Tønsaker (Stange gnr. 107/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tønsaker
Tønsaker i Sbb.JPG
Alt. navn: Tønsager
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 107
Bnr: 1
Type: Gård

Tønsaker er en gard i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger sør for Stange sentrum (Stangebyen), og nabogårdene er blant annet Grønstad og Harstad.[1]


Alle husene, unntatt drengestuen (bygd 1918) brente under krigen 18. april 1940 og ble bygd opp igjen samme år.

Husene ligger nå nær gårdens sydgrense, men sagnet sier at gårdens hus engang har ligget 600 a 700 m lenger nord og i så fall mere midt i eiendommen. Et mulig minne fra denne flytning var en tømmerstokk med et innhugget årstall 1692, som ble innbygget i den låve som G. Gjellaug bygde omkring 1885, men denne låve brente ned under krigen i april 1940. Grunnen til flytningen av husene skal være at man på den gamle gård var utsatt for spøkeri og fortredeligheter fra gjengangere og underjordiske.


Se også matrikkelgården Tønsaker.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at gårdsnavnet opprinnelig var Tyrnisaker av tyrni - sted bevokset med tjørn (torner).

Arkeologiske funn

Det finnes på gården ialt 9 gravhauger på et høydedrag nord for husene på gården og nord for Grønstad. Disse gravhauger ligger i rekker, og hovedveien, som er bygd omkring 1860, gjennomskjærer en 10. gravhaug. 5 av gravhaugene er utgravet og undersøkt av konservator Grieg i 1930, og følgende gravfunn er gjort: 1) Tveegget sverd, 2) øks av jern, 3) munnbitt av jern, 4) ringnål av jern, 5) fragment av ører og hank til trespann, 6) 4-sidig skiferbryne, 7) kniv av jern, 8) Brente ben. Alt antagelig fra Vikingtiden. Iallfall en grav viste seg å være kvinnegrav.

Eiere og brukere

Ifølge den "Røde bok" o. 1400 skylder Tyrnisager til Lautina proventa: 3 spann smør. I 1528 heter oppsitteren Simon Tynnisaker. 1578 var gården Hammarsgods, senere Krongods.

1612-50 er Trund oppsitter, fra 1650 Gudmund Trondsen (f. o. 1618). Mellum ødegård (Krongods) brukes under Tønsaker 1626-33.

Ved tinget 4/8 1665 skjøter Gudmund Trondsen gården Bakstakk i Romedal til Claus Nicolai Worm.

Ved matrikuleringen 1669 er Gudmund oppsitter, skylden er 3 fjerd. tg. 2½ hud 3 pd. smør, og Johan Dirichsen har da kjøpt den av Kongen. Det heter da: "Jordisengene og udengen god, har ellers en hage tjenlig til gårdsnøtte. Sommerbed ved Hersjøen. Hommelhage. "

Ved skjøte 22/6 1674 selger Jan Dirichsen til Gudmund Tønsaker 3 bismerpd. smør, 15 lispd. tg. og ved brev 14/7 1674, tgl. 9/4 1675 avstår Gudmund gården til Tjøstel Bredsvold (3 fjerd. tg. 2½ hud 3 bism.pd. smør). I 1678 betales en tiende av: 1½ kvarter rug, 3 t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1½ settg. erter.

Det er skifte etter Tjøstel 3/4 1684 og etter hans enke, Magnhild Rasmusdatter Stor Ree 3/9 1696. 1688 er enken Magnhild eier og 1695 betaler hun odelskatt av 15 lispd. tg. 2½ hud, 3 bism.pd. smør.

Deres eldste sønn, Ole Tjøstelsen, som bor på Gile, Toten, overtar og ved tinget 29/10 1703 overdrar han gården i 6 åremål (18 år) til sin svoger Erik Halvorsen Bredsvold, da han har lånt av Erik 460 rdr. Hvis han ikke kan gjenløse gården etter denne tid, skal den følge Erik til odel og eie. Ved skjøte 3/7 1708 selger Ole Tjøstelsen (Gile) odels- og åsætesretten i Tønsaker til Ole Andersen Rognstad, Toten for 150 rdr.

Ved tinget 20/7 1717 stevner Erik Halvorsen Tønsaker sin svoger, Ole Olsen Bredsvold, fordi Ole Olsen bruker Væstad ødegård, som Erik har arvet etter sin far, Halvor Bredsvold. De blir forlikte og Ole skal fremdeles bruke ødegården.

Ved tinget 20/7 1719 stevner Erik Tønsaker Nils Kristoffersen Muus til å avlegge benektelsesed om at han ikke har skadet hans svin og sauer , som ofte er kommet hjem med avslåtte ben m. v.

...


Fra o. 1880 til 1908 er Gulbrand Kristiansen Gjelhaug eier. Så hadde Teslo og Egge gården en tid, så Hans Hommerstad, som i 1915 solgte til den nåværende eier Nils Hagen Bergseng.


I 1723 ble dessuten avlet 72 lass høy og en del lin, i 1866 375 skpd. høy og 260 t. poteter (satt 40). I 1723 ble sådd følgende antall tønner: 1½ rug, 8½ bygg, 4 havre og 1 erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1875 ble sådd (i tønner): ½ hvete, 2 rug, 5½ bygg, 15 blandkorn, 10 havre, 8 t. poteter, 4 mål rotfrukter, samt 60 skålpd. gressfrø.

I 1866 var arealet: 225 mål dyrket, 276 mål nat. eng, 150 mål havn og skog samt 1 setervoll, takst 7321 spd. Areal 1939: 330 dek. dyrket, 33 udyrket og 92 dek. havn, tildels kulturbeite.

Ved matrikuleringen 1886 hadde Tønsaker en skyld mk. 30,08,

Seteren Gransjøberget i Åmot er kjøpt i 1919. Den er nå bortleid. Setervollen ved Hersjøvangen ble i 1886 solgt til Ole Guthus.


1/10 1802 er Simen Olsen eier. Skyld 15 lispd. 2½ hud 3 bism.pd. smør. Takst 3660 rdr. 1816 var justisråd Bull eier, gårdens takst 5500 spd., gjelden 500 spd., han betaler i sølvskatt 97 spd. 60 skill. 1818/19 er justisråd Osterhaus eier, skyld 3 skpd. 1 lispd., den får sammenligningstallet 50. 1838 er Johan Osterhaus eier, skyld 19 dlr. 3 ort 20 skill. 1886 er Gulbrand Kristiansen Gjellaug eier, skyld mk. 30,08. 1939 er skylden mk. 25,60.


Ifølge sakefallslisten 1640-41 ble Erik Tønsaker dømt i en bot av 25 dlr. for "uærlig og ærerørig tale om Anders Busvolds datter, fordi han ikke kunne bekomme henne til ekte".

Trond Tønsaker var oppsitter 1612-50, hans sønn var:

  1. Gudmund Trondsen, f. o. 1618.


Ovennevnte Erik var antagelig bror av Gudmund.

Gudmund Trondsen (f. 1618) hadde sønnene:

  1. Trond, f. o. 1660, begr. 19/1 1726, bruker av ø. Hommerstad fra 1695, 1 sønn, Ole Trondsen, ble 22/9 1720 gift med Karen Halvorsdatter
  2. Erik, f. o. 1665, Gjermstad n., død 1714, gift med 1. Kjersti Halvors.datter, gift med 2. Anne Engebretsdatter


Om Tjøstel Olsen Bredsvold og Magnhild Rasmusdatter (Stor Ree), se Bredsvold.


Tjøstels datter, Mette (1652-1725), gift med Halvor Eriksen (se Bredsvold), hadde bl. a. sønnen:

  1. Erik Halvorsen (1682-1754), som overtok Tønsaker i 1703.


Ved skjøte 8/6 1720 solgte Ole Andersen Balche (Rognstad) til Erik Halvorsen.

