Skaberud (Stange gnr. 174/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skaberud
Skabberud i Sbb.JPG
Alt. navn: Skabberud
Sted: Espa
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 174
Bnr: 1
Type: Gård

Skaberud er en gård (gnr. 174/1) i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger nede ved Mjøsa, mellom Tangen og Espa. Et kryss på E6 har fått navn etter gården, Skaberudkrysset.

Se matrikkelgården Skaberud for en oversikt over brukene som ble skilt ut.

Navnet

Gårdsnavnet Skaberud er unikt i Norge. Navneforsker Oluf Rygh[1] sier at navnet trolig ikke kommer av "skabb", da det uttales med bare én b. Det kan i stedet være en sideform av ordet "skrabb", som betød en tørr og steinrik jordflekk.

Tidlige eiere (1618-1732)

Gården var en ødegård og tilhørte Kongen.

Tidlige eiere av gården Skaberud på Tangen
År Eier Detaljer Oppsittere
1618-1625 Kongen Jørgen
1625-1652 Kongen Hans Botolfsen betalte 3 daler i førstebygsel av Skabberud (3 kalveskinn) som Jørgen avsto. Hans Botolfsen
1653-1660 Kongen Ole
1664 Kongen Mads var trolig sønn av oppsitter Hans Botolfsen. Mads var gift med Mari Kristensdatter (1619-1725) og de hadde barna Nils (1654-1728) og (1662-1726). Mads Hansen (1614-1714)[2]
1669 Johan Dirichsen Skylden er 3 skinn. "Engen vidt begreben og meget skarp. Udmarken er temmlig til brådeland." Mads
1669 Claus Jochumsen Den 21/7 1669 er grensen fastsatt mellom Skabberud og Halstenrud. Mads
1679 Johan Dirichsens arvinger Mads
1688 Halvor Atlungstad Mads
1697 Halvor Atlungstad? Mads
1709 Jacob Cold Jacob Cold kjøpte gårdene Skabberud (3 skinn) og Sørlisten (2 skinn) fra Halvor Jakobsen Atlungstad for 150 riksdaler. Mads
1722 Jacob Cold og major Heier Den 15/3-1722 kjøpte major Herman Heier en del av gården. Nils Madsen
1722 Jacob Cold og major Heier Matrikulering i 1723. Det var da én husmann på gården. Nils Madsen
1732 Ole Jensen Lotvigen (-1734) Kjøpte gården ved skjøte 5.4.1732.

Eiere og brukere fra 1732

UNDER ARBEID - KILDER KOMMER

Ole Jensen (ca. 1707-1734) fra Lotvigen kjøpte gården i 1732. Han var sønn av Jens Olsen og Berte Tostensdatter. Ole ble gift med Mari Tor(d)sdatter fra Staff på Helgøya. De fikk barna:

  1. Jens Olsen, f. 1729
  2. Berte Olsdatter, f. 1731
  3. Tor(d) Olsen, dp. 14/5 1733

Den 29/4 1734 er det skifte etter Ole Jensen brutto 533 riksdaler, netto 100 riksdaler, her tatt med jord i Skabberud og Sørlisten for 400 riksdaler.

Ved skiftet etter Ole Jensen 29/4 1734 møtte Erik Olsen Vien og Lars Larsen Åsen fra Helgøy for barna. Ved skiftet fantes på gården et sølvbeger merket "Jens Olsen og Berte Tostensdtr. 1707".

Ole Jensens enke, Maren (el. Mari) Tordsdatter ble i 1734 gift igjen med Hans Eriksen Korsødegården. Se forøvrig under Vassåsen og Vådsand(engen).

Hans Eriksen (1703-1773) fra Korsødegården giftet seg med enken og tok over gården. De var brukere av Vådsand fra ca 1745.

Hans sin kone, Maren (el. Mari) Tordsdatter, fikk dessverre et barn i 1738 med Ole Pedersen fra Skogsrud, mens hun var i ekteskapet. Dette barnet, Ole, døde samme år. I kirkeboken står det "Ole Per Skougsruds barn som avlet med Maren Hans Skabberuds qvinde". Dette ble trolig straffet, men ekteskapet mellom Hans og Mari tok allikevel ikke slutt, se Vådsand.

Erik Svendsen fra Dillerud kjøpte gården i 1738.

23/10 1737 søker fru Brockenhuus om å få opprette et teglverk på Skabberud. Hun opplyser at hun ikke eier gården, men har den i pant. Jakob Cold forsøkte å sette i gang et teglverk, men sluttet.

Ved skjøte 25/3 1744 selger Erik Svendsen til sin svoger, Johan Olsen Refsal. 12/4 1755, 15/8 1755 anlegger Kristofer Halvorsen fra Musli (sønn av Halvor Jakobsen Atlungstad) odelssak mot Johan Olsen. Dommen går ut på at den som tar gården skal betale 600 rdr. samt for alle forbedringer. Skifte tgl. 15/7 1765 etter Johan Olsen.

Johan Olsen[3] (ca. 1702-1765) fra Refsal ble gift første gang den 15/4 1734 med Berte Olsdatter (1708-1734) Tangen. Hun døde på Refsal den 21. juni 1734, sammen med sitt dødfødte pikebarn. Berte ble bare 26 år gammel.

Johan giftet seg andre gang 11/10 1736 med enken Mari Gulbrandsdatter (1706-1784) fra Haug øvre. De fikk barna:

  1. Berte Johansdatter (1737-), gift med neste eier.
  2. Peder Johansen (1743-1743), tvilling.
  3. Ole Johansen (1743-1743), tvilling.
  4. Ole Johansen (1745-)
  5. Peder Johansen (1749-), eier av Labben i 1785. Sørlisten.
  6. En datter, g. m. Gulbrand Olsen Fløgstad, Sørum.

Om Johan Olsen se også Refsal og Haug øvre.

Mari Gulbrandsdatter drev så gården som enke.

Den 19/11 1768 stevnet Peder Clemetsen - Halvor Atlungstads svigersønn - Johan Olsens enke, Mari Gulbrandsdatter til fravikelse av Skabberud, men hun ble frikjent.

Ved skjøte 13/7 1780 solgte Mari Gulbrandsdatter til svigersønn Amund Olsen gården Skabberud med bygselrett av 2/11 1776 til plassen Lien (2 skinn). Plassen Vådsanden har hun forbeholdt seg som føderåd. Gulbrand Olsen Fløystad, Sørum og Peder Johansen Sørlisten erklærte seg fornøyde med overdragelsen.

Amund Olsen, g. m. Berte Johansdatter (1737-), 1 datter

  1. Johanne Amundsdatter (1780-)

Ved auksjonsskjøte 14/7 1784 ble gården solgt til prokurator Pettersen, som ved brukskontrakt 10/7 1790 overdro den til sin eldste datter Juliane Dortea Pettersen, og ved brukskontrakt 22/3 1792 til sin datter Karine Pettersen.

Om prokurator Pettersen, se lille Hverven.

Kristian Madsen (1769-1808) gift med Kari Olsdatter (1776-). Han var eier i 1801[4]. Barn:

  1. Mads Kristiansen (1797-)
  2. Ole Kristiansen (1801-)
  3. Anne Kristiansdatter (1803-)
  4. Berte Kristiansdatter (1805-)
  5. Kari Kristiansdatter (1808-1808)

1/10 1802 var Kristian eier, skyld 3 skinn, takst 150 rdr. Både han og Kari kom fra Totenvika, fra henholdsvis Årsby og Fjørsingstad.[5]

I 1816 var Ole Eriksen (1764-1829) eier, gårdens takst 1300 spd., gjeld 225 spd. og han betalte i sølvskatt 20 spd. 75½ skill. 1818/19 var skylden 2½ lispd. og den fikk sammenligningstallet 10. Denne familien flyttet fra Feiring til Stange en gang i tidsrommet 1809-1811. I folketellingen 1801[6] finner vi familien på et av brukene Melby i Feiring. Ole Eriksen var gift med Anne Jensdatter (1765-1844). De fikk barna:

  1. Anne Olsdatter (1788-1866), født på Melby i Feiring, gift 1815 med Jens Olsen (1781-1864). De bodde på et Skaberudeie.
  2. Malene Olsdatter (1791-), født i Feiring. Hun kan være identisk med den "Malin Olsdatter" som 8. april 1825 gifter seg med Even Engebretsen (1804-). De fikk tre barn på et Skaberudeie.
  3. Even Olsen (1793-1887), født i Feiring, neste bruker
  4. Gunhild Olsdatter (1797-1883) født i Feiring, enke i Gunnilstuen i 1865, døde 1883 på Krokbakken.
  5. Kari Olsdatter (1799-) født i Feiring
  6. Kristoffer Olsen (1809-) født i Feiring, konfirmert 1824 i Stange, gift 1831 med Rønnoug Olsdatter. De bor i 1865 i Kristofferstuen i Stange.

Fra 1820 var sønnen Even Olsen eier. Ved matrikuleringen 1838 var Even Olsen fremdeles eier, skyld 3 daler, 4 ort, 19 skill. 29/9 1845 ble Vådsandengen utskilt.

Even Olsen (1793-1887) ble gift 23/11 1819 med Lisbet Hermansdatter (1791-1826) fra Ytre Helset. De fikk barna:

  1. Anne Evensdatter (1820-), ble 6/5 1842 gift med Dyre Paulsen (1816-1879) fra Hov.
  2. Herman Evensen(1822-24)
  3. Helene Evensdatter (1825-26)

Det var skifte etter Lisbet 10/2 1826.

Even Olsen ble 10/11 1826 gift for 2. gang med Helene Hermandsdatter (1794-1864), søster til avdøde kone, fra Helset. De fikk barna:

  1. Lisbet Evensdatter, f. 24/11 1826.
  2. Malin Evensdatter (1828-), ble i 1884 gift med Paul Paulsen Vådsandengen, f. 1825 i Rusten.
  3. Ole Evensen, f. 23/8 1829, neste eier.
  4. Even Evensen (1835-), 17/12 1875 gift med Berte Larsdatter (1851-) (se Trosviken).


Den 20/8 1857, 21/12 1857 ble inngått forlik mellom Even Skabberud og Amund Korsødegården om grensene mellom gårdene.

Ved matrikuleringen 1866 er hans sønn, Ole Evensen, eier. Gårdens areal var da 60 mål dyrket, 41 mål nat. eng og 500 mål skog, takst 1907 spd. I Vådsandengen var da Dyre Paulsen (Hov) eier - areal 6 mål aker, 8 mål nat. eng og 50 mål skog, takst 152 spd. med en avling av 9 t. korn, 20 t. poteter og 7 skpd. høy og med 2 kuer og 3 sauer.


Ole Evensen (1829-) giftet seg i 1868 med Karen Nilsdatter (1840-) født på Temmeneie. Barn:

  1. Hilda Olsdatter (1868-1895), døde på Hovsmoen. Se ellers Baneminde. (Mor i 1889, 1891, 1893)
  2. (udøpt pikebarn) (1870-1870)

Ved matrikuleringen 1886 var Ole Evensen eier av Skabberud med ny skyld mk. 8,40. Vådsandengen gnr. 174-2 (Paul Paulsen), skyld 57 øre. Vestby, gnr. 174-3 (Lars Olsen), skyld 42 øre. Furuberget, gnr. 174-4 (Anders Brustad og Anders Ørbæk), skyld 56 øre. Bruengen, gnr. 174-5 (Engebret og Ole Evenssønner), skyld 14 øre.


Gudbrand Edvard Andresen (1849-) fra Frilseteie på Eidsvoll kjøpte Skaberud av Ole Evensen i 1896.

Edvard var gift med Alette Matilde Jacobsdatter (1856-) fra Holtereie, Nes, Romerike. I 1900[7] og i 1910[8] var Edvard gårdbruker og montør for Ådals bruk. De fikk barna:

  1. Thoralf Andresen, f. 1878, g. m. Petra Pedersen, Tangen. (Husholdning nr. 2 i 1910)
  2. Agnes, f. 1880, g. m. Olaf O. Lund, Evensbakken.
  3. Borghild, f 1881 i U.S.A., g. m. R. Gimnes.
  4. Asbjørn, f. 1882, g. m. Johanne Dromsrud, utv. U.S.A.
  5. Aslaug Birgitte, f. 1884, g. m. Mons Hestnes, Baneminde, f. 1865.
  6. Trygve, f. 1886, ug. i U.S.A.
  7. Atle, f. 1890, utv. U.S.A., enkemann.
  8. Gudveig Bergliot Andresen (1891-), g. m. Olai Vangen.
  9. Viking, f. 1893, høvelmester Skabberud sag, g. m. Inga Hellum.
  10. Erling, f. 1896, pensjonat "Neptun", Tangen, g. m. Kirsti Refsal, f. 3/11 1889.
  11. Sigrun Jørdis Andresen, f. 1887, g. m. Oskar Brun.
  12. Einar Andresen, f. 1900, g. m. Kristine Viberg.
  13. Eli Andresen, f. 1902.

Gudbrand Evensen solgte Skaberud i 1912 til Olaf Lien.

Peder Olsen (1855-) Lien (Magnuslien) gift 22/6 1883 med Andrea Jonsdatter (1859-1916) fra Jønsrud. De fikk barna:

  1. Olaf, f. 17/9 1883, Skabberud.
  2. Sigurd, f. 22/9 1885, trelastforretning, g. m. Ottine Foss, Vallset.
  3. Ola P. Lien, f. 17/1 1892, g. m. Mia Holm.
  4. Anders Lien, kontormann Skabberud sag, f. 21/10 1897.
  5. Johan Lien, f. 18/12 1888, d. 1912.

Bildegalleri

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Anbiør Matzdatter var fadder og bosatt Skaberud i 1714 og 1718. Kan hun ha vært datter av oppsitter Mads Hansen (1614-1714)?
  • Halvor Matsøn på Skaberud giftet seg i 1717 med Marthe Syvertsdatter. Marte Syversdatter var fadder og bosatt på Skaberud i 1735. Den 19/7 1738 stevner Marte Syversdtr. Skabberud-eie Erik Svendsen fordi han har ompløyd 8 settinger korn som hun har sådd i sin eiende jord av Skabberud. De ble forlikte.
  • Maren var fadder og bosatt på Skaberud i 1721.
  • Mari Christensdatter (1619-1725) døde på Skaberud i 1725.
  • Lars Knudssen var fadder og bosatt på Skaberud i 1726.
  • Anbiør Nilsdatter var fadder og bosatt på Skaberud i 1727.
  • Ingebor Hansdatter var fadder og bosatt på Skaberud i 1729 og 1730.
  • Christen var fadder og bosatt på Skaberud i 1730 og far til datteren Anne i 1732.
  • Nils Nilsen var fadder og bosatt på Skaberud i 1730.
    • Eli Nilsdatter (1732-1733) døde på Skaberud.
    • Tomas Nilsen (1734-1735) døde på Skaberud.
  • Ole Jensen var fadder og bosatt på Skaberud i 1732. Fikk et barn i 1733.
    • Tor(d) Olsen (1733-1737), født og død på Skaberud.
  • Barnet Anders Andersen (1735-1737) døde på Skaberud i 1737.
  • Gulbrand Olsen[9] gift med Anbjør Nilsdatter. De fikk barna:
    • Marte (1738-) født på Skaberud.
    • Ole (1745-) født på Skaberudeie.
    • Anne (1740-) født på Skaberudeie
  • Peder var gift med Mari Tordsdatter. De fikk barna:
    • Ole (1738-) født på Skaberud.
  • Eli var fadder og bosatt på Skaberud i 1738 og 1740.
  • Erick var fadder og bosat på Skaberud i 1738 og 1740.
  • Helleborg Larsdatter var fadder og bosatt på Skaberud i 1740.
  • Niels Olsen (1731-1741) døde på Skaberudeie i 1741
  • Kirsten Helgesdatter (1729-) konfirmert i 1744
  • Magnus Johanssen (1735-) konfirmert på Skaberud i 1750.
  • Johan Olsen og Maren (Mari) Gulbrandsdatter fikk barn på Skaberud i 1745:
  • Johannes Andersen og Siri Olsdatter:
    • Johannes (1751-)
  • Ingebret Michelsen (1772-) ble konfirmert i 1792, da bosatt Skaberud.
  • Ane var fadder og bosatt på Skaberud i 1797.
  • Christian på Skaberud var fadder i 1802 og 1804.
  • Erik Larsen (1784) var tjenestekar på Skaberud i 1801.
  • Pernille Olsdatter (1778) var tjenestepike på Skaberud i 1801.
  • Even Jensen gift 1810 med Anne Andersdatter på Skaberud.
    • Jens f. 1810 Skaberud
  • Ole Pedersen gift 1811 med Berthe Jensdatter på Skaberud. De flyttet til Ytre Helset.
  • Kari Hansdatter var fadder og bosatt på Skaberudeie i 1810.
  • Johannes Hansen og Anne Isaksdatter
    • Maria f. 1811
  • Magret Michelsdatter var fadder og bodde på Skaberudeie i 1811.
  • Mathea Olsdatter (1827-) fra Nes, Romerike, forsørges av husfaren i 1910. (Dette er trolig Alettes mor.)

Husmannsplasser og utskilte bruk

Grimseths kart fra 1819-utsnitt av Skaberudområdet

I 1801 var det som nevnt 1 husmann. Dette var høyst sannsynlig Vådsandengen, men det gjenstår å finne opplysninger om det i kildene. I folketellingene fra 1865 til 1920 er det til sammen nevnt 20 ulike plasser og bosteder. Av disse opptrer 6 stykker bare en gang. Det kan derfor hende at det er noen av plassene som i realiteten er den samme, men som har byttet navn. Ett eksempel kan være Strandheim som kan ha blitt bygget på den tomta som var det opprinnelige Vådsandengen. Vådsandengen ble borte før 1900 og i 1900 dukket Strandheim opp. Mange av de øvrige bostedene i området ble siden utskilt fra Strandheim.

Det er indikasjoner på at Gunnilstuen (i 1865), Krokbakken (i 1875) og Furuberget (fra 1900) er en og samme boplass.

På Grimseths kart fra 1819 er, foruten gården Skaberud, avmerket følgende plasser: Bogen (langs stranda nordover mot Tangen), Broen (over Skaberudbekken), Engen og Skaberudengen (på nordsiden av bekken, i sørhellinga av Furuberget, langs vegen opp mot almenningen), Krogen (på østsiden av Furuberget, i enden av en "blindvei")

Utsnitt fra Stange kommunes kartportal-området ved Skaberudkrysset
Bruk og plasser i folketellingene
Navn Gnr 1801 1865 1875 1891 1900 1910 1920
Lia 175/1
Vådsandengen 174/2 x x x x
Vestby 174/3 x x x x x x
Gunnilstuen Krokbakken/Furuberget x
Krokbakken Furuberget x x
Furuberget 174/4 x x x
Bruengen (øvre) Broengen 174/5 x x x x x x
Bruengen nedre Broengen nedre 174/55 x x x x
Bogbakken 174/24 x x x x x
Nordsveen x
Sletten x x x
Smitstuen Smitstuen øvre 174/9 x x x x x
Smitstuen nedre 174/9 x x
Kleven x x x
Strandheim 174/6 x x x
Skabrud sag x x
Johanstuen x
Kristofferstuen Kristofferstua x x x x x
Halvorstuen x
Lundby 174/7 x x x
Bergbakken 174/2 x






Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[10][11] hovedkilde.

  1. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. Mads Hansen (1614-1714) i Historisk befolkningsregister
  3. Johan Olsen (1702-1765) i Historisk befolkningsregister
  4. Skabberud i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  5. Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjonNettbiblioteket, s. 155.
  6. Melbye i folketelling 1801 for Feiring fra Digitalarkivet
  7. Skaberud i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. Skabrud i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. Gulbrand Olsen i Historisk befolkningsregister
  10. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Skaberud (Stange gnr. 174/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.593659° N 11.290925° Ø