Forside:Stange kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Stange kommune
0417 Stange komm.png
Stange er ei bygd og en kommuneHedmarken i Innlandet fylke, som grenser mot Hamar, Løten, Våler, Åsnes, Nord-Odal og Eidsvoll kommuner. Mot vest ligger Mjøsa, der kommunen grenser mot Ringsaker, Østre Toten og Eidsvoll. Kommunesenteret er Stange. Kommunen ble opprettet som følge av formannskapslovene av 1837, og beholdt uforandrede grenser fram til 1964, da Romedal kommune ble innlemmet. Kommunen ble dermed den største jordbrukskommune i fylket; av fjorten gårder med over tusen mål jord i Hedmark ligger elleve i Stange. Kommunevåpenet, en sølvfarget ard mot grønn bakgrunn, symboliserer betydningen av jordbruket i kommunen. Jønsberg landbruksskole, som er den eldste landbruksskolen i landet, ligger i kommunen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951).

Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer. Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.

I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.   Les mer …

Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde.
Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie.
Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer …

Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951.

Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her.

Navnet «Tømte» var ifølge Oluf Rygh opprinnelig Tymter, flertall av ei sideform av tupt, som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på Ottestad.

1600-tallet var de fleste gardene på Hedmarken ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken Torbern Torbernsen Skaktavl d.y. (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). Ifølge Martin Veflingstad er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige setegarder på Hedmarken, nemlig Nordvi, Ulven og Skapal.   Les mer …

Opptoget under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908. Karoline Skar var til stede under dette møtet.
Foto: Ukjent/Maihaugen
(1908)

Karoline Skar (fødd Korsødegaard i Stange 2. mars 1850, død på Lillehammer i 1935) var veverske, bedriftseigar og lokalpolitikar på Lillehammer. Ho gjorde også ein stor innsats for husflidsrørsla der tidleg på 1900-talet. Skar var den eine av to kvinner som kom inn i bystyret i Lillehammer ved kommunevalet 1901. Den andre var Marith Tande. Dei var dermed blant dei 100 fyrste kvinnene som vart innvalde i kommunestyra etter at kvinner hadde fått ein avgrensa stemmerett det året. Båe to representerte Det konservative parti. Karoline Skar var dotter av gardbrukarparet Anders Amundsen Korsødegaard (1825-1905) og Alis Amundsdotter fødd Oustad (1821-1873). Karoline var einaste barnet deira. Faren gifta seg opp att, og Karoline fekk ho ei halvsyster, Marie fødd 1883. Korsødegarden var ein mellomstor gard i Tangen sokn i Stange.

Karoline gifta seg med i 1880 med fargarmeister Ole Olsen Skar frå Øyer (fødd 1842), busett på Lillehammer. Dei fekk tre born (Anders, Ågot og Marie).

Både Karoline og Ole hadde gått på folkehøgskule, ho hjå Herman AnkerSagatun ved Hamar, Ole på skulen til Christopher Bruun i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Peter Gaustad.
Foto: Ukjent fotograf.
Peter Thorvald Gaustad (født 7. desember 1878, død 11. januar 1949) var gardbruker og offiser fra Stange, og stortingspolitiker for Høyre. Fra 1913 til 1916 var han varaordfører i Stange herredsstyre, og i de to periodene 1916–1919 og 1925–1928 var han medlem av Stange formannskap. I 1930 ble han forfremmet til major og forrettende sjef for Østopland Infanteriregiment nr 5, en stilling han beholdt fram til 1938 da han ble forfremmet til oberstløytnant og leder for samme regiment. Gaustad ble valgt inn på Stortinget som 5. representant etter valget i 1930 fra valgkretsen Hedmark fylke, hvor han var medlem av landbrukskomiteen i perioden 1931–1933.   Les mer …

Åker gard i Vang, Hamar kommune. Peder von Todderud åtte garden frå 1751 til 1764, da han overlet den til sonen. Som rangadeleg person kunne von Todderud nyte dei rettane som hefta ved Åker som rett adeleg setegard.
Foto: Cato Edvardsen (2006)

Peder Gulbrandsen von Todderud (fødd 17. juli 1691 i Stange, død 30. mai 1772 i Vang i Hedmark, nåverande Hamar kommune) var ein offiser som mellom anna utmerka seg under Store nordiske krig. Han var fødd i bondestand, men oppnådde generalmajors grad og fekk dermed adelskap. Han kjøpte den adelege setegarden Åker i Vang, og budde der dei siste tjue åra av sitt liv. Han vart kjend for sitt målmedvitne og framtidsretta jordbruk i ein tidleg fase av Opplysningstida.Foreldra var Guldbrand Alfsson (f. ca. 1645) og Bergitte Johannesdotter. Dei var gardbrukarar på Todderud i Stange.

Peder Todderud gifta seg i 1720 i Moss med Maren Olsdotter (1696-1771). Ho var dotter til Ole Jochumsen, formuande borgar i Moss.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Stange kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler