Vassåssveen (Stange gnr. 145/3)
| Vassåssveen | |
|---|---|
| Alt. navn: | Sveen, Vasaassvea |
| Utskilt: | 1895 |
| Sted: | Tangen |
| Sokn: | Tangen |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 145 |
| Bnr: | 3 |
| Type: | Husmannsplass |
Vassåssveen var en av de to eldste husmannsplassene under gården Vassåsen i Stange. Den lå litt nord for hovedbølet.
Husmannsplassen ble utskilt fra Vassåsen i 1895 i forbindelse med at Ole Oustad kjøpte gården. Han skilte ut plassen Vassåsveen med 225 mål skog som han beholdt. Skilte også ut Vassåsenga fra hovedbølet og solgte deretter hovedbølet med Malerstuen og Pernillestuen. Vassåssveen har ikke hatt beboere siden folketellingen 1900? Bruket er i dag bare en ubebodd skogteig med navnet Sveen.
Husmannsfolk og brukere 1801-1920
Nils Kristensen (1783-1835) var odelsgutt på Vassåsen. Han var i tillegg dragon (soldat). Nils ble dimitert den 30.mai 1818 etter å ha avtjent 11 års verneplikt som dragon ved Rittmester von Hanches Søndre Hedemarkske Compani. Dvs fra 1807 til 1818. Han kan da ha deltatt i krigen mot Sverige som var forårsaket av "Napoleonskrigen". Det er blitt sagt at han deltok i slaget ved Trangen uten at dette har latt seg verifisere.
Han giftet seg 22. april 1811 med Ingeborg Maria Jensdatter Langset (1788-1867). Hun var født på gården Langset i Eidsvold, men bodde på Skabberud ved vielsen. De bodde de to første årene etter bryllupet hos hennes foreldre på gården Grue i Eidsvoll. Nils ble deretter (ca 1813) overlatt bruken av plassen Vasaassvea og de flyttet til Stange. De fikk barna:
- Kristen Nilsen f. 1814, død 1905. Overtok senere som bruker av gården Vassåsen.
- Anders Nilsen f. 1817, død 1892. Se Svenskerud.
- Martinus Nilsen Selvig[1] f. 1820, flyttet omkring 1848 til Sande i Vestfold, emigrerte siden til Wisconsin hvor han døde i New Richmond i 1887.
- Kari Nilsdatter Granrud f. 1823 død 1893. Se under Granrud.
- Inge Nilsdatter Vasaasen f. 1826, d. 1901 på Fokhol fattighjem
- Olia Nilsdatter Madsen f. 1830, død 1915. Se Malerstuen.
Det kan ikke ha vært noe godt forhold mellom Nils og faren. I et rettsreferat fra 1827 nevnes et klagebrev om sin sønn som Kristen Nielsen hadde skrevet, men ikke sendt. Den 9. juli 1821 selger da også Kristen gården til den nest eldste sønnen Ole. Nils var lenge mistenkt av familien for enkelte tyverier begått på gården. De avslørte ham i 1826 og fikk ham til å avgi en skriftlig tilståelse. De drøyde i det lengste med å anmelde ham, men i 1827 ble han av sin bror Ole Kristensen, anmeldt for tyveri. Han ble 30. mai 1827 dømt til 6 måneders arbeid i Christiania Tukthus for første gangs begåelse av simpelt tyveri. Straffen fikk nok ikke den preventive virkning som familien hadde håpet for i 1830 ble han dømt for annen gang til 4 års tukthusstraff. Det kan nok være dette tukthusoppholdet som knekte hans helse, for 21. april 1835 døde han i Stange.
Kristen Nilsen var en periode bruker av husmannsplassen før han gjennom giftermålet med sitt søskenbarn Dortea Olsdatter overtok gården. Han ble i 1851 benevnt som husmann på "Vasaaseie".
Bernt Knutsen (1826- ......) var "husmann uten jord" i Vassåssveen i 1865[2]. Han var gift med Kari Olsdatter (1829-.....). De fikk barna:
- Kristine Bernsdatter f. 1854
- Hans Berntsen f. 1860
Øvrige beboere nevnt på husmannsplassen
- Pernille Jensdatter[3] (1826-), ugift husmor, ernærer seg ved dagarbeide i 1865
- Bernt Karstensen f. 1854, hennes sønn i 1865
- Johan A. Ludvigsen Øwre f. 1864, hennes sønn i 1865
- Ole Andersen f. 1775 i Vestre Toten, husmann uten jord, understøttet av fattigkassen i 1865
- Helene Nilsdatter f. 1797 i Østre Toten, hans kone i 1865
Fotnoter
Litteratur
Kilder
- ↑ https://www.wikitree.com/wiki/Nielsen-12071
- ↑ Vassåssveen i folketelling 1865 for Stange fra Digitalarkivet
- ↑ Pernille Jensdatter i Historisk befolkningsregister
|
Vassåssveen (Stange gnr. 145/3) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |