Framnesbrua ble påbegynt i 1927 og åpna i 1932, med et spenn på 150 meter, to 21 meter høge tårn og en kjørebredde på 4,5 meter. Brua var en viktig årsak til at Brumunddal ble handels- og servicesentrum for Nes. I 1989 ble det bygd ei ny Framnesbru.   Les mer …

Julie Alfstad deler ut diplomer etter avslutta svømmekurs i Pellervika i Brumunddal i 1967.
Foto: Magne Lilleøen/Hedmarksmuseet

Julie Alfstad (født Almerud 14. mai 1926, død 21. november 2003) var kroppsøvingslærer, turninstruktør og svømmelærer. Alfstad, også kjent som «Svømme-Julie», lærte flere tusen barn i Mjøsområdet å svømme gjennom de mange kursa hun holdt i etterkrigstida.

På hjemstedet Brumunddal hadde Alfstad svømmekurs i mange år. Kursa, som ble holdt i blant annet Kvernveita (nedafor Streket) og i Pellervika, kunne samle 50-60 barn hvert år. I Håjendammen i Østre Toten og tjernet Sillongen i Vestre Toten var det også mange som lærte å svømme av Julie. Aftenposten var i juli 1986 til stede på Sillongen, og meldte at dette var den 40. sommeren som Julie «lærte totningene å klare seg selv i vannet».   Les mer …

Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen.
Johannes Sund Rogneby (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til MjørlundEina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard.   Les mer …

Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)
Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge.   Les mer …

Anton Fjelstad.
Foto: Ukjent

Anton Fjelstad (født 3. februar 1855 i Ringsaker, død 1945) var gardbruker i Ringsaker på Hedmarken. Han overtok slektsgarden Øvre FjelstadRing i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet.

Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Fjelstad satt i styret i Strand Brænderi mellom 1884 og 1912. Fra 1894 var han formann. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på Hynna. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i Åsta-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren Theodor Krogvig.   Les mer …

Halvor Hoel på sine eldre dager. Teikning utført av ein soneson.

Halvor Hoel (fødd på NesHedmarken 4. februar 1766, død same stad 5. mars 1852) var gardbrukar på Hol, ein av dei største gardane på Nes. Mest er han kjend som politisk agitator og leiar for bondeaksjonane i 1818. Han var ein omstridd person i samtida og omdiskutert i ettertid. Det botnar både i hans politiske haldningar og aksjonisme, og i hans til dels stormfulle og ukonvensjonelle privatliv.

Halvor Hoel var ugift, men hadde tre søner med to ulike kvinner. Med Guri Gudmundsdotter fekk han Nils (fødd 1800) og Ole (fødd 1804), same år fekk han sonen Lars med Marte Nilsdotter. Både dei to kvinnene og sønene budde på Hol. Halvor Hoel lyste sønene i kull og kjønn (erkjente dei som rette søner og gav dei dermed arverett på linje med born fødde i ekteskap), og Nils vart eigar av Hoel-garden etter faren sin.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Ringsaker kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Ringsaker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Furnes
ingen underkategorier
Moelv
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Veldre
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler