Søndre Røne (Stange gnr. 112/1)
| Søndre Røne | |
|---|---|
| Alt. navn: | Røne søndre |
| Sted: | Stange |
| Sokn: | Stange |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 112 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
Søndre Røne er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger sør for Stangebyen (sentrum i Stange), og grenser blant annet til gårdene Nedre Røne, Østre Berg og Nøkleby.[1]
Navneforsker Oluf Rygh[2] sier dette om gården: "112. Røne søndre. Uttales rø`ne. ― Røyni (Akk.) RB. 279. Røinne 1593. Riønne 1604.1/1. Rønne 1669. Rønne søndre 1723. Røyni n., se GN. 53."
I Stange bygdebok står det at navnet kommer av Røyni, et sted bevokset med rogn.
Bygningene
Hovedbygningen er ca. 200 år gammel (1950) - antagelig bygd etter brannen i 1766 - restaurert flere ganger, sist i 1913. Låve med fjøs og stall bygd 1800, restaurert 1905, stabbur av tømmer bygd 1871, svinhus av tømmer bygd 1905.
Eiere og brukere
Ifølge "Røde bok" o. 1400 ga Brynjulf i Skartælinom til Peters altare (stiftet 1302) 12 aurabol i Røyne i Nitiuls sokn. - I 1520-årene var det 1 oppsitter, i 1528 heter han Laurits, men i begynnelse av 1600-tallet er det 2 oppsittere (øvre og nedre). - For øvre Røne var Otter oppsitter 1612-39. Otter eier i 1615 odel i Rønne 1½ hud, i 1624 odel 1½ hud, pantegods 10 skinn, og Anders Bjørnstad eier 1624 1 hud odel i Rønne. 1640-43 er Halvor oppsitter, 1644-54 Anders, 1654-61 Anders og Nils. Gården var bondegods unntatt 1 fjerding som var cantoriegods.
Ved folketellingen 1664 var Anders Asbjørnsen eier, f. o. 1604. Ved matrikuleringen 1669 er skylden for begge Rønegårdene 5 huder 1 fjerding, hver av oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen (nedre), f. o. 1624, bruker en halvpart og eier 26 lispd. Dyre Bjørnstad eier 6½ lispd, Hans Tromslager 7½ lispd, og 1 fjerding er cantoriegods. Det heter da: "Engen er god, dog noget forgrodd, kan ved rødning blive forbedret. Udmarken tjenlig til brådeland og tømmerhugst. Sommerbed i Collien. 1 hommelhage."
Ved skjøte 2/4 1669 selger regimentstrommeslager Hans Jensen på kone Birgitte Svendsdatters vegne, Hans Knudsen på Solberg i Stange og Peder Muset i Romedal på kone Anne Knudsdatters vegne samt Siri Axelsdatter på Viks verk og MaMren Axelsdatter på Røne til deres frende Engebret Carlsen Røne og kone Marte Andersdatter og deres 2 arvinger søndre Røne - skyld 2 huder, 5 skinn og 3 fetlinger.
Engebret Carlsen pantsetter 2 huder 1½ skinn til Anders Røne den 15/4 1670. I jordeboken 1688 er Anders ført som oppsitter, skylden er 1 pd tg. 5 huder, 5 skill, oppsitteren eier 4 huder 4½ skinn 2 skill, Carl Kjemstad 7½ skinn og Brokdorfs arvinger 1 skpd tg. I 1695 betaler Erik for øvre og Christofer for nedre odelskatt av 5 lispd tg. ½ hud og 4½ skinn. Ved matrikuleringen 1723 bruker de 2 oppsittere Christofer Gundersen og Carl Engebretsen hver sin halvpart. Carl Engebretsen eier 2 huder l½ skinn 1. skill. Chr. Gundersen 5 lispd. 2 huder 3 skinn 1 skill. Rasmus Lalums arvinger eier 7½ skinn.
Ved skjøte 14/10 1719 har Carl Engebretsen kjøpt øvre Røne av sin mor Marte Andersdatter og Carl pantsetter den 1/4 1719 til klokkeren Asbjørn Nilsen for 160 rdr og ved skjøte 3/2 1720 selger han til svigersønn Jens Helgesen (n. Dælin). Jens døde i 1721, skifte 19/12 1721, brt. 145, netto 99 rdr, her tatt med jord i Røne 1 fjerding tg., 2 huder 3 skinn, takst 200 rdr, pantsatt for 150 rdr, igjen 50 rdr.
Enken Marte Carlsdatter ble gift med 2. Christofer Gundersen, f. 1686, d. 1736, skifte etter Christofer 21/2 1737, brt. 406, netto 227 rdr, her tatt med jord i Røne 4 3/8 lispd, 1 hud, 11 5/8 skinn, takst 255 rdr. 3/9 1737 ble Marte Carlsdatter gift med 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), (1697-1741). 16/12 1741 er det skifte etter Christofer, brt. 257, netto 131 rdr, her tatt med jord i Røne 1 269/816 lispd tg. 7 49/272 skinn, takst 77 rdr. Det er skifte etter Marte Carlsdatter 26/1 1742, brt. 87, netto 68 rdr. hvorav jord for 38 rdr i Røne.
Anders Simensen Holte overtar øvre Røne i 1744. Han var gift med Jens Helgesen's datter, Marte, og 27/3 1765 selger han til sønn Simen Andersen for 400 rdr, og Simen overdrar 28/3 1775 2 huder til bror Jens Andersen for 600 rdr.
Ved skjøte 19/7 1788 selger Jens Andersen igjen til bror Simen Andersen Holte for 1400 rdr, og ved skjøte 10/1 1789 selger Simen til svigersønn Kjeld Mikkelsen Lund (1760-1828). Ved tinget 16/7 1766 melder Nils og Simen Røne at gården er lagt i aske. 12/7 1797 selger Anders Nilsen og Kjeld Mikkelsen plassen Åsen - kalt Laggeråsen - til Engebret Olsen. Den er siden kommet under gården igjen, men 28/10 1848 utskilt og solgt av Nils Andersen til Marte Pedersdatter for 200 spd. 1/11 1859 ble den av Jens Olsen solgt til Peder Kristensen for 300 spd med rett til hogst av ½ ørtlag skived og med havnerett i Røne skog. Rettigheten til ½ ørtlag skived er senere innløst. Det er skifte etter Kjeld Mikkelsen 19/1 1829.
Kjelds svigersønn, Ole Jensen Guthus (1801-42), overtar og ved skjøte 26/4 1843 ble gården av Carl Christofersen (Remmen) solgt til Nils Andersen (f. 1811), og ved skjøte 7/4, tgl. 21/4 1868 er den overtatt av hans sønn Amund Nilssen (f. 1837, d. 1/9 1882), hans enke Kirsti brukte gården til hun ved skjøte 9/11, tgl. 21/11 1908 selger til sønn Nils Røne (f. 1873, d. 1937), og fra 2/9 1935 er hans sønn Amund Nilsen Røne eier.
I 1645 hadde Anders og Nils 6 kvinnfolk til hjelp, i 1801 har Kjeld Mikkelsen 4 husmenn og 1 inderst, i 1875 er det husmannsplassen Rønesveen og Løvlien og inderstplassen Torgersveen. På disse ble det da sådd 2¼ t. korn og satt 3 t. poteter, og de hadde 2 kuer og 4 sauer.
I 1723 ble dessuten avlet 67 lass høy og endel lin. Det heter da, at den ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. I 1668 har den en bekkekvern og skatter da 12 skilling av den. I 1866 ble dessuten avlet 120 skpd høy og 165 t. poteter (satt 22). I 1723 ble sådd for hele Røne: 1 t. rug, 10 t. bygg,
5 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble for øvre Røne sådd: 2½ t. rug, 3 t. bygg, 10 t. blandkorn, 3 t. havre, 1 t. grønnfor, 2 t. erter, 20 t. poteter og.40 skålpd gressfrø.
Areal i 1866 for øvre Røne var: 112 mål dyrket, 104 mål nat. eng, 33 mål havn og 700 mål skog. Gården er oppmålt i 1919. I 1866 takst 3831 spd. Areal i 1939 var 225 da dyrket på hovedbølet og 30 da på husmannsplassene. 52 da havn og 825 da skog.
I Nils Andersens og Amund Nilsens tid ble mye av gården dyrket. En åker kalles Amundåkeren, fordi sønnen på gården som unggutt fikk den til bruk for å dyrke den.
Oppe på høyden hvor gården nå ligger har husene for den samlede gård (og Østby) antagelig ligget. En hel del bryggesten ligger der over et stort areal.
Det er seter i den til gården hørende skog, Rønevangen, ca. 5 km fra gården. Ligger der nå med høstkuer og ungdyr. Sagnet forteller at budeia på setra ofte så hulder og hulderkuer, som alle var brannete og med messingbjeller, og budeia trodde sikkert at huldra med sine kuer bodde i Buberget som ligger ca. 400 m østenfor setra. Det fortelles at sommerbudeia Anne ble borte fra seterstellet i flere dager. Det ble gått manngard, og da man fant henne, fortalte hun at hun av de underjordiske var tatt inn i Buberget slott og hun var etter denne hendelse rar av seg i lengere tid. Kullbrenning har foregått ute ved setra.
1/10 1802 er Kjeld Mikkelsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skilling, takst 1652 rdr. 1816 er Kjeld eier, gårdens takst 2800 spd, løsørets 100 spd. Han betaler i sølvskatt 56 spd, 66 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 26. 1838 er Ole Jensen eier, skyld 10 daler, l ort, 9 skill. 1886 er Amund Nilsen eier, skyld mk 17,02. Skyld 1939 mk 15,70.
Slektstavle
Anders Asbjørnsen, f. o. 1604, oppsitter fra 1644 til o. 1690, gift med Gjertrud Gundersdatter Lund. Av barna kjennes sønnene:
- Ramus, f. o. 1634,
- Erik, f. os. 1638.
Engebret Carlsen, gift med Marte Andersdatter (antagelig datter av ovennevnte Anders). Av barna kjennes:
- Carl Engebretsen
Carl Engebretsen[3] (eier fra 1719), som har følgende barn:
- Engebret Carlsen, f. o. 1710, begr. 29/10 1774, eier av Nedre Røne.
- Berte, 3/1 1735 gift med Andreas Eriksen fra Hjermstad, f. o. 1710.
- Marte, f. o. 1700, begr. 23/1 1742 (skifte 26/1 1742),
Marte Carlsdatter gift med 1. Jens Helgesen, n. Dælin, f. o. 1688, begr. 7/12 1721. En datter,
- Marte Jensdatter, dp. 28/9 1721, gift med senere eier. -
Marte Carlsdatter gift med 2. Christofer Gundersen fra Mellom Skjerden mel., f. o. 1686, begr. 21/12 1736. 1 sønn,
- Jens Christophersen, dp. 1724.
Marte Carlsdatter 3/9 1737 gift med 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), f. o. 1697, begr. 26/7 1741, bror av Peder Tillesen Kolloen, Romedal. Barn:
- Margrethe Christophersdatter, dp. 20/4 1738,
- Kjersti Christophersdatter, dp. 9/8 1739,
- Christofer Christophersen, dp. 30/7 1741, d. liten.
Ved skiftet etter Christofer 16/12 1741 møter for enken hennes farbror, Engebret Kristofersen Opsal.
Marte Jensdatter, dp. 28/9 1721, d. 18/1 1809, 6/9 1742 gift med Anders Simensen Holte, dp. 1/5 1718, begr. 1/3 1776. Barn:
- Simen, dp. 13/1 1743, begr. 10/9 1794, neste eier.
- Sofie, dp. 1749.
- Johanne, dp. 1750, 16/4 1790 gift med Jacob Vilhelmsen Frisholm, f. 1764,
- Christian, dp. 1752,
- Jens, dp. 24/6 1756, eier 1775-88 (se Holte).
Simen Andersen[4] (1743-94), gift med Anne Olsdatter (1746-7/1-1803) se Holte. Datteren:
- Marte Simensdatter (1768-)
- Mari Simensdatter (1772-)
- Marte Simensdatter (1773-1863), se neste bruker.
Kjeld Mikkelsen Lund[5] (1760-1828) giftet seg 1789 med Marte Simensdatter, datter på Rønne. Barn:
- Eli Kjeldsdatter (1791-1862), gift 1822 med Ole Jensen Guthus (1802-1842)
Enken Marte Simensdatter tillatt å sitte i uskiftet bo 9/1 1829.
Nils Andersen, f. 5/12 1811, d. 1898, sønn av Anders Andersen og Magnhild Larsdatter Hushagen-eie, 24/4 1834 gift med enken Else Gulbrandsdatter, ø. Vie, f. 1807 i Romedal, d. 1838. Barn:
- Anders, f. 2/2 1835, garver, utvandret til Frankrike, d. 1911. 2 sønner og 2 døtre.
- Amund, f. 18/7 1837, d. 1/9 1882, neste eier.
Nils Andersen ble 14/5 1841 gift på nytt med Pernille Simensdatter, f. 1807 i Åmot, d. 2/9 1885, skifte 5/10 1885. De hadde 1 datter:
- Elen Nilsdatter (1841-1857)
Nils Andersen hadde Tønsaker i forpaktning i 1830-årene. 23/6 1849 anla kjøpmann Langård sak mot Nils Andersen Røne. Nils hadde sendt 6 tønner brennevin til Korsødegårdstranden og disse ble levert til Paul Paulsens fullmektig for å sendes videre til Kristiania, men de kom ikke frem. Nils måtte betale 47 spd 60 skill. Nils Andersen var selveier i 1865[6].
Amund Nilsen ble 24/4 1868 gift med Kirsti Pedersdatter (1839-1910) fra Vestre Berg. De hadde barna:
- Elen Gunda, f. 27/12 1869, gift med overlærer Andreas Raknerud, f. 1860, d. 1918. Pianisten Amund Raknerud er deres sønn.
- Elise Pauline, f. 21/12 1871, d. 21/11 1943, gift med gbr. Lars Glestad (1862-1944).
- Nils, f. 23/12 1873, neste eier.
- Petra, f. 11/11 1875, 29/12 1898 gift med stasjonsmester Mikkel Olsen (1872-1927),
- Kristofer, f. 3/8 1878, d. 1945, herreds- og almennings-kasserer, gift med Olaug Mågård, f. 11/3 1891, Romedal.
- Olaf (1880-91).
Kirsti var husholder og føderådskone i 1900.
Nils Amundsen Røhne (1873-1937), var gårdbruker på Søndre Røhne i 1900[7]. Han var da ugift, men ble siden gift med Hulda Frenning, f. 14/12 1881 fra Grønstad. De hadde barna:
- Kirsti Røhne, f. 20/11 1901, lærerinne, gift med Ola Guthus, kasserer elektrisitetsverket.
- Ellen Røhne, f. 15/5 1903, meierske,
- Astrid Røhne, f. 9/9 1905, lærerinne,
- Amund Røhne, f. 7/1 1908, neste eier,
- Ola Røhne, f. 16/4 1911, agronom,
- Kristofer Røhne, f. 1/1 1917, politikonstabel,
- Gunnar Røhne, f. 18/11 1918, montør.
Amund Nilsen Røhne, f. 7/1 1908, 31/12 1947 gift med Gunvor Laura Berg Olsen, f. 1/3 1916, datter av barbermester Olaf Olsen, Hamar og Maren Berg Fjetre.
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Kari Trondsdatter (1835-), logerende i 1865
- Anne Pedersdatter (1878-), kokkepike i 1900
- Julie Martinusdatter (1878-) kvegrøkter i 1900
- Kristian Kristiansen (1887-) visergutt i 1900
Husmannsplasser og utskilte bruk
Se matrikkelgården Søndre Røne
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Carl Ingebrigtsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Simen Andersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Kjeld Michelsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Røhne øvre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Røhne søndre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Søndre Røne (Stange gnr. 112/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |
Koordinater: 60.692474° N 11.1973425° Ø