 Faksimile fra Aftenposten 6. september 1927: Utsnitt av nekrolog over Johan Filseth. (født 25. september 1862 i Romedal, død 5. september 1927 i Danmark) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen Gudbrandsdølen på Lillehammer. Johan Filseths veg på Lillehammer er oppkalt etter han. Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for Anders Sandvig da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra Gudbrandsdalen. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive». Les mer …
 Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland. Foto: Lars Ripsrud (1942) beskriver hendelser under okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens Stange kommune på Hedmarken, det vil si det som under andre verdenskrig var Stange og Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs Mjøsa, med veien til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram. Les mer …
 Romedal prestegård Foto: Jan-Tore Egge , opprinnelig Vang, har gårdsnummer 284/1 i Stange kommune i Hedmark. Den hadde tidligere gårdsnummer 74 i Romedal kommune. Gården ligger like vest for Romedal kirke, og har vært embetsgård for sokneprestene i Romedal prestegjeld siden middelalderen. Gården var kirkegods fram til reformasjonen, og ble så krongods.
Gården ligger på god jord, men frosten kan sitte i lenge. Den første matrikkelen den er nevnt i er matrikkelforarbeidet 1723, da den hadde skyld på 7 tønner og 4 skjepper hartkorn, som ble foreslått forhøya til 2 ½ skippund. I 1787 ble gården ført som krongods med fem huder. I 1802 ble den også ført med fem huder, som ble revidert til 2 skippund 10 lisspund (dvs. 2 ½ skippund). Samme skyld ble beholdt i 1818/1819 og i matrikkelen 1838. I 1865 blir det så oppgitt skyld på 26 daler, 4 ort og 14 skilling, og i matrikkelen 1886 45 mark og 5 øre.
Den 27. september 1799 brant prestegården. En omkring tre år gammel sønn av sokneprest Isaac Petersen Grüner omkom i brannen. Store deler av prestearkivet ble ødelagt. Les mer …
 Hovedbygningen på Hverven ble satt opp av Ole Hverven i 1816. Foto: Jensens (2007). (født 25. mars 1774, død 16. mai 1832) eller Ole Olsen Bolstad var en bonde på Hverven i Stange. Han bygde den bebyggelsen som garden har i dag. Han ble liknet for 247 spesidaler i sølvskatten 1816, og var den største skatteyteren i Stange. Ole kom fra Østre Bolstad i Åmot, og var sønn av Ole Pedersen Nygård (1727-1816) og Marte Olsdatter Bolstad (1728-1788). Han var yngstemann i en barneflokk på ti der seks vokste opp. Les mer …
 Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet Foto: Ukjent/Oslo Museum Bolette Margrethe Gjør (født Nissen 11. mai 1835 i Trondheim, død 4. november 1909 i Kristiania) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser.
Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i Romedal i dagens Stange kommune, der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen Hartvig Nissen hadde etablert samme år.
I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i Balestrand hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. Les mer …
 Åker gard i Vang, Hamar kommune. Peder von Todderud åtte garden frå 1751 til 1764, da han overlet den til sonen. Som rangadeleg person kunne von Todderud nyte dei rettane som hefta ved Åker som rett adeleg setegard. Foto: Cato Edvardsen (2006) Peder Gulbrandsen von Todderud (fødd 17. juli 1691 i Stange, død 30. mai 1772 i Vang i Hedmark, nåverande Hamar kommune) var ein offiser som mellom anna utmerka seg under Store nordiske krig. Han var fødd i bondestand, men oppnådde generalmajors grad og fekk dermed adelskap. Han kjøpte den adelege setegarden Åker i Vang, og budde der dei siste tjue åra av sitt liv. Han vart kjend for sitt målmedvitne og framtidsretta jordbruk i ein tidleg fase av Opplysningstida.Foreldra var Guldbrand Alfsson (f. ca. 1645) og Bergitte Johannesdotter. Dei var gardbrukarar på Todderud i Stange.
Peder Todderud gifta seg i 1720 i Moss med Maren Olsdotter (1696-1771). Ho var dotter til Ole Jochumsen, formuande borgar i Moss. Les mer … | 
