Forside:Ringsaker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Ringsaker kommune Ringsaker kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Stange kommune, Hamar kommune og Åmot kommune i øst, Stor-Elvdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune i nord, og Gjøvik kommune og Østre Toten kommune i vest. Kommunen er den største i fylket etter folketall, med 34 151 innbyggere per 2018. Administrasjonssentrum i kommunen er Brumunddal, som hadde 8866 innbyggere i 2008. Av tettsteder foruten Brumunddal har kommunen Moelv og en liten del av Hamar, alle tre har bystatus per 2013. Kommunevåpenet er en sølvfarget elg på rød bakgrunn, og representerer elgjakt. Navnet er opphavlig navnet på prestegarden, siste leddet kommer av -akr og betyr «åker», mens første ledd ringis- er av ukjent opphav. Ringsaker kommune ble opprettet i 1838 med formannskapslovene, og beholdt sine grenser til 1964, da Nes og Furnes kommuner ble innlemmet i Ringsaker. Nes kommune ble også opprettet i 1838, og omfattet den søndre delen av Nes-halvøya og Helgøya. Furnes kommune ble utskilt fra Vang kommune i 1891, og omfattet hele den nåværende kommunen sør for Brumunddal, samt en del av det som nå er Hamar kommune. Hamar kommune fikk dessuten en ytterligere liten del i sørøst i 1992, samme år som Hamar og Vang kommuner ble slått sammen. Geografi og turisme Det meste av kommunens areal er fastland, men kommunen omfatter også Helgøya midt i Mjøsa. Områdene ned mot Mjøsa er i all hovedsak forholdsvis flate, og kommunen har landets nest største jordbruksareal. Det er mye korn- og potetproduksjon, og kommunen produserer flest jordbær i landet. Lenger mot nord er det mye åslandskap som er forholdsvis tynt befolket. Kommunens høyeste punkt er Tuva oppe ved grensa til Stor-Elvdal, som når 1090 meter over havet. Mjøsa ligger til sammenlikning på 123 meter over havet. Alf Prøysens navn er uløselig knyttet til kommunen, og på Rudshøgda like sørøst for Moelv befinner museet og opplevelsessenteret Prøysenstua seg. Åstaddalen og Sjusjøen nord i kommunen er svært viktige rekreasjonsområder, og Ringsaker er den kommunen i landet som har flest fritidshytter. På Sjusjøen finnes det i tillegg også hotell, fjellstue og ferieleiligheter. Avstanden er dessuten kort til Nordseter i Lillehammer kommune, hvor satsningen på turisme også har vært betydelig. Traseene for Birkebeinerrittet (sommer) og Birkebeinerrennet (vinter) passerer dessuten Sjusjøen. Kommunikasjoner Dovrebanen går gjennom kommunen fra Jessnes i sør til kommunegrensa mot Lillehammer i nord, med stoppesteder på Brumunddal og på Moelv. Europavei 6 kommer inn i kommunen ved Arnkvern, og går likeledes forbi Brumunddal og Moelv før den via Mjøsbrua går inn i Gjøvik kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten. Foto: Mjøsmuseet Veideristningene langs Mjøsa stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.   Les mer … Furnes historielags logo. Furnes historielag er et historielag i Furnes i Ringsaker kommune på Hedmarken. Laget, som ble stiftet 23. november 1930, er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie. Historielagets lover er revidert og modernisert noen ganger, og styret er utvidet fra fem til sju medlemmer. Laget utgir årboka Minner fra Furnes, som siden 1990 har kommet ut annethvert år. 83 personer meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har medlemstallet ligget rundt 200, og i 2019 hadde Furnes historielag 210 medlemmer. Laget gir ut årboka Minner fra Furnes. Salg av bøker er lagets største inntektskilde. Tidligere har utgivelsen av de fire bygdebøkene vært det viktigste. Både leder i laget Alf Jensen og Toralv Bleken-Nilssen som var i gang med å skrive bygdebok 3, ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdebok 3, gikk tapt.   Les mer … Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre. Foto: Jens Raabes bok En storbygd Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.   Les mer … Wilhelm Andreas Wexelsen Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer … Johs. Mageli Johannes (Johs.) Mageli (født 3. juni 1918 i Øyer, død 25. november 2007 i Ringsaker) var økonom og industrileder. Han vokste opp på garden Mageli på Tretten i Øyer kommune i Gudbrandsdalen. Etter å ha avlagt artium, studerte Mageli ved Norges Handelshøyskole, Bergen, der han ble uteksaminert i 1940. Mageli arbeidet deretter et par år i sagbruksindustrien, før han i 1943 ble ansatt som disponent for Elverum Møbel- og Trevarefabrik AS. Den 1. oktober 1948 overtok Johs. Mageli stillingen som disponent ved AS Moelven Brug i Ringsaker kommune etter Severin Myrbakken. Fra 1965 hadde Mageli tittel av administrerende direktør helt fram til han gikk av ved selskapets generalforsamling i 1979. Fra samme år ble han styreformann i selskapet, et verv han hadde til 1985. Mageli hadde ellers sentrale tillitsverv i bransjeorganisasjoner. Fra 1964 var han dessuten medlem av Ringsaker kommunestyre (Høyre), og han satt i Mjøsbrukomiteen, som ble etablert i 1968.   Les mer … Strand Brænderi rundt 1900. Foto: Kristoffer Horne Strand og Veldre brennerier var de første samvirkeforetaka i norsk jordbruk. Da ringsakerbøndene etablerte Strand og Veldre brennerier i 1843, var de forut for si tid. Dette skjedde hele 13 år før Norges første samvirkemeieri, Rausjødalen andelsmeieri i Tolga, ble stifta. Samvirkebrenneriene i Ringsaker er å betrakte som pionerprosjekter innafor norsk landbruk. Det skal visstnok ha blitt brent brennevin på Hedmarken allerede fra sist på 1500-tallet. Bøndene i Ringsaker hadde derfor lange tradisjoner å bygge på da de gikk sammen om å etablere Strand og Veldre brennerier.   Les mer …		Se også Bibliografi: Ringsaker kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Ringsaker kommune Ringsaker kommune Avisklipp fra Ringsaker Blad ingen underkategorier Brumunddal ingen underkategorier Brøttum ingen underkategorier Furnes ingen underkategorier Moelv ingen underkategorier Nes på Hedmarken ingen underkategorier Næroset ingen underkategorier Veldre ingen underkategorier Vidsyn (hytte i Ringsaker) ingen underkategorier   Andre artikler Brumunddal Bekledningsarbeiderforening Haldis Aasen Brøttum Brøttum Arbeiderlags Kvinnegruppe Arne Bergseng Elise Aabakken Hol (Ringsaker gnr. 606/1) Grefsheim (Ringsaker gnr. 578/1) Kisevegen Kisebrygga Stavsjø skole Tordenborg Østbygda Arbeiderlag (Nes på Hedmarken) Gjestvang (Ringsaker) Agnes Røise (1900–1989) Marit Nordhagen Øistein Nordhagen Mauritz Bakkevik Oskar Olafsen Tande Tjøstolf Bårdsen (lagmann) Bernhard Thorud Nils Halvorsen Hoel Stener Stenersen (1881–1958) Gudmund Stenersen (1863–1934) Hieronymus Heyerdahl (1773–1847) Alv Knutsson Mikael Seborg Alf Prøysens hederspriser Karl Pharo (1863–1943) Ingerid Nilsdotter