Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)

Gimle
Gimle aldershjem, Bøverbru i Vestre Toten. Hovedbygningen fra 1913 Foto: Fra Totens bygdebok bind II side 267
Sted:	Bøverbru
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Vestre Toten
Gnr.:	63
Bnr:	15

Gimle, Gimlevegen 10, er en omsorgsinstitusjon på Bøverbru i Vestre Toten. Arealet er nå på litt over 20 mål, og grunnen er fradelt fra garden Åsjordet. Gimle ble tatt i bruk som aldershjem i 1913.

Gimleområdet består nå av Gimle sykehjem, dagsenter, storkjøkken og vaskeri i felles bygg og i tillegg er det to frittstående bygg med til sammen 32 heldøgnsbemannende omsorgsboliger for mennesker med demens. Gimleområdet vil være aktuelt for utbygging av heldøgns omsorgsplasser i årene fremover, og med særlig tilrettelegging for mennesker med demens, heter det i kommunens Omsorgplan 2040.

Det opprinnelige aldershjemmet

Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.

Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden Åsjordet søndre for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909, og skjøtet ble tinglyst 9.mars 1910. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning.
Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1.juni 1910.
Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. «Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"», het det ved utskiftningen i 1910. Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.

Ordfører Olav Gjørvad laget den første skisse til utformingen av bygningen, og denne ble bearbeidet av arkitekt Børve som var i distriktet i anledning oppføring av Presteseter sykehus. Byggingen ble utført av lokale håndverkere: murerarbeidet av Sigvard Slettum og tømrerarbeidet av Karl Kluften.

Hovedbygningen på Gimle er et stort, hvitt trehus som fremdeles står der. Aldershjemmet ble tatt i bruk sommeren 1913, og hadde omkring 20 beboere. Den første styreren het Marte Ousdal, og hadde i 1910 ledet et barnehjem på Gjøvik. Fra starten av utgjorde gardsdrift en del av aldershjemmet, og driftsbygningen sto også klar i 1913. Noe senere ble det bygget både stabbur og grisefjøs. På Gimle hadde man hest, kyr, griser og høns. Tidlig i juni måned 1959 startet arbeidet med å rive de to uthusene på gardsbruket, og å flytte stabburet. Tomtegrunnen skulle brukes til å bygge nye lokaler for beboere, og med dette var det slutt på gardsdriften på Gimle. Stabburet har blitt flyttet til områdets vestligste del og satt i stand som seremonibygg.

Nyere bygninger og driftsendringer

I 1959 ble det planlagt å utvide Gimle med 20 senger for pleiepasienter og 40 senger for oppegående eldre. Den eksisterende bygningen skulle danne kjernen for den videre utbygging, og de nye avdelingene skulle komme som fløyer til den.

Lokalene ble innviet første helgen i august 1961. «Det ble en av de festdager man ikke glemmer på Bøverbru lørdag da den nye fløyen til Aldershjemmet Gimle ble innviet», rapporterte en lokalavis. Den nye pleieavdelingen i én etasje var bygget vinkelrett på det eksterende huset og ovenfor dette, mens den nye aldersavdelingen i to etasjer var bygget nedenfor. Vestibyle og oppholdsrom bandt sammen hele bygningsmassen. Aldersavdelingen ble stundom kalt Pensjonisten.

Arkitekt Helge Skoug på Gjøvik var arkitekt for dette prosjektet såvel som for de nye tilbyggene som skulle komme ut over 1970- tallet.

Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.

I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».

Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene. På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.

Fra 4.mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.

Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.

Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.

Veger og vegnavn

Den parsellen av fylkesveg 2370 som går nær Gimle har navn etter institusjonen, og heter dermed Gimlevegen.
Vegen Gimlesvingen ligger i utkanten av den opprinnelige gamlehjemsgarden.

Litteratur og kilder

• Vestre Toten kommune: Plandokumentet Omsorgsplan 2040, vedtatt i kommunestyret 22.februar 2018, side 19
• Undersiden Virksomhet institusjon og heldøgns botilbud på Vestre Toten kommunes hjemmeside
• Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 266-268
• Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka Totn, 1985, side 131-137 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Lund, Arne: Gimles historie 1913-1985, utgitt 1986 av Gimles Venner. Finnes på Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkivboks 227
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Pantebøker, folketellinger og aviser som spesifisert i referansene

Galleri

• 

  Den gamle hovedbygningen, mellom stabbur og uthus

  Foto: Gunnar Simonsen (ca.1955).
• 

  Flyfoto fra Gimle i 1964

  Foto: Widerøe Flyveselskap (1964).