| Om Stange kommune
|
| Stange er ei bygd og en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke, som grenser mot Hamar, Løten, Våler, Åsnes, Nord-Odal og Eidsvoll kommuner. Mot vest ligger Mjøsa, der kommunen grenser mot Ringsaker, Østre Toten og Eidsvoll. Kommunesenteret er Stange. Kommunen ble opprettet som følge av formannskapslovene av 1837, og beholdt uforandrede grenser fram til 1964, da Romedal kommune ble innlemmet. Kommunen ble dermed den største jordbrukskommune i fylket; av fjorten gårder med over tusen mål jord i Hedmark ligger elleve i Stange. Kommunevåpenet, en sølvfarget ard mot grønn bakgrunn, symboliserer betydningen av jordbruket i kommunen. Jønsberg landbruksskole, som er den eldste landbruksskolen i landet, ligger i kommunen. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951). Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.
Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.
I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære. Les mer …
 Andreas Sundt, portrett. Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca. 1935). (født 9. februar 1868 i Romedal i dagens Stange kommune, død 10. januar 1950) var ingeniør og industrileder. Han var sønn av gårdbruker Mathias Sundt og Marthe Løken.
Sundt tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1890, etter å ha praktisert ved ulike mekaniske verksteder. Han var medgrunnlegger av Brødrene Sundt Verktøymaskinfabrikk i Lakkegata 55 i Kristiania i 1890 sammen med sine brødre Christian og Karl Sundt, samt grosserer Johan Løken. Fabrikken var blant landets første som produserte verktøymaskiner. Andreas Sundt sto bak flere viktige oppfinnelser, blant annet en hurtigdreiebenk med verdenspatent, som skulle bli Kristiania-bedriftens viktigste produkt. Sundt var også en aktiv idrettsmann (turn og svømming). Les mer …
 Hovedbygningen på Hverven ble satt opp av Ole Hverven i 1816. Foto: Jensens (2007). (født 25. mars 1774, død 16. mai 1832) eller Ole Olsen Bolstad var en bonde på Hverven i Stange. Han bygde den bebyggelsen som garden har i dag. Han ble liknet for 247 spesidaler i sølvskatten 1816, og var den største skatteyteren i Stange. Ole kom fra Østre Bolstad i Åmot, og var sønn av Ole Pedersen Nygård (1727-1816) og Marte Olsdatter Bolstad (1728-1788). Han var yngstemann i en barneflokk på ti der seks vokste opp. Les mer …
 Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet Foto: Ukjent/Oslo Museum Bolette Margrethe Gjør (født Nissen 11. mai 1835 i Trondheim, død 4. november 1909 i Kristiania) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser.
Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i Romedal i dagens Stange kommune, der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen Hartvig Nissen hadde etablert samme år.
I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i Balestrand hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
 Åker gard i Vang, Hamar kommune. Peder von Todderud åtte garden frå 1751 til 1764, da han overlet den til sonen. Som rangadeleg person kunne von Todderud nyte dei rettane som hefta ved Åker som rett adeleg setegard. Foto: Cato Edvardsen (2006) Peder Gulbrandsen von Todderud (fødd 17. juli 1691 i Stange, død 30. mai 1772 i Vang i Hedmark, nåverande Hamar kommune) var ein offiser som mellom anna utmerka seg under Store nordiske krig. Han var fødd i bondestand, men oppnådde generalmajors grad og fekk dermed adelskap. Han kjøpte den adelege setegarden Åker i Vang, og budde der dei siste tjue åra av sitt liv. Han vart kjend for sitt målmedvitne og framtidsretta jordbruk i ein tidleg fase av Opplysningstida.Foreldra var Guldbrand Alfsson (f. ca. 1645) og Bergitte Johannesdotter. Dei var gardbrukarar på Todderud i Stange.
Peder Todderud gifta seg i 1720 i Moss med Maren Olsdotter (1696-1771). Ho var dotter til Ole Jochumsen, formuande borgar i Moss. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Stange kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
