Svenskerud (Stange gnr. 162/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Svenskerud
Svenskerud i Sbb.JPG
Svenskerud i Stange. Fra Stange bygdebok b. 2 (1952)
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 162
Bnr: 1
Type: Gård

Koordinater: 60.615143° N 11.177554° Ø


Svenskerud er en gård i Stange kommune. Den ligger helt vest på Tangenodden i skråningen ned mot Mjøsa. Den grenser bl.a. til Svartnes, Berget og Rusten.

Navnet

Svenskerud er ifølge Stange bygdebok et forholdsvis nytt navn. Gården er trolig oppkalt etter en svensk innflytter som har ryddet eller eid gården.

Eiere og brukere

Gården ble første gang nevnt i skattelistene for 1640-42. Brukeren var da oppført som husmann og hette Svend.


Ved koppskattens utskrivning 1645 bor Svend og hans kone der. 1657 Nils. Ved folketellingen 1664 Halvor (f. o. 1604).

Ved matrikuleringen 1669 er Halvor oppsitter. Skylden er 1 skinn og eier er Oluf Nøttestad. «Den er ikke tidligere innført i jordeboken, men beboeren har skattet som husmann». 1688 er enken på Nøttestad eier. Skyld 1 skinn. 1697 heter oppsitteren Mogens, 1714 Morten.

Ved utskriving av skoskatten i 1711 ble det oppført to brukere på Svenskerud, Morten og Arve. Begge var da gift og hadde to sønner.


Morten Svenskerud (1665-1717), oppsitter 1714, gift med Anne Nilsdatter. De hadde barna:

  1. Erik Mortensen (1698-1742), oppsitter 1723.
  2. Lars Mortensen (1696-1756), eier fra 1733.
  3. Ole Mortensen, 8/4 1734 gift med Magnhild Eriksdatter Tønsaker. Barn født på Tønsaker: a) Berte, dp. 29/9 1734, b) Anne, dp. 8/3 1741.
  4. Jens Mortensen (1704-1745), 3/2 1734 gift med Malene Hal­vorsdatter Gillund.
  5. Nils Mortensen (1714-), gift med Mari Syversdatter, senere på Lundseie.


Erik Mortensen fikk med Ragnhild Eriksdatter Rusten en sønn:

  1. Morten Eriksen (1721-), født på Rusten

Ved matrikuleringen 1723 var skylden 1 skinn, oppsitter Erik Mortensen, eier enken Elen Olsdatter Nøttestad. Erik Mortensen (1698-1742) ble 5/7 1728 gift med Kari Jensdatter (1702-) Svenskerud. De hadde barna:

  1. Mor­ten Eriksen (1728-1731), født og død på Svenskerud
  2. Mari Eriksdatter (1731-), født på Svartnes
  3. Eli Eriksdatter (1734-), født på Svenskerud
  4. Marte Eriksdatter (1737-)
  5. Morten Eriksen (1737-1741), født og død på Svenskerudeie
  6. Abraham Eriksen (1741-1741), født og død på Svenskerudeie

Den Kari Jensdatter Refsal som gifter seg med Peder Pedersen Temmen i 1747 er enke. Det er ingen andre enker med samme navn i området enn enken etter Erik Mortensen Svenskerud. Michel Berget er forlover både for Kari Jensdatter som gifter seg med Erik Mortensen og Peder Pedersen. Jeg regner det derfor som temmelig sikkert at dette er den samme Kari Jensdatter. Det kan også passe med at hun ikke får flere barn etter Anne Pedersdatter i 1747. Det er da ca. 20 år siden første fødsel.

Det er vanskelig å finne henne som død. Den 21.03.1751 begraves "Kari 50 år" og den 03.05.1772 begraves "Kari Jensdatter Hesnæs" 85 år. Hvis vi regner med at aldersangivelsen 85 er litt overdrevet kan begge disse passe. I alle tilfelle vil hun være født omkring 1700-1705.

Ved auksjon 1733, skjøte 23/5 1733 ble Svenskerud sammen med Nøtte­stad, Svartnes og Skaugsand av urmaker Peder Jensen Nøttestad solgt til prokurator H. Sverdrup,

Prokurator H. Sverdrup solgte 27/3 1737 Svenskerud til oppsitteren Lars Mortensen.