Erik Halvorsen (1682-1754) gift med Berte Borgersdatter Lang Ree (1687-4/5 1752). De hadde barna:

  1. Halvor Eriksen (1714-1731)
  2. Marte Eriksdatter (1718-1793), 19/11 1750 gift med Simen Knudsen Lindstad s., begr. 5/8 1785 (Hushagen).
  3. Ole Eriksen (1724-1789), neste eier.
  4. Eli Eriksdatter (1726-), gift med Trond Jensen, eier av halve Tønsaker 1755-1757
  5. Magnhild Eriksdatter, 8/4 1734 gift med Ole Mortensen Svenskerud.

Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Erik Halvorsen eier av gården. Det er da 1 husmann og gården har seter.

22/7 1754 var det skifte etter Berte Børresdatter for 7½ lispd. tg. 1 hud, 3 skinn, 1½ bism.pd. smør.

Ved tinget 15/11 1754 hadde Ole Eriksen og Tron Jensen Tønsaker forlangt tingsvitner og de hadde innstevnet sin far og svigerfar, Erik Halvorsen, angående en forening dem i mellom av 29/12 1753 angående gården Tønsakers salg. Erik Halvorsen døde 1754, begr. 9/12.

2/11 1730 ble halve gården overdradd av Erik Halvorsen til Lucas Gundersen Hval som brukelig pant i 24 år for 500 rdr. 12/6 1733 ble Erik Halvorsen Tønsaker stevnet av Lucas Gundersen Hval til fravikelse av Tønsaker. De ble forlikte.


- Ved tinget 13/4 1744 stevnet Tjøstel Vie sin bror Erik Halvorsen Tønsaker til betaling av 3 års landskyld for Vie.

1/8 1749 stevnet Erik Halvorsen Tønsaker sin bror Tjøstel Halvorsen i anledning hans reise i bygden med klagemål og besværinger for Kongen. 13/11 1749 protesterte Erik Halvorsen Tønsaker mot skjøte på Lang Ree. 5/4 1753 stevnet Ole Eriksen Tønsaker sin far, Erik Halvorsen, i anledning den opprettede akkord om ½ gården Tønsaker og dommen går ut på at kontrakten skal holdes.


Sersjant (senere kaptein) Lucas Gundersen Vahl (sønn av lensmann Gunder Olsen Vahl på Ljøstad og Berthe Olsdatter Ringnes (skifte 18/6 1742) fikk 1/4 1730 bygsel på 1 hud i Lang Ree, 2/11 1730 ble halve gården Tønsaker overdradd av Erik Halvorsen til Lucas Gundersen som brukelig pant i 24 år for 500 rdr. og 7/3 1738 ble denne halvpart overdradd som brukelig pant for 17 år av fenrik Lucas Vahl til Simen Svendsen Vold. Ved skjøte 7/3 1762 er kaptein Lucas Vahl blitt eier av Melby i Romedal, som i 1784 overtas av dennes sønn, Asbjørn Vahl.

Lucas Gundersen Vahl, gift med Anne Kjerstine Asbjørnsdatter Hommerstad, datter av klokker Asbjørn Nilsen (1670-19/8 1740) og Kirsten Pedersdatter (1673-19/8 1740). Barn:

  1. Asbjørn, overtok Melbye, Romedal.
  2. Gunder, dp. 1730, død før skiftet 10/8 1773 etter Lucas Vahl.
  3. Elena, dp. 28/7 1731, gift med løytnant Holm,
  4. Peder, dp. 9/8 1733,
  5. Kjerstine, dp. 2/4 1735, gift med prokurator Søren Rodschow,
  6. Ole, dp. 13/11 1737, død før skiftet 10/8 1773.


Fogden Jens Juell, som er eier av halve Tønsaker i 1755, er begravet i Stange 19/7 1767 - 60 år gammel, og madame Juel er begravet 30/4 1768 - 52 år gammel. Jens Juel er døpt i Hof 17/8 1708, er sønn av fogden Christian Juell (1677-1744) og Else Margrethe Pram, 12/8 1737 gift med Petronelle Lemmich, dp. 9/11 1715 i Bragernes. Blant disses barn er: sorenskriver på Hedemarken, Hans Lemmich Juell, dp. 25/8 1740 i Hof, d. på Hubred i Vang 30/1 1810, 1763 gift med Anne Christine Lassen, f. 1731 på Amager, d. 1813.

