Hovinsholmgodset

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovinsholm i 1885.
Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.
En av gardene som lå under Hovinsholm var nabogarden Hovelsrud. Den staselige hovedbygningen ble bygd i 1849.
Foto: Øyvind Holmstad (2012).
En annen gard som lå under Hovinsholm var Grimsrud. Denne stua sto på Grimsrud fra 1776 til 1905, og står nå på Hedmarksmuseet.
Foto: Jensens (2007).

Det hørte et omfattende gods til garden Hovinsholm på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av Jens Bjelke ved et makeskifte i 1639, mange av gardene hadde tidligere hørt til Mariakirkas gods. Fra 1639 hørte alle garder på Helgøya til Hovinsholm, en situasjon som vedvarte til eieren Catharina Hedevig von Løwenhielm, enka etter Caspar Christopher Brockenhuus, døde i 1719. Til slutt ble også sjølve Hovinsholm solgt i 1723.

Nedenfor er ei liste over garder på Helgøya som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie. I tillegg kommer blant annet Grøna (Riddersæter) på Toten.

Garder

Gard Gnr (gammelt) Gnr (nytt) Solgt Merknad
Avlangrud 22 555 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[1]
Bakkerud 22.6 555.6 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet. Lå i perioden 1869-1893 under Avlangrud.[2]
Danmark 24 557 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[3]
Eik 6 540 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[4]
Eskerud 21 554 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[5]
Fjell (Fjeld) 12 546 1721 Historien før 1661 er ukjent.[6]
«Furesetter»
Grimsrud 9 543 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[7]
Heggen 19 552 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[8]
Horn 14 548 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[9]
Hovelsrud (Håvålsrud) 3 537 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[10]
Kamperud 3 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet. Ble lagt inn under Hovelsrud i 1810.[11]
Kjelsrud 5 539 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[12]
Kval 2 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet. Ligger i dag under Hovelsrud.[13]
Lodviken 27 560 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[14]
Maurud 10 544 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[15]
Myre 6 1721 Første gang nevnt i skriftlige kilder i 1649.[16]
Presterud 25 558 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[17]
Raknerud 8 542 1720 Muligens under Hovinsholm alt etter Svartedauden.[18]
Røråsen 28 561 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[19]
Røste (Sollien) 7 541 1720 Første gang nevnt i skriftlige kilder i 1632. Muligens under Hovinsholm alt etter Svartedauden.[20]
Skavang 13 547 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[21]
Stav 20 553 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[22]
Sund, nedre 17 550 1720 Hørte på 1500-tallet under Mariakirkas gods. Fra 1876 under barnehjemmet Toftes Gave.[23]
Sund, øvre 18 551 1720 Hørte på 1500-tallet under Mariakirkas gods.[24]
Svennerud 16 549 1721 Kan ha vært adelsgods allerede i 1353.[25]
Trosterud 11 545 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[26]
Venningrud (Vemmerud) 23 556 1721 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[27]
Vien (Wien) m. «Hannestad» 4 538 1720 Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[28]
Åsen 9.2 543.2 1720 Første gang nevnt i skriftlige kilder i 1649.[29]

Referanser

  1. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 525.
  2. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 557.
  3. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 581.
  4. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 181.
  5. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 509.
  6. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 331-332.
  7. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 252.
  8. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 462.
  9. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 372.
  10. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 97.
  11. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 125.
  12. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 163.
  13. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 83.
  14. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 630.
  15. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 272.
  16. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 609.
  17. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 592.
  18. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 221.
  19. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 653.
  20. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 209-210.
  21. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 346.
  22. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 483.
  23. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 411.
  24. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 431.
  25. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 385-386.
  26. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 315-316.
  27. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 570.
  28. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 135.
  29. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 240.

Litteratur

  • Alm, Jens M. (red.): Toten-almenningenes historie, 1992, s. 43 (om Grøna).
  • Hans P. Hosar. Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-tallet: ein studie i føydal utbytting i Norge. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, 1981.
  • Gunhild Kolstad. Nes bygdebok, bind 2, del 1. 1990.

Koordinater: 60.718515° N 11.008804° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hovinsholmgodset&oldid=2115734»