Lars Mortensen (1696-1756), giftet seg 9. juli 1737 med Margrete Torkelsdatter ( - ) fra Rå. De hadde barna:

  1. Per­nille Larsdatter (1738-)
  2. Morten Larsen (1739-)
  3. Kjell Larsen (1743-)
  4. Nils Larsen (1750-)
  5. Anne Larsdatter (1754-1832), gift med nybygger Henrik Henriksen på Hersjøen.

Det ble avholdt skifte etter Lars 13. november 1758 for ett skinn.

Ved tinget 14/5 1754 ble Lars Mortensen stevnet av urmakerens sønn, Kristian Jensen Nøttestad til fravikeIsen av Svenskerud. De blir forlikte således at Lars skal fravike plassen for Kristian Nøttestad mot 220 rdr. i innløsningspenger. 6/7 1754 solgte Kristian Pedersen: Svenskerud, Svartnes og Skaugsand til Nøttestadmennene Engebret Mikkelsen og Ole Madsen og disse selger ved skjøte 31/3 1762 gården Svenskerud til Morten Larsen for 260 rdr.


Jens Mortensen og Malene Halvorsdatter (Gillund) hadde barna:

  1. Ma­lene Jensdatter (1735-1735), født og død på Svenskerud
  2. Morten Jensen (1736-), født på Svenskerud
  3. Malene Jensdatter (1737-) født på Ileeie
  4. Peder Jensen (1740-), født på Vardeberg
  5. Anne Jensdatter (1742-), født på Store Ree-eie


Morten Larsen, dp. 20/12 1739, begr. 20/3 1797, gift med Anne Tjøstelsdatter Skjerden, f. o. 1749, d. 1/5 1816. Barn:

  1. Lars, dp. 8/3 1778, d. 1/5 1854, 18/7 1806 g m. Dorte Engebretsdatter Kongsparten (1788-1869).
  2. Marte, f. 1779, gift med 20/6 1806 Gunder Kristensen Opgård, Toten.
  3. Mikkel, dp. 19/11 1780.
  4. Nils, dp. 18/7 1784, d. s. å.
  5. Margrete, dp. 26/2 1786.
  6. Anne, dp. 7/12 1788, død ung.
  7. Berte, dp. 21/2 1790.
  8. Anne, dp. 22/3 1795.

Den 30/7 1795 kom Morten Larsen til forlik med Nøttestadeierne Mads Olsen, Thomas Engebretsen og Peder Arvesen om Nøttestad-marken. Alt søksmål ble frafalt av Nøttestadeierne mot at Morten og hans etter­kommere på Svenskerud fraskrev seg rett til hogst og havning i Nøtte­stadmarken. De sveer som var besådde og hadde avling, tilhørte Morten, hans sønn og husmann for dette år, men siden skal de samme sveer og inn­hegninger være ødelagte og gjorte åpne for Nøttestads oppsittere.

Etter Morten Larsens død i 1797 fortsatte enken Anne Tjøstelsdatter bruken. Det var skifte etter Morten 4/4 1797, brutto 403, netto 220 rdr. Svenskerud (1 skinn), taksert for 300 rdr. Ved skiftet møtte for barna morbror Ole Tjø­stelsen Skjerden.

I 1806 er Mortens svigersønn, Gunder Kristensen, eier. 6/7 1813 holdtes takst på Svenske­rud forlangt av eieren, Gunder Kristensen. Skjøte er gitt hans nåhavende kone, Marte Mor­tensdtr. 12/7 1805. Takst 800 rdr. Gunder Kristensen og Marte Mortensdatter (f. 1779) hadde barna:

  1. Kri­stine Maria, dp. 22/3 1807.
  2. Lars, f. 30/9 1809.
  3. Kristen, f. 22/12 1811.
  4. Berte, f. 22/5 1814.
  5. Helene, f. 4/2 1816.

Gunder Kristensen bor i 1822 på gården Grøna, Toten.

17/7 1817 solgte Gunder halvdelen til Gulbrand Amund­sen for 300 spd., og 23/8 1819 den annen halvdel til den samme. Føderåd til Gunder.


Gulbrand Amundsen, f. 1785, d. 21/10 1850, gift med Oliv Eriksdatter, f. 1780, d. 15/1 1863. Barn:

  1. Kari, f. 1811, d. 12/11 1836, 3/7 1832 gift med Peder Engebretsen Trosvik, f. 1810.
  2. Anne, f. 14/12 1816.
  3. Anders, f. 14/6 1818, d. 1833.
  4. Ole, f. 22/3 1820, eier 1840.
  5. Martinus, f. 1822, d. s. å.
  6. Marte, f. 25/1 1823.
  7. Erik, f. 1814, eier 1840.

1/4 1840 selger Gulbrand Amundsen til sine sønner, Erik og Ole, for 100 spd. og føderåd til foreldrene, og 14/4 1852 selger Erik sin del til Ole Gulbrandsen. Erik Gulbrandsen er i 1866 eier av nabogården Berget.

Erik Gulbrandsen, f. 1814, 22/12 1843 gift med Anne Matea Knudsdatter Ramset, f. 1821. Barn:

  1. Oliv, f. 1844,
  2. Karen, f. 11/12 1846.
  3. Gina f. 28/12 1848, født på Berget
  4. Knud, f. 29/6 1854.
  5. Elen Matea, f. 28/10 1856.
  6. Berte, f. 9/2 1860, d. s. å.
  7. Julia, f. 9/2 1860.

Erik med familie utvandret til Amerika.


Ved folketellingen 1801[1] var Ole Gulbrandsen (1753-) bonde og gårdbeboer. Han betalte i 1801 til eieren 40 rdr. i årlig avgift. Ole var gift med Anne Olsdatter (1763-). De fikk barna:

  1. Gunnild Olsdatter (1789-)
  2. Mari Olsdatter (1792-)
  3. Oliv Olsdatter (1794-)
  4. Gulbrand Olsen (1796-)
  5. Anne Olsdatter (1800-)

I 1806 var Gunder Kristensen eier. Hans solgte 17. juli 1817 halve Svenskerud til Gulbrand Amundsen for 300 spd. i 1819 solgte han den andre halvdelen også til Gulbrand Amundsen.

Gulbrand Amundsen (1785-1850) giftet seg med Oliv Eriksdatter (1780-1863). De fikk barna:

  1. Kari Gulbrandsdatter f. 1811
  2. Erik Gulbrandsen f. 1814, eier fra 1840
  3. Anne Gulbrandsdatter f. 1816
  4. Anders Gulbrandsen f. 1818, d. 1833
  5. Ole Gulbrandsen f. 1820, eier fra 1840
  6. Martinus Gulbrandsen f. 1822
  7. Marte Gulbrandsdatter f. 1823

I 1840 solgte Gulbrand en halvpart til hver av sønnene Erik og Ole. 14.april 1852 solgte Erik sin del til Ole og fra da av har gården vært samlet.

Erik Gulbrandsen (se forøvrig under Nordre Hestnes)


Ole Gulbrandsen (1820-1880[2]) ble i 1851 gift med Marte Monsdatter (1826-1906) fra Svartnes. Han var da bruker av Svenskerud. De fikk barna (som alle er født på Svenskerud):

  1. Gudbrand Olsen f. 1851, d. 1858
  2. Oline Olsdatter f. 1854
  3. Mons Olsen f. 1855, d. 1920[3] i Vernon county, Wisconsin, USA
  4. Ole Olsen f. 1857
  5. Gudbrand Olsen f. 1859, d. 1937 i Vernon county, Wisconsin, USA
  6. Matea Olsdatter f. 1861, d. 1940 i Vernon county, Wisconsin, USA
  7. Kari Olsdatter f. 1863
  8. Ottinus Olsen f. 1865
  9. Carl Olsen f. 1868, d. 1935 i Vernon county, Wisconsin, USA

Ved folketellingen 1865[4] bor familien fortsatt på gården. Ole Gulbrandsen og hans familie utvandret til USA i 1866. Den 3.april 1866 solgte Ole Guldbrandsen Svenskerud gårdparten Opsal østre til Ole Engebretsen Brændbakken. Den 14.april 1866 får de utflyttingsattest og emigrerer til USA. I 1880 bor de i Christiania, Vernon county i Wisonsin. Barna Ole, Gulbrand, Mathea, Mons og Kal O bor hjemme hos foreldrene, alle ugift. De bruker da slektsnavnet Svenskerud. Ole, Marte og fire av barna er gravlagt i Westby, Vernon county, Wisconsin.

