Nes på Hedmarken

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Nes i Hedmark)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nessundet, mellom Neshalvøya og Helgøya. Til venstre ser vi brua, som ble innvia i 1957. Bak er Tingnes med kirka.
Foto: Thomas Andersen (2007)

Nes er ei bygd på Hedmarken. Bygda var sjølstendig kommune fram til 1964, men ble da innlemma i den nye Ringsaker kommune. Nes består geografisk av Neshalvøya og Helgøya, forbundet med bru siden 1957. Hedmarksbygda er et rikt jordbruksområde, med store garder og fruktbar jord. En person fra Nes kalles en nesning.

Sentrum på Nes?

Det gamle bygdesenteret var området ved Nes kirke, kalt Tingnes, men i løpet av 1900-tallet har Stavsjø tatt over som midtpunkt i bygda. Her er det forskjellige butikker, skole og kirke.

Inndelinger

Nes kirke.
Foto: Dag E. Bertelsen (2001).

Nesbygda har historisk vært delt inn i flere administrative enheter. Svært gammalt er trulig fjerdingssystemet, som delte bygda i fire rettslige enheter, nemlig Øyfjerdingen, Nordfjerdingen, Østfjerdingen og Midtfjerdingen. Personer som ble oppnevnt til offentlige kommisjoner, ble valgt inn som representanter for de ulike fjerdingene. Omgangsskolesystemet på 1700- og 1800-tallet fulgte også den gamle fjerdingsinndelinga. I gards- og slektshistorien i Nes bygdebok deler forfatteren Gunhild Kolstad bygda opp på denne måten, også fordi matrikkelnummerne følger fjerdingssystemet.

I dagligtale har nesningene lenge heller brukt begrepet bygd om det gamle herredets ulike deler. Særlig vanlig er det å skille mellom Østbygda, Midtbygda og Nordbygda, som tilsvarer Østfjerdingen, Midtfjerdingen og Nordfjerdingen. Også i skriftlig form har inndelingsnavnet -bygd satt spor etter seg. Nordbygdens forsamlingshus, også kalt Solhaug, ble bygd i 1907. Helgøya er på grunn av geografien også en egen enhet, som lokalt bare kalles Øya.

Etter reformasjonen har Nes vært delt i to kirkesokn, Nes hovedsokn og Baldishol annekssokn (fra 1880 erstatta av Stavsjø sokn).

Garder og personer

Deler av Kise-området sett fra lufta. Til venstre er garden Mellom-Kise, til høgre Øst-Kise.

Se også liste over matrikkelgarder.

Kilder og litteratur