Den 7/3 1738 ble halve gården overdradd som brukelig pant i 17 år av fenrik Lucas Hval til Simen Svendsen Wold.

Simen Svendsen (1698-1756) Vold, gift med Kari Kristoffersdatter hadde barna:

  1. Kristoffer Simensen (1738-1738), født på Tønsaker
  2. Randi Simensdatter (1739-1739), født på Tønsaker
  3. Berte Simensdatter (1741-), født på Tønsaker
  4. Kristoffer Simensen (1744-1744), født på Tønsaker
  5. Svend Simensen (1745-), født på Tønsaker, brukte Vold fra 1768-1772.
  6. Kristoffer Simensen (1747-), født på Tønsaker
  7. Randi Simensdatter (1749-), født på Tønsaker
  8. Anne Simensdatter (1754-) født på Ryen (søndre)

Simen Svendsen hadde først vært gift med Live Audensdatter v. Fjæstad, Romedal. De hadde datteren:

  1. Eli Simensdatter (1731-1816), gift med Ole Eriksen, se nedenfor

Ved skjøte 23/7 1753 kjøpte Simen Svendsen Søndre Ryen og de flyttet dit. Den yngste datteren, Anne, ble født der. Simen døde på Ryen og ble begravet 22/2 1756, 61 år gammel. (Romedalboka har oppgitt hans fødsel til 1698, og det stemmer bra.)

19/7 1755 fikk Tron Jensen (gift med Eli Eriksdatter), skjøte på halve Tønsaker av justisråd Juel og Nilsen og 19/11 1756 fikk Tron avkall fra Ole Eriksen og de andre arvinger.

Trond Jensen (eier halvparten 1755-67) var gift med Eli Eriksdatter (1726-). De hadde barna:

  1. Jens Trondsen (1755-)
  2. Mari Trondsdatter (1762-)
  3. Berte Trondsdatter (1765-66)

Ved skjøte 13/7 1757 solgte Trond Jensen sin halvdel av Tønsaker til sin svoger Ole Eriksen som da var eier av hele Tønsaker.

Ole Eriksen (1724-1789), gift med Eli Simensdatter (1731-1816), datter av Simen og Live Oudensdatter Oustad, Romedal. De hadde barna:

  1. Berte Olsdatter (1752-1814), giftet seg med Halvor Eriksen (1743-1824) fra Bredsvoll
  2. Halvor Olsen (1754-1762)
  3. Simen Olsen (1756-1828), neste eier.
  4. Erik Olsen (1758-1762)
  5. Live Olsdatter (1759-1835), gift med Rasmus Simensen (1756-1808) fra Hommerstad.
  6. Marte Olsdatter (1761-1762)
  7. Halvor Olsen (1763-1788), død på Tønsaker
  8. Erik Olsen (1764-1770)
  9. Marte Olsdatter (1767-), 10/4 1788 gift med Johannes Nilsen Hammerstad.
  10. Erik Olsen (1770-)
  11. Ole Olsen (1772-1772)
  12. Eli Olsdatter (1774-1854), gift med 1. Halvor Paulsen Hushagen, gift med 2. Peder Knudsen Thorshaug, Løten.

Ole Eriksen døde 1789, begr. 8/1, skifte 16/6 1789, brutto 3454, netto 1389 rdr. - Tønsaker 15 lispd., 2 huder, 6 skinn, 3 bism.pd. smør - gårdens takst 3000 rdr. Eli Simensdatter døde som føderådskone på Tønsaker i 1816.

Hans sønn, Simen Olsen, overtok deretter gården.

Simen Olsen[3] (1756-1828) var "bonde og gaardbeboer" i 1801[4]. Han giftet seg 11.november 1790 med Oliv Andersdatter (1756-1809) fra Lalum. De hadde barna:

  1. Eli Simensdatter (1791-1848), konfirmert 1. november 1805, gift med Ole Halvorsen (1786-1834). De overtok bruken av Vestre Dal i Romedal fra 1816.
  2. Berte Simensdatter (1792-1881), konfirmert 29. november 1807, gift med Tarald Johansen Torshov i Løten.
  3. Helene Simensdatter (1795-), konfirmert 29. november 1807, gift med Knut Johansen Torshov i Løten.

1/10 1795 sluttet Simen Olsen kontrakt med kvartermester Kristen Hårstad om bruk av Tønsakerstuen og Magnhildløkken. I 1810 bodde kvartermester Thomes Toresen (Dælin) og Ales Kristofersdatter (Musli) her, og 15/5 1810 er skipsreder Ole Thommesen, Arendal, født her. 9/9 1803 satt ekstrarett mot Simen Olsen Tønsaker for ulovlig jernhandel ved Vik spikerfabrikk, men han ble frifunnet. Ved skjøte 21/3 1811 solgte Simen Olsen til justisråd Bull for 16000 rdr. d. c. og føderåd til Simen. Han giftet seg deretter med enka, Marte Olsdatter, på Vestre Dal i Romedal og var bruker der fra 1811-1816.


Senere er gården kommet i justisråd Osterhaus' besittelse. Ved testamente av 2/9 1820, tgl. 6/6 1860, opprettet av justisråd Osterhaus og hustru, er bestemt at bruksretten til Tønsaker tilfaller Johan D. Osterhaus, og etter hans død går eiendommen over på hans arvinger etter loven. Ved takst 23/121817 ble Tønsaker taksert for 6000 spd. 6/7 1830 ble sluttet forlik angående Johan Osterhaus' gjeld, 149 spd., til Ole Hosmestad.

29/10 1840 er det skifte etter justisråd Osterhaus og frue. Gården ble taksert for 3000 spd. og Johan Didrik Osterhaus fikk 1500 spd. 6/10 1852 ble opprettet brukskontrakt, hvor Johan Osterhaus overdrar gårdens bruk i 10 år fra 14/4 1852 til Mons Remmen og Kristian Grønstad mot årlig avgift av 29 spd.

Johan Osterhaus døde 29/8 1860, og hans nest eldste sønn, Ludvig, overtar Tønsaker, og hans eldste sønn, Jens, har i 1866 Tønsakerbakken. Ludvig Osterhaus reiste til U.S.A. Ved oppgjør av Ludvig Osterhaus' konkursbo 22/5, 15/2 1867 hadde boet en underballanse på 2959 spd. Tønsaker ble solgt for 4694 spd. 108 skill.

Johan Didrik Osterhaus (1792-1860), 2/5 1827 gift med Berte Jensdatter (1801-1877) fra Ven, skifte 17/4 1877. De hadde barna:

  1. Jens Fridrik Nicolai Osterhaus (1827-1900), utvandret 17.mai 1867 med D/S Oder til New York. Ved skiftet i 1877 var han i Wisconsin. Returnerte til Norge og døde av lungebetendelse på Amtssykehuset på Sanderud 19. juni 1900.
  2. Ludvig Dorvald Edvard Osterhaus, f. 8/4 1829, i 1877 i Visconsin.
  3. Johan Didrik Julius Osterhaus, f. 28/2 1831, død før skiftet i 1877.
  4. Mathilde Osterhaus, gift med Kristofer Olsen, i 1877 i Chicago,
  5. Carine Mari Emilie Osterhaus, f. 3/2 1840, gift med Reinhold Moerker, i 1877 i St. Louis, U.S.A.

Jens Osterhaus bodde i 1866 på "Bakken" sammen med sin mor.

Ludvig Osterhaus var bruker i 1865[5]. Gården inngikk da i hans konkursbo. Gården ble solgt i 1867 til Lars Solberg.


Lars Sørensen Solberg[6] (1819-1892) født i Våler, Østfold, gift med Grete Andersdatter Solberg (1824-). Han overtok Tønsaker i 1867 og var selveier og gårdbruker på Tønsaker i 1875[7]. Før de kom til Tønsaker var Lars Solberg bruksfullmektig på Vik hvor de bodde i 1865. De hadde barna:

  1. Kristine Solberg (1847-1915), 13/12 1872 gift med kirkesanger Georg Matias Herberg (1849-1933), se Korslund.
  2. Berte Kjerstine, f. 1849, 8/10 1874 gift med Matias Olaus Evensen, f. 1849, eier av Østre Hemstad i 1875.
  3. Søren Oskar Solberg (1854-), født Våler i Østfold, sjømann, gruveeier (var med på Magnus Andersens "Vikingeferd" i 1893).
  4. Grete Solberg (1856-), født Våler i Østfold, 25/9 1877 gift med dyrlege Johan Pedersen Vestre Berg (1844-)
  5. Karl Solberg (1859-), født i Moss
  6. Valborg Marie Solberg (1863-), født i Stange
  7. Ole Matias Hauge Solberg (1864-), en tid politibetjent på Stange. 10/12 1898 gift med Johanne Karine Bageroen (1878-)
  8. Agnes Solberg (1866-), født på Vik, gift med Hans Larsen på Frisholm
  9. Gustav Solberg (1868-)

Han fraskilte og bebygde Granbakken i 1879, hvor han døde 5/2 1892.


Gulbrand Kristiansen Gjellaug, f. 10/10 1844, d. 15/9 1921, gift med Augusta Matilde Børresen, f. Skaugerud, f. 19/9 1854, d. 3/1 1924. Barn:

  1. Kolbjørn (1881-99),
  2. Sigurd, f. 7/7 1886,
  3. Magne, f. 10/10 1888,
  4. Inger Synnøve (1892-95),
  5. Gerda, 1915 gift med Simon Jynge, Remmen n.
  6. Ida Synnøve, f. 6/8 1896.


Nils Hagen Bergseng, f. 9/10 1892- sønn av garvermester Elias Hagen og Marthe Bjørtomten, Vang, 1918 gift med Else Kristiansdatter Musli, f. 22/1 1895. Barn:

  1. Jens Erik Bergseng, f. 13/11 1919, gift med Olaug Svenskerud, Nøsle.
  2. Kristian, f. 26/3 1921, 1946 gift med Anne Sofie Kløcker Daae, datter av ingeniør, overkontrollør Ingvar Daae og Elisabeth, f. Frøstrup.
  3. Knut, f. 12/1 1924,
  4. Martha, f. 26/5 1925,
  5. Mads, f. 1927.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Helene Andersdatter (1782-), tjenestefolk i 1801
  • Lisbet Larsdatter (1776-), tjenestefolk i 1801
  • Ole Johansen (1788-), tjenestefolk i 1801
  • Kjersti Amundsdatter (1721-) enke etter 1. ekteskap, nyder lægd i 1801.
  • Marte Johannesdatter (1845-), fra Vang, tjenestepike i 1875
  • Matea Olsdatter (1850-), tjenestepike i 1875
  • Anders Pedersen (1852-), tjenestedreng i 1875

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Se matrikkelgården Tønsaker.


I 1645 hadde Trond 1 husmann, 1 mann og 5 kvinner til hjelp, i 1723 var det 1 husmann, i 1801 5 husmenn, i 1875 var det husmannsplassen Bakken, hvor det ble fødd 1 hest og 3 kuer og sådd 3¾ t. korn og satt 5 t. poteter, dessuten var det inderstboligen Sveen. Nå er det ingen plasser.

Tønsakerstuen og Magnhildløkken eksisterte ihvertfall fra 1795.

Tønsakerbakken


Gnr. 107-2 Fagerhøi (Kr. Herberg), skyld mk. 3,24,

gnr. 107-3, Sandvoll (landhandler Lemik Berg) mk. 2,45,

gnr. 107-5, Sjøholt (Ole Guthus), skyld 9 øre.

Senere er fraskilt:

Sande (O. J. Vie),

Heimdal (O. Ødegård).

Fraskilt er også: Gjelhaug (mk. 1,80).

Fraskilt er også

Rogstad,

Ellingrud,

Ringsrud,

Østhagen,

Arntset,

Nordbakken,

Arnstad,

Hågenstad

Solvang.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. Simen Olsen Tønsaker i Historisk befolkningsregister
  4. Tønsager i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  5. Tønsager i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. Lars Sørensen Solberg i Historisk befolkningsregister
  7. Tønsager i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Tønsaker (Stange gnr. 107/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.704504° N 11.182403° Ø