Raufoss kirke
Raufoss kirke er soknekirke for tettstedet Raufoss i Vestre Toten. Kirka og kirkegården ligger på vestsida av Hunnselva, med adresse Kirkevegen. Bygget ble oppført i 1939 og erstatta et lite gravkapell fra 1898. Det er ei langkirke i stein med om lag 450 sitteplasser. Siden 1981 har Raufoss vært et eget soknekall.
Bakgrunn
Industristedet Raufoss vokste fram på 1890-tallet, rundt Rødfos patronfabrik. Befolkningsveksten skapte behov for en egen kirkegård med gravkapell, og i løpet av 1897/98 ble denne etablert.
Gravkapellet var imidlertid lite og kaldt, og etter at Ås kirke brant i 1915, krevde raufossingene et ordentlig kirkebygg. I 1932 godkjente Kirkedepartementet tegningene til Henry Bucher, som også tegna to andre kirker på Toten, nemlig Ås og Kapp. I januar 1936 valgte Vestre Toten kommunestyre fabrikkdirektør Kolbjørn Jenssen til formann i byggekomiteen, mens pensjonert lærer Olav Gjørvad ble nestformann. På grunn av den vanskelige økonomien i mellomkrigsåra drøyde det imidlertid til høsten 1937 før bygginga tok til.
Bygging
Grunnsteinen ble lagt ned den 16. oktober 1937, og murmester Ingvar Dybdahl begynte å mure opp kirkebygget. Han hadde med seg sønnene og sønnesønnene sine på arbeidet. Mesteparten av familien bodde i Grøtbergsleia i Østre Toten og lå i Langbrakka ved ammunisjonsfabrikken mens de bygde kirka. I forbindelse med 50-årsjubileet i 1989 (s. 16) fortalte sønnesønnen Reidar Grøtberg, da 80 år:
| Så vidt je erindrer brukte vi 90.000 [steiner] i æilt. Hæin Ingvar bæssfar var 86 år gammal da vi bynte med kjørkja, og hæin var med helt tæl topps. Itte verst det for en 88-åring. Ja - hæin var så gammal før vi var ferdige. | ||
Domenico Erdmann var konsulent for utsmykking og fargesetting. Han laga utkast til glassmaleriet i korvinduet, dekorasjonen i korbuen og krusifiksgruppen på altertavla. Arkitekten, Henry Bucher, tegna også altertavla, orgelprospektet og prekestolen. Den ble for øvrig laga på snekkerverkstedet ved ammunisjonsfabrikken.
11. juni 1939 innvia biskop Henrik Hille Raufoss kirke. Seinere har det kommet til en del inventar, til dels gavefinansiert. Orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ble installert i forbindelse med 40-årsjubileet i 1979.
Kirkegården
Kirkegården er på 23,5 mål og har plass til 1637 kistegraver. Da den i etterkrigstida måtte utvides, ble den nye delen opparbeida på den andre sida av sidesporet som gikk til ammunisjonsfabrikken. Dette førte til at det med jevne mellomrom gikk godstog over kirkegården. Sporet ble fjerna (i 2000-åra?), og traseen er gjort om til gangveg.
I 1999 ble Bakkerud gravlund sørøst for Raufoss sentrum tatt i bruk. Denne avlasta den etter hvert fulle kirkegården ved Raufoss kirke.
Prester og andre ansatte
Asbjørn Lotsberg ble utnevnt til residerende kapellan i 1945, rett etter andre verdenskrig. Han satt i hele 18 år, fram til 1963. Etterpå var det flere prester her før Alis Imsland ble utnevnt til residerende kapellan i 1976. Hun ble fem år seinere sokneprest, i forbindelse med at Raufoss ble eget soknekall. Johs. Fjellseth (1947-) ble ansatt som residerende kapellan i Raufoss menighet i 1982 og ble seinere sokneprest her etter Imsland. Fjellseth gikk av med pensjon i 2013.
Birger A. Lie var kirkeverge i perioden 1953-83. Han satt også som formann i menighetsrådet i 14 år.
Kilder og litteratur
- Norske kirkebygg: «Raufoss kirke» (lest 11. november 2015).
- Raufoss kirke 50 år - jubileumsskrift 1939-1989.