Raufoss kirkegård
Raufoss kirkegård ligger ved Raufoss kirke i Vestre Toten. Kirkegården ble tatt i bruk i 1898. Fram til da måtte Raufoss-samfunnet bruke Ås kirkegård, 10 kilometer unna. Plasseringen av kirkegård på Raufoss ble vurdert av et utvalg på 3 personer: distriktslege Lund, fabrikkdirektør Lunder, og en prest, nemlig pastor Pharo. De fant at haugen rett sør for fabrikkens hovedkontor egnet seg godt, både når det gjaldt beliggenhet og jordsmonn. Dette har siden vært kirkegårdens plassering. På gravplassen ble det satt opp et enkelt gravkapell, med uisolert, enkel bordkledning, og uten sitteplasser. Kapellet sto noen få meter sør for kirken som ble oppført på 1930-tallet.
Da kirkegården i etterkrigstida måtte utvides, ble den nye delen opparbeida på den andre sida av sidesporet som gikk til ammunisjonsfabrikken. Dette førte til at det med jevne mellomrom gikk godstog over kirkegården. Sporet ble fjerna (i 2000-åra?), og traseen er gjort om til gangveg.
Kirkegården er nå på 23,5 dekar med plass til 2637 kistegraver, og i tillegg er det flere urnefelt.
I 1999 ble Bakkerud gravlund sørøst for Raufoss sentrum tatt i bruk. Denne avlasta den etter hvert fulle kirkegården ved Raufoss kirke.
Galleri
Fotballspiller Knut Dahlens familiegrav.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Rolf og Inga Signy Furuseths grav på Raufoss kirkegård. Rolf Furuseth var stortingsrepresentant (Ap).Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Kari Gyland (f. Frogner), Ragnhild Lie Frogner (f. Forseth) og Maurits Frogner.Foto: Trond Nygård (2020).
Rolf og Elsa Hvalbys grav på Raufoss kirkegård. Rolf Hvalby var banksjef.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Familien Hvam/Næss sitt gravsted. Aage Hvam var tannlege på Raufoss fra 1931 til 1981.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Gravminne over Arve Nereng, fabrikkarbeider og hjemmefrontveteran.Foto: Tor Olav Haugland (2023).
Gravminnet til Ola J. Nerødegaard. Han var soldat i den norske hær da han ble drept i krigshandlingene på Lesjaskog i april 1940.Foto: Tor Olav Haugland (2019).
Gravminnet til forvalter Chr. B. Nielsen og kona Agnete.Foto: Trond Nygård (2020).
Alvilde og Eugene Rygels gravminne, en naturstein.Foto: Trond Nygård (2020).
Gravsteinen til Ellisif Mabel Stabell (1903–80). Hun var bestyrer ved gamlehjemmet Gimle 1954–70.Foto: Trond Nygård (2020).
Familiefaren Josef Stodola med kone og 3 barn, hans far Antonin Panuska, samt én yngre generasjon, og noen inngiftede personer. Familien flyttet til Raufoss i 1920, etter å ha innvandret til Norge (Jørpeland) fra Tsjekkia ("Böhmen") i 1913.Foto: Tor Olav Haugland (2022).
Fotballspilleren Roy Strandbakke (1930–2021).Foto: Tor Olav Haugland (2022).
Gravminnet til Arne Ninive, Lars Einar Ottosen, Anton Skundberg og Knut Østeng på Raufoss kirkegård. De ble skutt 20. april 1940 da tyskerne rykka fram mot Raufoss.Foto: Trond Nygård (2020).
Kilder og litteratur
- Raufoss kirke 50 år - jubileumsskrift 1939-1989
- Langedal, Erik: Fra ødegård til industrisamfunn : Raufoss før 1905. Utg. Toten økomuseum og historielag. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 73-75
- Hjemmesiden til kirken i Vestre Toten, besøkt desember 2020