lokalhistoriewiki.no

Søndre Røne (Stange gnr. 112/1)

Søndre Røne er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Søndre Røne
Røne søndre nedre i Sbb.JPG
Alt. navn: Røne søndre
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 112
Bnr: 1
Type: Gård


Hovedbygningen er ca. 200 år gammel (1950) - antagelig bygd etter brannen i 1766 - restaurert flere ganger, sist i 1913. Låve med fjøs og stall bygd 1800, restaurert 1905, stabbur av tømmer bygd 1871, svinhus av tømmer bygd 1905.

Denne siden skal deles slik at bnr.1 (Øvre) og bnr.5 (Nedre) får hver sin side.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....Navnet kommer av Røyni - sted bevokset med rogn.

Eiere og brukere

Ifølge "Røde bok" o. 1400 ga Brynjulf i Skartælinom til Peters altare (stiftet 1302) 12 aurabol i Røyne i Nitiuls sokn. - I 1520-årene var det 1 oppsitter, i 1528 heter han Laurits, men i begynnelse av 1600-tallet er det 2 oppsittere (øvre og nedre). - For øvre Røne var Otter oppsitter 1612-39. Otter eier i 1615 odel i Rønne 1½ hud, i 1624 odel 1½ hud, pantegods 10 skinn, og Anders Bjørnstad eier 1624 1 hud odel i Rønne. 1640-43 er Halvor oppsitter, 1644-54 Anders, 1654-61 Anders og Nils. Gården var bondegods unntatt 1 fjerding som var cantoriegods.

Ved folketellingen 1664 var Anders Asbjørnsen eier, f. o. 1604. Ved matrikuleringen 1669 er skylden for begge Rønegårdene 5 huder 1 fjerding, hver av oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen (nedre), f. o. 1624, bruker en halvpart og eier 26 lispd. Dyre Bjørnstad eier 6½ lispd, Hans Tromslager 7½ lispd, og 1 fjerding er cantoriegods. Det heter da: "Engen er god, dog noget forgrodd, kan ved rødning blive forbedret. Udmarken tjenlig til brådeland og tømmerhugst. Sommerbed i Collien. 1 hommelhage."

Ved skjøte 2/4 1669 selger regimentstrommeslager Hans Jensen på kone Birgitte Svendsdatters vegne, Hans Knudsen på Solberg i Stange og Peder Muset i Romedal på kone Anne Knudsdatters vegne samt Siri Axelsdatter på Viks verk og MaMren Axelsdatter på Røne til deres frende Engebret Carlsen Røne og kone Marte Andersdatter og deres 2 arvinger søndre Røne - skyld 2 huder, 5 skinn og 3 fetlinger.

Engebret Carlsen pantsetter 2 huder 1½ skinn til Anders Røne den 15/4 1670. I jordeboken 1688 er Anders ført som oppsitter, skylden er 1 pd tg. 5 huder, 5 skill, oppsitteren eier 4 huder 4½ skinn 2 skill, Carl Kjemstad 7½ skinn og Brokdorfs arvinger 1 skpd tg. I 1695 betaler Erik for øvre og Christofer for nedre odelskatt av 5 lispd tg. ½ hud og 4½ skinn. Ved matrikuleringen 1723 bruker de 2 oppsittere Christofer Gundersen og Carl Engebretsen hver sin halvpart. Carl Engebretsen eier 2 huder l½ skinn 1. skill. Chr. Gundersen 5 lispd. 2 huder 3 skinn 1 skill. Rasmus Lalums arvinger eier 7½ skinn.

Ved skjøte 14/10 1719 har Carl Engebretsen kjøpt øvre Røne av sin mor Marte Andersdatter og Carl pantsetter den 1/4 1719 til klokkeren Asbjørn Nilsen for 160 rdr og ved skjøte 3/2 1720 selger han til svigersønn Jens Helgesen (n. Dælin). Jens døde i 1721, skifte 19/12 1721, brt. 145, netto 99 rdr, her tatt med jord i Røne 1 fjerding tg., 2 huder 3 skinn, takst 200 rdr, pantsatt for 150 rdr, igjen 50 rdr.

Enken Marte Carlsdatter ble gift med 2. Christofer Gundersen, f. 1686, d. 1736, skifte etter Christofer 21/2 1737, brt. 406, netto 227 rdr, her tatt med jord i Røne 4 3/8 lispd, 1 hud, 11 5/8 skinn, takst 255 rdr. 3/9 1737 ble Marte Carlsdatter gift med 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), (1697-1741). 16/12 1741 er det skifte etter Christofer, brt. 257, netto 131 rdr, her tatt med jord i Røne 1 269/816 lispd tg. 7 49/272 skinn, takst 77 rdr. Det er skifte etter Marte Carlsdatter 26/1 1742, brt. 87, netto 68 rdr. hvorav jord for 38 rdr i Røne.

Anders Simensen Holte overtar øvre Røne i 1744. Han var gift med Jens Helgesen's datter, Marte, og 27/3 1765 selger han til sønn Simen Andersen for 400 rdr, og Simen overdrar 28/3 1775 2 huder til bror Jens Andersen for 600 rdr.

Ved skjøte 19/7 1788 selger Jens Andersen igjen til bror Simen Andersen Holte for 1400 rdr, og ved skjøte 10/1 1789 selger Simen til svigersønn Kjeld Mikkelsen Lund (1760-1828). Ved tinget 16/7 1766 melder Nils og Simen Røne at gården er lagt i aske. 12/7 1797 selger Anders Nilsen og Kjeld Mikkelsen plassen Åsen - kalt Laggeråsen - til Engebret Olsen. Den er siden kommet under gården igjen, men 28/10 1848 utskilt og solgt av Nils Andersen til Marte Pedersdatter for 200 spd. 1/11 1859 ble den av Jens Olsen solgt til Peder Kristensen for 300 spd med rett til hogst av ½ ørtlag skived og med havnerett i Røne skog. Rettigheten til ½ ørtlag skived er senere innløst. Det er skifte etter Kjeld Mikkelsen 19/1 1829.

Kjelds svigersønn, Ole Jensen Guthus (1801-42), overtar og ved skjøte 26/4 1843 ble gården av Carl Christofersen (Remmen) solgt til Nils Andersen (f. 1811), og ved skjøte 7/4, tgl. 21/4 1868 er den overtatt av hans sønn Amund Nilssen (f. 1837, d. 1/9 1882), hans enke Kirsti brukte gården til hun ved skjøte 9/11, tgl. 21/11 1908 selger til sønn Nils Røne (f. 1873, d. 1937), og fra 2/9 1935 er hans sønn Amund Nilsen Røne eier.

I 1645 hadde Anders og Nils 6 kvinnfolk til hjelp, i 1801 har Kjeld Mikkelsen 4 husmenn og 1 inderst, i 1875 er det husmannsplassen Rønesveen og Løvlien og inderstplassen Torgersveen. På disse ble det da sådd 2¼ t. korn og satt 3 t. poteter, og de hadde 2 kuer og 4 sauer.

I 1723 ble dessuten avlet 67 lass høy og endel lin. Det heter da, at den ligger i sollien, er lettbrukt og jorden god. I 1668 har den en bekkekvern og skatter da 12 skilling av den. I 1866 ble dessuten avlet 120 skpd høy og 165 t. poteter (satt 22). I 1723 ble sådd for hele Røne: 1 t. rug, 10 t. bygg,

5 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble for øvre Røne sådd: 2½ t. rug, 3 t. bygg, 10 t. blandkorn, 3 t. havre, 1 t. grønnfor, 2 t. erter, 20 t. poteter og.40 skålpd gressfrø.

Areal i 1866 for øvre Røne var: 112 mål dyrket, 104 mål nat. eng, 33 mål havn og 700 mål skog. Gården er oppmålt i 1919. I 1866 takst 3831 spd. Areal i 1939 var 225 da dyrket på hovedbølet og 30 da på husmannsplassene. 52 da havn og 825 da skog.

I Nils Andersens og Amund Nilsens tid ble mye av gården dyrket. En åker kalles Amundåkeren, fordi sønnen på gården som unggutt fikk den til bruk for å dyrke den.

Oppe på høyden hvor gården nå ligger har husene for den samlede gård (og Østby) antagelig ligget. En hel del bryggesten ligger der over et stort areal.

Det er seter i den til gården hørende skog, Rønevangen, ca. 5 km fra gården. Ligger der nå med høstkuer og ungdyr. Sagnet forteller at budeia på setra ofte så hulder og hulderkuer, som alle var brannete og med messingbjeller, og budeia trodde sikkert at huldra med sine kuer bodde i Buberget som ligger ca. 400 m østenfor setra. Det fortelles at sommerbudeia Anne ble borte fra seterstellet i flere dager. Det ble gått manngard, og da man fant henne, fortalte hun at hun av de underjordiske var tatt inn i Buberget slott og hun var etter denne hendelse rar av seg i lengere tid. Kullbrenning har foregått ute ved setra.

1/10 1802 er Kjeld Mikkelsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skilling, takst 1652 rdr. 1816 er Kjeld eier, gårdens takst 2800 spd, løsørets 100 spd. Han betaler i sølvskatt 56 spd, 66 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 26. 1838 er Ole Jensen eier, skyld 10 daler, l ort, 9 skill. 1886 er Amund Nilsen eier, skyld mk 17,02. Skyld 1939 mk 15,70.

Søndre Røne (øvre)

Anders Asbjørnsen, f. o. 1604, oppsitter fra 1644 til o. 1690, gift med Gjertrud Gundersdatter Lund. Av barna kjennes sønnene:

  1. Ramus, f. o. 1634,
  2. Erik, f. os. 1638.

Engebret Carlsen, gift med Marte Andersdatter (antagelig datter av ovennevnte Anders). Av barna kjennes:

  1. Carl Engebretsen

Carl Engebretsen[3] (eier fra 1719), som har følgende barn:

  1. Engebret Carlsen, f. o. 1710, begr. 29/10 1774, eier av Nedre Røne.
  2. Berte, 3/1 1735 gift med Andreas Eriksen fra Hjermstad, f. o. 1710.
  3. Marte, f. o. 1700, begr. 23/1 1742 (skifte 26/1 1742),

Marte Carlsdatter gift med 1. Jens Helgesen, n. Dælin, f. o. 1688, begr. 7/12 1721. En datter,

  1. Marte Jensdatter, dp. 28/9 1721, gift med senere eier. -

Marte Carlsdatter gift med 2. Christofer Gundersen fra Mellom Skjerden mel., f. o. 1686, begr. 21/12 1736. 1 sønn,

  1. Jens Christophersen, dp. 1724.

Marte Carlsdatter 3/9 1737 gift med 3. Christofer Tillesen Verket (Muus), f. o. 1697, begr. 26/7 1741, bror av Peder Tillesen Kolloen, Romedal. Barn:

  1. Margrethe Christophersdatter, dp. 20/4 1738,
  2. Kjersti Christophersdatter, dp. 9/8 1739,
  3. Christofer Christophersen, dp. 30/7 1741, d. liten.

Ved skiftet etter Christofer 16/12 1741 møter for enken hennes farbror, Engebret Kristofersen Opsal.

Marte Jensdatter, dp. 28/9 1721, d. 18/1 1809, 6/9 1742 gift med Anders Simensen Holte, dp. 1/5 1718, begr. 1/3 1776. Barn:

  1. Simen, dp. 13/1 1743, begr. 10/9 1794, neste eier.
  2. Sofie, dp. 1749.
  3. Johanne, dp. 1750, 16/4 1790 gift med Jacob Vilhelmsen Frisholm, f. 1764,
  4. Christian, dp. 1752,
  5. Jens, dp. 24/6 1756, eier 1775-88 (se Holte).

Simen Andersen[4] (1743-94), gift med Anne Olsdatter (1746-7/1-1803) se Holte. Datteren:

  1. Marte Simensdatter (1768-)
  2. Mari Simensdatter (1772-)
  3. Marte Simensdatter (1773-1863), se neste bruker.

Kjeld Mikkelsen Lund[5] (1760-1828) giftet seg 1789 med Marte Simensdatter, datter på Rønne. Barn:

  1. Eli Kjeldsdatter (1791-1862), gift 1822 med Ole Jensen Guthus (1802-1842)

Enken Marte Simensdatter tillatt å sitte i uskiftet bo 9/1 1829.

Nils Andersen, f. 5/12 1811, d. 1898, sønn av Anders Andersen og Magnhild Larsdatter Hushagen-eie, 24/4 1834 gift med enken Else Gulbrandsdatter, ø. Vie, f. 1807 i Romedal, d. 1838. Barn:

  1. Anders, f. 2/2 1835, garver, utvandret til Frankrike, d. 1911. 2 sønner og 2 døtre.
  2. Amund, f. 18/7 1837, d. 1/9 1882, neste eier.

Nils Andersen ble 14/5 1841 gift på nytt med Pernille Simensdatter, f. 1807 i Åmot, d. 2/9 1885, skifte 5/10 1885. De hadde 1 datter:

  1. Elen Nilsdatter (1841-1857)

Nils Andersen hadde Tønsaker i forpaktning i 1830-årene. 23/6 1849 anla kjøpmann Langård sak mot Nils Andersen Røne. Nils hadde sendt 6 tønner brennevin til Korsødegårdstranden og disse ble levert til Paul Paulsens fullmektig for å sendes videre til Kristiania, men de kom ikke frem. Nils måtte betale 47 spd 60 skill. Nils Andersen var selveier i 1865[6].

Amund Nilsen ble 24/4 1868 gift med Kirsti Pedersdatter (1839-1910) fra Vestre Berg. De hadde barna:

  1. Elen Gunda, f. 27/12 1869, gift med overlærer Andreas Raknerud, f. 1860, d. 1918. Pianisten Amund Raknerud er deres sønn.
  2. Elise Pauline, f. 21/12 1871, d. 21/11 1943, gift med gbr. Lars Glestad (1862-1944).
  3. Nils, f. 23/12 1873, neste eier.
  4. Petra, f. 11/11 1875, 29/12 1898 gift med stasjonsmester Mikkel Olsen (1872-1927),
  5. Kristofer, f. 3/8 1878, d. 1945, herreds- og almennings-kasserer, gift med Olaug Mågård, f. 11/3 1891, Romedal.
  6. Olaf (1880-91).

Kirsti var husholder og føderådskone i 1900.

Nils Amundsen Røhne (1873-1937), var gårdbruker på Søndre Røhne i 1900[7]. Han var da ugift, men ble siden gift med Hulda Frenning, f. 14/12 1881 fra Grønstad. De hadde barna:

  1. Kirsti Røhne, f. 20/11 1901, lærerinne, gift med Ola Guthus, kasserer elektrisitetsverket.
  2. Ellen Røhne, f. 15/5 1903, meierske,
  3. Astrid Røhne, f. 9/9 1905, lærerinne,
  4. Amund Røhne, f. 7/1 1908, neste eier,
  5. Ola Røhne, f. 16/4 1911, agronom,
  6. Kristofer Røhne, f. 1/1 1917, politikonstabel,
  7. Gunnar Røhne, f. 18/11 1918, montør.


Amund Nilsen Røhne, f. 7/1 1908, 31/12 1947 gift med Gunvor Laura Berg Olsen, f. 1/3 1916, datter av barbermester Olaf Olsen, Hamar og Maren Berg Fjetre.

Røne søndre (nedre)

Gnr. 112, bnr. 5, 9

Angående gårdens historie før 1739 henvises til gnr. 112-1 (øvre). Jost eier i 1615 odel i Rønne, 1 hud 5 skinn. I 1669 bruker oppsitterne Anders Asbjørnsen og Engebret Carlsen, f. o. 1624, hver sin halvpart. 1723 er Carl Engebretsen eier av 2 huder 1½ skinn 1 skill. Ved skjøte 15/3 1739 selger Carl Engebretsen nedre Røne til sønn Engebret Carlsen.

Ved tinget 21/11 1745 ble Engebret Carlsen stevnet av sognepresten Thomas Boesen for forargelig og ukristelig oppførsel med fyll og drukkenskap, uforlikelse i ekteskapet og sabatens vanhelligelse og han ble dømt til tukthus på Akershus. - Engebret Carlsens sønn, Carl Engebretsen (f. 1735) overtar gården ved skjøte 3/2 1759 - føderåd til foreldrene.

21/7 1760 foregår makeskifte mellom Carl Røne og Nils Olsen Nøkleholm (fra Væstad), idet Nils betaler 300 rdr. i mellomlag. 11/7 1767 innløser Nils Olsen fra Nils Gudmundsen 1 hud ¾ skinn og får avkall.

