Hovinsholm

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovinsholm i 1885.
Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.
Stabburet på Hovinsholm, før 1900.
Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.
Holmen på Hovinsholm. Illustrasjon fra boka Norske Storgaarder av Wladimir Moe (1920).

Hovinsholm er en gard på Helgøya på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Det er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i 1523 da biskop Hans Mule sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler Jens Bjelke, den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til 1723. Senere var garden eid av slekta Hoel fra Hol, blant annet var offiseren og stortingsmannen Jacob Hoel gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2021) er det kafé med landlivsbutikk (skafferi) på Hovinsholm.

Hovinsholm het opprinnelig Hofvin, som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et hov her i hedensk tid. Etterleddet –holm ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard.[1]

Fra de eldste tider til 1500

Hovinsholm har hatt ei strategisk beliggenhet, og har sannsynligvis spilt en stor rolle allerede fra sagatida. På gardens grunn og ute på Holmen utenfor er det gjort mange funn fra steinalderen og jernalderen, og fra middelalderen er det funnet «stykker av rustninger, hestebisler, sporer og kirkelige bruksgjenstander».[2] I hedensk tid lå det et hov her, senere lå det ei kirke her, spor etter grunnmuren og kirkegården kan påvises. Øya er nevnt flere ganger i sagalitteraturen. Her skal Halvdan Svarte ha seiret over Øystein, småkonge over Hedmark. Hertug Skule holdt ofte til på Helgøya, sannsynligvis på Hovinsholm, og det var her han møtte sønnen sin etter nederlaget i Oslo i 1240. På denne tida var øya inndratt under krona «som forbrutt gods».[3]

Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i Oslo Jens Nilssøn øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»[4] I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på Baldishol (Balleshol) på Neshalvøya.[5] Det såkalte Baldisholteppet kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879.

1500-tallet

På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren Peder Griis, som var gift med Kristine, datter av Gaute Kane til Kanestraum på Nordmøre. I 1524 var den overtatt av Olav Galle (Oluf Galle) til Tomb, en setegard i Råde i Østfold. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i Bergen der Christian II ble avsatt og Frederik I ble valgt.[6] Dette fikk biskopen av Oslo, Hans Mule, til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».[7] Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.[8]

Olav Galles datter fru Karine Olavsdotter Galle, ble gift på Tomb i 1534 med Iver Jenssøn Jernskjegg. Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte Fritzøe (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av jomfru Karine på Grefsheim, og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»[9] Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på Tose (Thorsø).[10]

1600-tallet

Generalmajor og godseier Caspar Christopher Brockenhuus eide Hovinsholm fra midten av 1680-åra og fram til han døde i 1713.

Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann Peder Brockenhuus som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.[11] Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med Jens Bjelke til Austrått, Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. Hannibal Sehested forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.[12]

Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til Hovinsholmgodset. Da han døde i 1659, arvet sønnen Jørgen Bjelke (1621-1696) både Hovinsholm og Skredshol, og etterhvert kom også Tjerne til. Han solgte i 1682 disse gardene med det underliggende godset til svogeren sin, generalmajor Hans von Løvenhielm, som var gift med Sophie Bjelke, datter av Jens Bjelke. Under far og sønn Bjelke var det en viss Jon Pedersen (cirka 1606-1697) som hadde overoppsynet med Hovinsholm. I 1654 ble han nevnt som «fullmektig og fogd over Helgøya», i 1666 som «forpakter av Hovinsholm». Det er mulig han også hadde overoppsynet med Bjelkes eiendommer i Ringsaker.[13]

1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.[14]

Sjøleie

Jacob Hoel.
Foto: Ukjent kunstner.

I 1713 døde Caspar Christopher Brockenhuus. Enka hans levde fram til 1719, og dattera Sophie fikk garden. Hun var også enke, og solgte unna alt det underliggende godset på Helgøya i en auksjon løpet av 1720-1721. I 1723 solgte hun så sjølve Hovinsholm ved auksjon til Jens Halvorsen Hoel (1681–1740). Han var sønn av lensmannen Halvor Torgersen Vestad (1639-91), som hadde kjøpt Hol i 1679 av lagmann Ebbe Mogenssøn Gyldenhav. Med dette salget mistet Hovinsholm sine setegardsprivilegier. Omtrent samtidig skjedde det samme på Skredshol og Tjerne, og overgangen til sjøleie var for alvor kommet i gang på Hedemarken.

Jens Halvorsen Hoel var yngste sønn på Hol, og hadde giftet seg til Biskoplia (Biskopslien) før han fikk kjøpt Hovinsholm. Fra ham gikk garden først til sønnen Ole Jensen, og så til sønnesønnen Ole Olsen. Ifølge Coldevin var disse «alle sammen hedersmenn så vidt en kan skjønne». Imidlertid hadde de «ingen sans for å holde oppe kulturtradisjoner, og rent galt gikk det da to sønner av Ole Olsen overtok.» Jordvegen var forsømt, og husene på garden var «fryktelig forfalne».[15] Det er kanskje derfor Ole Olsen fikk tatt tilbake garden, og så solgt den til en fjernere slektning, løytnant og stortingsmann Jacob Nielsen Hoel (1775–1847).

Jacob Nielsen Hoel var bror til bondehøvdingen Halvor Hoel, og etter alt å dømme en bedre mann enn Ole Olsens sønner. Han utvidet drifta sterkt ved å kjøpe flere store garder i nærmeste omegn. Han kjøpte Kjelsrud i 1812, Hovelsrud (Håvålsrud) med Kamperud (Kamprud) i 1821, Grimsrud i 1841, og lenger unna åtte han i perioden 1824-1839 Skrårud i Moskogen. Hoel flerdoblet kornavlinga på Hovinsholm, dyrket turnips, lin og tobakk, og satset mye på potetavl. På Stortinget var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816, og han var etter dette en av de første i landet som lagde brennevin av korn og poteter i større omfang. Dessuten fikk han lagd ei fruktpresse der han framstilte eplesider.

Jacob Hoel giftet seg seg i Christiania den 2. november 1804 med Anne Marie Tollesen (1784–1859), en fjern slektning. De fikk fire barn: Augusta Hoel (født 1805), ex.juris Tolle Peder Hoel (1807–1874), Pauline Hoel (fødd 1810) og stortingsmann Nils J. Hoel (1813–1891). Da Jacob Hoel døde i 1847, ble de fire gardene han eide delt mellom barna: Tolle overtok Hovinsholm, Nils fikk Hovelsrud, Pauline fikk Grimsrud og Augusta fikk Kjelsrud.

Tolle Hoel giftet seg med Martha Louise Ramm, som var en ætling av Brockenhuus-slekta.[16] Etter ham gikk garden i arv fra far til sønn i flere generasjoner, i 1950 var det hans oldebarn Jacob Hoel som eide garden.

Galleri

  • Klokketårnet på Hovinsholm.

    Klokketårnet på Hovinsholm.

  • Gardsdam på Hovinsholm.

    Gardsdam på Hovinsholm.

  • Hovinsholm sett ovenfra.

    Hovinsholm sett ovenfra.

Noter

  1. ↑ Rygh, Norske Gaardnavne.
  2. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 434.
  3. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 434 (hele avsnittet).
  4. ↑ Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597, side 307. Utg. A.W. Brøgger. 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 434.
  6. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 434.
  7. ↑ Diplomatarium Norvegicum XII, side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld..
  8. ↑ Njåstad, «Olav Galle».
  9. ↑ Diplomatarium Norvegicum I, side 792.
  10. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 435, og Iver Jenssøn til Fritsø på Wikipedia på bokmål og riksmål.
  11. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 435.
  12. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 435.
  13. ↑ Gunhild Kolstad, Nes bygdebok, side 43.
  14. ↑ Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».
  15. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 440.
  16. ↑ Coldevin, Norske storgårder, side 445.

Litteratur

Se også

Koordinater: 60.718515° N 11.008804° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hovinsholm&oldid=2115733»