 Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare. Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.
Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.
Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 6. september 1927: Utsnitt av nekrolog over Johan Filseth. (født 25. september 1862 i Romedal, død 5. september 1927 i Danmark) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen Gudbrandsdølen på Lillehammer. Johan Filseths veg på Lillehammer er oppkalt etter han. Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for Anders Sandvig da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra Gudbrandsdalen. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive». Les mer …
 Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg. Foto: Ukjent Sofie Olsdatter Nyborg (født 3. februar 1885 i Romedal, død 1969 samme sted) var husmanns- og småbrukerkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen Nyborg under Harstad, der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.
Hun var datter av husmann Ole Kristofersen (1863–1951) og Matea Olsdatter (f. 1852).
Fram til Johan under krigen, med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun åkler og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring. Les mer …
 Andreas Sundt, portrett. Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca. 1935). (født 9. februar 1868 i Romedal i dagens Stange kommune, død 10. januar 1950) var ingeniør og industrileder. Han var sønn av gårdbruker Mathias Sundt og Marthe Løken.
Sundt tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1890, etter å ha praktisert ved ulike mekaniske verksteder. Han var medgrunnlegger av Brødrene Sundt Verktøymaskinfabrikk i Lakkegata 55 i Kristiania i 1890 sammen med sine brødre Christian og Karl Sundt, samt grosserer Johan Løken. Fabrikken var blant landets første som produserte verktøymaskiner. Andreas Sundt sto bak flere viktige oppfinnelser, blant annet en hurtigdreiebenk med verdenspatent, som skulle bli Kristiania-bedriftens viktigste produkt. Sundt var også en aktiv idrettsmann (turn og svømming). Les mer …
| 