I 1868 var Anders Nielsen eier av Svenskerud. Dette betyr at det i i 1866 har foregått et bytte (makeskifte) mellom Anders Nielsen på Opsal østre og Ole Gulbrandsen på Svenskerud. Dette bekreftes også av en formulering i skjøtet av 3.april 1866. Anders Nielsen har derfor vært eier av Svenskerud fra 3.april 1866.

Anders Nilsen[5] (1817-1892) ble født på Vassåssveen. Han ble i 1845 far til ei jente utenfor ekteskap. Morens navn var Marte Mikkelsdatter (1822-1909) og barnet het:

  1. Marie Andersdatter f. 1845, uvisst livsforløp.

Han giftet seg litt senere i 1845 med Kari Fredriksdatter (1822-1914). Hun var født på Refsaleie. De fikk bare en sønn:

  1. Nils Martin Andersen Svenskerud f. 1860. Neste bruker.

Anders Nilsen var gårdbruker og selveier både i 1865 og i 1875[6].


Martin Andersen Svenskerud (1860-1944) overtok som bruker i 18xx. Han ble i 1886 gift med Maren Agnete Larsdatter (1864-1958). Hun var født på gården Alnæs i Feiring. Martin var gårdbruker og selveier i 1900[7] og 1910[8]. De fikk barna:

  1. Kari Svenskerud (1886-1953), g. 1917 m. Harald Olsen Svartnes (1889-1978)
  2. Arne Svenskerud (1888-1960), g. 1917 m. Alis Andersdatter Dillerud (1893-1958)
  3. Kirsti Svenskerud (1891-1974), g. 1931 m. Olaf Refsal (1892-1953)
  4. Leif Svenskerud (1893-1987), neste bruker.

Ved folketellingen i 1920[9] er bostedet oppgitt som "Berget, Svenskerud, Rydningen."

Leif Martinsen Svenskerud overtok i 1925 som bruker. Han ble samme år gift med Berte Andersdatter (1897-1932) fra Dillerud. De hadde en datter:

  1. Margrete Svenskerud (1926-)

Leif Svenskerud ble i 1935 gift på nytt med enken Signe Enge­bretsdatter Dillerud.



Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

  • Berthe Olsdatter (1727-) logerende enke etter 1. ekteskap i 1801
  • Herman Paulsen (1816-), husmann uten jord, tømmermann, smed i 1865
  • Kirsti Monsdatter (1822-) hans kone i 1865
  • Mons Hermansen (1848-) deres sønn, hjelper foreldrene i 1865
  • Karen Hermansdatter (1863-) deres datter i 1865
  • Mathias Olsen (1851-) fra Veldre, gårdsgutt i 1875
  • Helene Hansdatter (1855-) budeie i 1875
  • Oline Larsdatter (1855-) stuepike i 1875
  • Ole Andresen (1798-) Inderst, litt understøttelse fra fattigvesenet i 1875
  • Eli Pedersdatter (1800-) hans kone i 1875
  • Kristine Olsdatter (1817-) ugift, husmor og strandsitter i 1875
  • Ole Olsen (1858-) gårdsarbeider i 1900.
  • Thea Berntsdatter (1884-) tjenestepike kreaturstel i 1900. Trolig hun som utvandret i 1905 sammen med søskenbarnet Kristine Olsdatter, se Vassåsen.
  • Sigurd Svartnæs (1891-) tjenestegutt i 1910
  • Karen Theodorsen (1891-) tjenestepike i 1910
  • Emil Andersen (1902-) fast gårdsarbeider i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

Svenskerud har ingen husmannsplasser i 1801.

  • Svenskerudstuen søndre
  • Svenskerudstuen nordre


Litteratur

Kilder

Referanser

  1. Svenskerud i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  2. https://www.findagrave.com/memorial/81674109/ole-svenskerud
  3. https://www.findagrave.com/memorial/81674134/mons-svenskerud
  4. Svenskerud i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. Anders Nilsen Svenskerud i Historisk befolkningsregister
  6. Svenskerud i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. Svenskrud i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. Svenskerud i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. Berget, Svenskerud, Rydningen i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet


Alm oestre stange.jpg Svenskerud (Stange gnr. 162/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder