Trosviken (Stange gnr. 165/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Trosviken
Trosviken i Sbb.JPG
Trosviken i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Nordre Trosviken, Øvre Trosviken
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 165
Bnr: 1
Type: Gård

Trosviken er en gård (gnr. 165/1) i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger helt sør på Tangen, og det utskilte bruket Søndre Trosviken har strandlinje mot Mjøsa.[1]

Navnet

Navnet kommer av tros = kvast, kvist - altså en vik, hvor sådant avfall driver inn.[2]

Eiere og brukere

Trosvik ødegård var Hammersgods 1578/79- skyld 1 hud. Ifølge sakefallslistene 1639/40 er Halvor Trosviken oppsitter på en liten øde- og rydningsplass, som har vært seter under Ottestad. 1644/45 fikk Asbjørn Korsødegården bygselen etter Halvor som døde. Det var da krongods.

1648- o. 1670 er Jens Reckensen (f. o. 1584) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jens oppsitter, skyld 4 skinn. Gården var da solgt til Johan Diriksen. Det heter da: "Engen som ageren meget skren, og ikke står til at forbedres. Udmarken befindes ikke til nogen tjenlighed."

Ved matrikuleringen 1669 brukes Trosvik engeslett av Hofs oppsittere, Johan Diriksen eier også dette engeslett.

I jordebok 1688 er Hans oppsitter, skyld 3 skinn, eier er Arnt Torstensen (Arneberg).

Ved skjøte 9/1 1709 selger Jørgen Arntsen 3 skinn til Ole Gulbrandsen, som 16/1 1709 pantsetter den til sin svoger, klokker Asbjørn Nilsen for 88 rdr.

17/7 1713 pantsetter Ole Gulbrandsen til Clemmed Pedersen fra Lindstad for 140 rdr., og 16/7 1714 overdrar Ole Gulbrandsen gården som brukelig pant i 27 år til Clemmed Pedersen for 200 rdr.

1/5 1720 ble den av Clemmed overdradd som brukelig pant i 21 år til Tille Kristofersen Muus (1668-3/2 1737) for 200 rdr., og Tille pantsetter den samme dag til Asbjørn Nilsen for 140 rdr.

1/4 1723 ble den av Tille overdradd som brukelig pant for 200 rdr. til Hr. Thommes Boesen (sognepresten).

Ved matrikuleringen 1723 er skylden 3 skinn, eier er Ole Ven og gården er pantsatt til oppsitteren Tille Kristoffersen.

2/12 1730 fremsetter Arnt Torstensen odels- og pengemangelslysning for Trosvik (3 skinn).

Tille Kristoffersen Muus[3] (1668-1737) (se Musstuen), f. o. 1668, begr. 3/2 1737, gift med Margrete Pedersdatter. Av barna kjennes:

  1. Kristoffer Tillesen (1697-1741), 3/9 1737 gift med enken Marte Carlsdatter Søndre Røne.
  2. Peder Tillesen, 12/10 1731 gift med Marte Nilsdatter Skogsrud. Barn: a) datter Sisille, dp. 5/10 1732, se Saksrud. b) sønn Tille Colloen, f. 1734, begr. 27/3 1800.
  3. Maria Tillesdatter (1698-1727)

Denne omtalen bør flyttes dit den hører hjemme; Kolloen og Harildstadstuen

Peder Tillesen og Marte Skogsrud hadde bl. a. sønnen:

Tille Pedersen Kolloen, Romedal (1734-27/3 1800). 28/6 1759 gift med 1. Pernille Nilsdatter Nøkleby, gift med 2. Kirsti Pedersdatter (skifte Kolloen 21/2 1784). 27/4 1785 gift med 3. Anne Andersdatter Filseth, Romedal. Tilles barn av 1. ekteskap:

  1. Peder Tillesen, 30/7 1782 gift med Anne Larsdatter Bjertingstad, Romedal,
  2. Ole Tillesen Harildstad-stuen, gift med Berte Andersdatter Ole Tillesen og Berte hadde 1 sønn: Tille Olsen, dp. 5/8 1801, gift med Eli Olsdatter Skogsrud, og disse overtar Skogsrud i 1845. I 2. ekteskap hadde Tille P. Kolloen en sønn, Peder, lille Tøsti, f. 1784. I 3. ekteskap hadde Tille 1 sønn og 2 døtre.

Thomes Paulsen[4] (1683-1773) er blitt eier.

Thomes Paulsen Trosvigen, f. o. 1683, begr. 7/2 1773, gift med Malene Pedersdatter (1690-1786). Av barna kjennes:

  1. Paul, f. 1720, begr. 13/2 1790.
  2. Kirsten (1723-1773) gift 1746 gift med Ole Halvorsen, ytre Helset (1722-97).
  3. Lisbet, dp. 4/3 1725, gift med Hans Pedersen.
  4. Peder, dp. 15/2 1728.
  5. Eli, dp. 2/2 1731.

Ved skjøte 23/3 1772 selger Thomes Paulsen (1683-1773) til sønn, Peder Thommesen for 300 rdr.

Peder Thomesen[5] (1728-1814) gift med Berte Engebretsdatter, f. 1747, d. 3/2 1823. Barn:

  1. Lisbet, dp. 17/8 1777, d. 10/12 1821.
  2. Engebret, dp. 4/1 1781, neste eier.
  3. Thomes, dp. 17/7 1785, d. 3/9 1838. Umyndiggjort i 1834. 28/7 1821 gift med Magnhild Nilsdatter, f. 1786, s. Røne.
  4. Thomes, dp. 19/12 1790, d. 1791.

Han solgte igjen 19/12 1807 til sønn, Engebret Pedersen, for 1400 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene.

Engebret Pedersen[6] (1781-1831) gift med Kirsti Hermansdatter (1789-1873) fra ytre Helset. De hadde barna:

  1. Peder Engebretsen (1810-1858), eier fra 1831.
  2. Helene Engebretsdatter (1811-), ble 18/11 1836 gift med Ole Svendsen Skjærsveen (1807-), fra Dillerudeie. Se Skjærsveen.
  3. Even Engebretsen (1813-), eier 1846 (se Rusten, n. Dælin, Svartnes). 6/5 1836 gift med Dorte Andersdatter Nøttestad, f. 1790 ø. Dælin. (Se Åsgård)
  4. Herman Engebretsen (1815-1897), eier s. Trosviken, utvandret til USA. Døde i Otter Tail County, Minnesota.
  5. Mari Engebretsdatter (1817-), levde i Stange i 1874, ved skiftet etter Kirsti Hermansdatter
  6. Malin Engebretsdatter (1821-1902), utvandret i 1868, men kom tilbake til Norge før 1875.
  7. Berte Engebretsdatter (1823-), gift i 1848 med Ole Gregoriussen Dillerudeie.

15/4 1831 var det skifte etter Engebret Pedersen, brutto 843, netto 492 spd. Verge for barna var: Nils Åsgård og morbror Ole Hermansen Helset.

16/5 1831 ble den overdradd til sønn, Peder Engebretsen, med føderåd til mor Kjersti Hermansdatter, og ved forlik 3/7 1833 gir Peder føderåd til Thomas Pedersen Skjærsveen og kone.

Peder Engebretsen[7] (1810-) 13/7 1832 gift med Kari Gulbrandsdatter Svenskerud (1811-1836). De hadde bare ett barn:

  1. Eline Pedersdatter, f. 12/9 1832.

Den 17/4 1838 var det skifte etter Kari Gulbrandsdatter.

Peder Engebretsen ble 7/4 1838 gift med 2. Olea Olsdatter Ljøstad, f. 1805 (far Ole Jakobsen). Barn:

  1. Karoline Pedersdatter, f. 12/10 1837.
  2. Ole Pedersen, f. 25/3 1839.
  3. Kristine Pedersdatter, f. 16/5 1841.
  4. Even Pedersen, f. 14/9 1843.

24/10 1837 ble fraskilt Skjærsveen m. v. og skyldsatt for 95 skill. og 26/10 1843 søndre Trosviken med skyld 2 daler 116 skill. Trosviken var opprinnelig på 5 daler 64 skill., igjen på Trosviken (nordre) 1 daler 93 skill. Ved skylddelingen 26/10 1843 har søndre Trosviken 26 mål aker, 12 mæling eng, før 2 hester, 9 kuer og 9 sauer og har en avl av 36 t. korn og 32 skpd. høy.

Ved skjøte 27/4 1844 solgte Peder Engebretsen søndre Trosviken til bror Herman Engebretsen for 300 spd. og 2/9 1844 plassen Skjærsveen til svoger Ole Svendsen Dillerud for 300 spd., og Ole Svendsen solgte Skjærsveen igjen 21/4 1855 til Herman Engebretsen for 300 spd.

Herman Engebretsen[8] (1815-), 27/11 1846 gift med Margrete Evensdatter Refsalsveen, f. 24/4 1820. Barn:

  1. Eline Hermansdatter, f. 17/8 1846.
  2. Even Hermansen (1848-1851)
  3. Kjersti Hermansdatter , f. 11/4 1851.
  4. Karen Hermansdatter, f. 2/9 1853.
  5. Syverine Hermansdatter , f. 13/3 1856
  6. Matea Hermansdatter (1858-1862)
  7. Even Hermansen (1861-1861)
  8. Even Hermansen (1865-1865)

Even Engebretsen Rusten[9] (1813-) Ved skjøte 28/7 1846 selger Peder Engebretsen nordre Trosviken til bror Even Engebretsen (Rusten) for 450 rdr.

Jens Olsen Skogstad. Kjøpte gården 5/12 1846.

Johannes Håvelsen Nybak kjøpte gården i 1855 for 500 spd. og føderåd til Thomas Pedersen og kone.

Ved skjøte 3. april 1861 kjøpte enken Petro Alfsdatter gården fra Johannes Håvelsen. I folketellingen 1865 er Herman Halvorsen (1815-) fra Ytre Helset gårdbruker og selveier på Nordre. Han hadde da giftet seg i 1863 med enken Petro Alfsdatter (1819-).

Petros barn fra første ekteskap:

  1. Anders Larsen (1845-)
  2. Johan Larsen (1848-), på Trosviken i 1865. Utvandret i 1867 til USA.
  3. Anton Larsen (1849-), på Trosviken i 1865.
  4. Martin Larsen (1853-)

I 1871 var Herman Halvorsen i Minnesota.

Fra 1875[10] er Tåle Jensen eier av Nordre Trosviken.

I 1900[11] var Tåle Jensen (1835-1931) gårdbruker og tømmermand på Trosviken øvre. Han var født på Biri og gift i 1860 med Karen Larsdatter (1833-1922). Tåle Jensen hadde fra 1864-1870 vært forpakter av Elisenberg. De fikk barna:

  1. Lina Tålesdatter (1861-d.ung) (I 1875 en Julia Tålesdatter f. 1861)
  2. Johan Ludvig Tålesen (1864-)
  3. Lina Tålesdatter (1865-) g. 1890 m. møller Karl Pettersen (1869-)
  4. Trina Tålesdatter (1867-) bosatt i Oslo
  5. Kristian Tålesen (1869-) se Fjellhaug, Tangen.
  6. Anna Tålesdatter (1872-), på Trosviken i 1900, bopel Nordby, Tangen
  7. Even Tålesen (1874-) g.m. Oline Olsdatter (1874-) Utvandret til Fergus Falls i Minnesota,USA.


1 1910[12] var Ole Martin Svendsen Trosviken (1871-) gårdbruker på nordre (øvre). I 1920[13] kaller han seg småbruker. Ole Martin var født på Refsaleie. Han ble gift i 1904 med Mathea Larsdatter (1873-) fra Hestneseie. De fikk barna:

  1. Sven Rudolf Trosviken (1905-1977[14])
  2. Agnes Lovise Trosviken (1906-)
  3. Olav Trosviken (1907-1914)
  4. Fridtjov Artur Trosviken (1909-1979) g.m. Astrid Vitberg (1917-
  5. Ole Martin Trosviken (1910-1973)
  6. Reidar Kåre Trosviken (1912-1995)
  7. Olaug Emilie Trosviken (1914-)
  8. Dagny Margit Trosviken (1916-1980)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Kersti Hermansdatter (1788-) er føderådskone på nordre i 1865
  • Anders Pedersen (1810-) Skindfeldmaker og inderst i 1875
  • Berte Paulsdatter (1808-) hans kone i 1875
  • Værn Olsen (1815-) Inderst og dagarbeider i 1875
  • Anne Eline Torkelsdatter (1836-) fra Vardal, hans kone i 1875
  • Jonia Værnsdatter (1867-) deres datter i 1875
  • Elia Værnsdatter (1870-) deres datter i 1875
  • Valborg Værnsdatter (1872-) deres datter i 1875
  • Thormod Gulbrandsen (1884-) gårdsarbeider på øvre i 1900.
  • Anna Mathea Karlsdatter (1896-), bortsatt af fattigvesenet i 1910
  • Ole Jensen Trosvigen (1823-) emigrerte april 1853 til USA. De var inderster, trolig på en av plassene under nordre
  • Petrine Christensdatter (1824-) hans kone, og datter Edia (1852-)
  • Jens Olsen Nordre Trosviken (1798-) emigrerte i mars 1855. Sammen med ham konen Eli Olsdatter og barnebarnet Elen Mathea Olsdatter (1844-)

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[15][16] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Tille Kristoffersen Muus (1668-1737) i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Thommes Povelsen (1683-1773) i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Peder Thomessen (1728-1814) i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Engebret Pedersen (1779-1831) i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Peder Engebretsen (1810-) i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Herman Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Even Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Trosvigen øvre i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. ↑ Trosviken øvre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  12. ↑ Trosviken nordre i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  13. ↑ Trøsviken øvre i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  14. ↑ https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/7a61a256-2207-43bc-8d96-e8a6d8292390
  15. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Trosviken (Stange gnr. 165/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Trosviken_(Stange_gnr._165/1)&oldid=2392522»