16/7 1766 melder begge eierne Nils Olsen og Simen Holte at gården er lagt i aske. Nils Olsens sønn, Anders Nilsen (f. 1755) overtar gården i 1783 og ved skjøte 23/4 1804 selger han gården til sersjant Fredrik Brun fra Toten. 9/5 1807 anla Anders Nilsens eldste sønn, Jens Andersen, odelssak mot Fr. Brun og 1811 anla Anders Nilsen Vold odelssøksmål mot Fr. Brun for sin yngste sønn, Kristian Andersen. Jens Andersen fikk i 1808 en betydelig sum penger for odelsretten. Ved dom 23/12 1811 ble Fr. Brun pålagt å ryddiggjøre gården innen faredag 1812, men Fr. Brun fortsatte som eier. Fr. Brun døde som føderådsmann på Røne 20/7 1853.

I 1838 er hans svigersønn, Hans Paulsen (Vik), eier. Hans Paulsen er eier av n. Røne 1816-52. 1864 er hans sønn Paul Hansen eier.

I 1867 og 1886 er Hans Pedersen eier. Hans Frang eier den i noen år og solgte den i 1894 til Halvor Kristofersen Finstad. Fra 1915 er hans sønn, Karl Finstad (f. 1888 i Romedal) eier. På Røne står en stueklokke med påtegning: Halvor Kåterud 1775.


1/10 1802 var Anders Nilsen eier, skyld 2½ lispd 2½ hud 1 skill, takst 1652 rdr. Eieren viste et forlik med sin far, stadfestet ved dom 20/12 1783, hvoretter den koster ham 900 rdr og føderåd. 1816 er Fr. Brun eier, gårdens takst 4000 spd, løsørets 300 spd, han eier dessuten 200 spd og betaler i sølvskatt 87 spd 96 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 32. 1838 er Hans Paulsen eier, skyld 12 dlr 3 ort 16 skill. 1886 er Hans Pedersen eier, skyld mk 18,78. Skyld 1939 mk 18,68.

Areal 1866 134 mål åker, 109 mål nat. eng og 1103 mål skog. Takst 4169 spd. Areal 1939: 185 da dyrket, 800 da skog. På gården er en stor sirkelrund haug, som dekker 1½ da.

Hovedbygningen bygd o. 1800, restaurert, låve med fjøs og stall bygd 1902, svinhus og bryggerhus 1907, stabbur gammelt.


Kort slektstavle.

Engebret Carlsen, f. o. 1624, gift med Marte Andersdatter, d. 1719-74 5/12 år. Marte antagelig datter av Anders Asbjørnsen Røne, f. o. 1604 øvre Røne. Engebret og Marte hadde bl. a. sønnen Carl Engebretsen, gift med Kjersti Helgesdatter Stør (1675-5/5 1741) og disse hadde barna: 1) Marte (1700-1742), se Røne øvre. 2) Engebret Carlsen, dp. 25/2 1714, begr. 29/10 1774, 10/2 1735 gift med Gonor Larsdatter Lindstad n. - datter av Lars Andersen Bjørge og Inger Larsdatter Engebret og Gonor hadde barna:

  1. Carl, dp. 15/5 1735, neste eier,
  2. Lars, dp. 20/12 1739,
  3. Marte, dp. 19/4 1744.
  4. Inger, dp. 18/6 1747.
  5. Christofer, dp. 1750.


Carl Engebretsen, dp. 15/5 1735, d. 19/5 1809, 1760 gift med Anne Torgersdatter Lund (1722-1809). Carl makeskiftet Røne med Nøkleholm - se denne gård.


Nils Olsen Nøkleholm (fra Væstad), f. 1723, b.egr. 10/10 1787. 9/7 1751 gift med Boel Andersdatter Nøkleholm (1730-8/6 1766). Barn:

  1. Berte, dp. 1752.
  2. Anders, dp. 2/2 1755, neste eier.
  3. Ole, dp. 18/12 1757 gift med enken Ales Olsdatter Sørholte.
  4. Maria, dp. 26/10 1760, gift med Christofer, 2 barn.
  5. Marte, dp. 28/8 1763, d. 30/12 1850, 9/5 1786 gift med Christian Larsen Godager s. (1745-1821). Marte Nilsdatter var tilhenger av Hans Nilsen Hauge. I 1804 og 22/2 1810 måtte hun besvare de samme 12 spørsmål som Ole Simensen Berg ble forelagt om Hauges virksomhet.

Nils Olsen ble gift med 2. Marte Olsdatter og hadde barna:

  1. Christofer, dp. 12/3 1769, eier av Akselrud i 1825 (skifte 10/3 1834), 1799 gift med Ingeborg Olsdatter Våle (1758-1839),
  2. Boel, dp. 19/6 1774, gift, 1 datter, Berte.
  3. Anne, dp. 24/3 1776, gift med Erik, 1 sønn Erik Eriksen, kramboddreng i Kristiania.
  4. Nils, dp. 9/8 1778, Skålerud, Vang,
  5. Ole, dp. 9/6 1771,
  6. Jens, gift Toten.
  7. Magnhild, gift med Tomes Pedersen Trosvigeie (umyndiggjort).


Anders Nilsen, dp. 2/2 1755, 6/4 1785 gift med Oliv Jensdatter Bæverstad, f. 1761. Barn:

  1. Jens, dp. 28/8 1785.
  2. Berte, dp. 11/11 1787, gift med bøssemaker Jensen, Drammen.
  3. Christian, dp. 26/9 1790, gbr. Vold, Vang.
  4. Nils Vold, 2/4 1832 gift med Magnhild Andersdatter Vold, Vang, f. 1805, datter av Anders Gulbrandsen Bakstad, Romedal.
  5. Anders, eier av Skramstad, Vang.
  6. Even, bor på Bryni, Romedal.

I 1811 kaller Anders Nilsen seg Anders Nilsen Vold.


Ulrik Peter Fridrik Brun, f. 1764 i Toten, d. 20/7 1853, gift med Pernille Hansdatter Skullestad, Toten, f. 1767, d. 23/8 1856. Av barna kjennes:

  1. Ole, f. 1794 i Toten, begr. 12/7 1804 i Stange.
  2. Marte, f. 15/9 1796, d. 31/8 1890, gift med Hans Paulsen Vik, f. 31/12 1793. Fridrik Brun var sersjant og ble 24/4 1808 sammen med 4 andre fra Stange utnevnt til fører for bondehæren.


Hans Paulsen og Marte hadde barna:

  1. Paul Hansen, f. 7/3 1818, eier av Røne.
  2. Pernille Hansdatter (1820-), på Søndre (nedre) Røhne i 1865.
  3. Berte, f. 10/2 1822, d. ug.
  4. Bernt, f. 10/1 1828, eier av Råe n. 1852-75, gift med Lavina Pedersdatter Lund (Dal), f. 1835 i Romedal.
  5. Ole, f. 18/4 1830, gbr. Råe 1852-57, sersjant, kalles i 1862 Formo. 4/4 1862 gift med Matea Hansdatter Skytteren, f. 1839 Romedal.
  6. Maria, f. 31/7 1825, gift med snekker Anders Eriksen Klokkerhaugtangen.
  7. Helene, f. 5/5 1837, gift med Børre, utvandret U.S.A. Barn: a) Gustava, b) Helvig.
  8. Anne, f. 1839, gift med handelsmann Nils Christensen på Røne. Barn: a) Stasjonsmester Kristen Røne, gift med Lina Rogstad Åmot.

Paul Hansen (1818-) var gaardbruker og selveier i 1865[8]. Han var gift med Inge Andersdatter (1820-). Paul Hansens sønn:

  1. Kristian Paulsen (1861-), på Røhne nedre i 1865.

17/2 1865 oppgjør i Paul Hansens konkursbo.

Hans Pedersen, f. 1830, 1861 gift med Elen Thoresdatter, f. 1829 i Elverum. Barn:

  1. Tollef, f. 1864 i Elverum.
  2. Peter Juul, f. 10/7 1867 i Stange.
  3. Ole, f. 10/8 1871.
  4. Anton, f. 11/10 1873.

Halvor Kristofersen Finstad (1847-) født på Kåterud, var gårdbruker på her i 1900[9]. Han var sønn av Kristofer Halvorsen Kåterud og Inge Pedersdatter Frenning. 3/4 1883 gift med Karoline Andersdatter Solberg, f. 1855 i Toten, d. 18/11 1932, datter av Anders Kristofersen Nordsveen og Kari Olsdatter Nøttestad. Barn:

  1. Kora, 7/6 1907 gift med Johannes J. Alm, Nøkleby, f. 3/1 1884.
  2. Karl, f. 7/9 1888, 1916 gift med Olaug Akre, f. 6/3 1896 i Rendal, datter av Torleif Akre og Elise Olsdatter


Karl og Olaug Finstad har barna:

  1. Halvor, f. 27/7 1917, agronom, 12/10 1940 gift med Gunvor Leine, Herøy, f. 26/8 1919, datter av gbr. og fisker Peter og Gina Leine.
  2. Torolf, f. 22/6 1919, overkonstabel, d. 19/11 1943.
  3. Ella, f. 31/4 1922,
  4. Olav, f. 23/5 1924, d. 1/10 1942.
  5. Odd, f. 6/2 1927.


Halvor og Gunvor Finstad har barna:

  1. Odbjørg, f. 23/3 1941.
  2. Karl Peter, f. 2/8 1942.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Kari Trondsdatter (1835-), logerende i 1865
  • Anne Pedersdatter (1878-), kokkepike i 1900
  • Julie Martinusdatter (1878-) kvegrøkter i 1900
  • Kristian Kristiansen (1887-) visergutt i 1900

Husmannsplasser og utskilte bruk

Det er frasolgt 2 skogteiger, hvorav 1 til Nøkleholm på ca. 200 mål for 50 spd. Lakkeråsen (Laggeråsen/Åsen), gnr. 112-2, eides i 1886 av salmaker Johan Kaspar Schjermann, f. 1829. Rønehagen med Storhaugen eides i 1886 av Henrik Larsen, gnr. 112, bnr. 3, skyld mk 1,16. I 1904 av Johan Olsen Holt. Trettmarkstykket, gnr. 112-4, er fraskilt skyld mk 0,98 (eier Ole Olsen Sjøli, i 1904 av Nils Hågenrud). Røneengen, gnr. 116-4 er fraskilt Nødsle og lagt under Røne s., gnr. 112-1 (mk 2,10).


Det har vært 5 husmannsbruk, nå (1950) er det 1 husmannsplass og 2 inderstboliger. 2 er solgt til selveierbruk.


I 1875 var det 2 husmannsplasser, Johrud og Sofieåsen og inderstboligene Borgeråsen, Midtskogmyren og Tajet. De hadde 3 kuer og 8 sauer. 1801 har den 3 husmenn og 1 inderst. Husmannsplassene brukes nå under gården. Tajet er utlagt til havn.

Fraskilt var da (1886) Simensåsen, Svenskestykket og Bruvold. Senere er fraskilt Johrud og Svea m. v. Gnr. 112 bnr. 9 Røne var fraskilt, men er lagt under gården igjen.


Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Husmannsplasser og bruk i folketellingene
Bnr. 1865 1875 1891 1900 1910 1920
Borgeråsen 029 010
Løkken ?? 030
Johrud 031 011 012 036 I 1910 også en "Jorud under Frisholm" (011)
Tajet 032 014
Sophieåsen 012
Midtskovmyren 013
Simenåsen 6 015 052 016 009 032 Selveier i 1891, Sammenslått med Åsen gnr. 113/4 i 1910 ?
Røhnesveen/Sveen 011 004 042 008 006 031
Løvlien nordre (Ikke Røhne?) 009 005
Løvlien søndre (Ikke Røhne?) 010
Tørgarsveen/Torgersveen (Vestre) 012 006 051 009 008 028
Torødegaardsveen 053 010 060
Skomakerstuen (ikke Røhne?) 013
Lakkeraasen 007 043 011 030 Selveier i 1891
Røhnehagen 008 055 012 004 2 selveiere i 1891
Brovold 8 054 017 007 027
Hansaasen 035 010 088 I 1910 gnr. 113/4
Røhneeje 036
Røhneeje 037
Røhneeje 038
Røhneje (under 5) 014
Røhneje (under 5) 015
Broheim 12 018 005 001
Nordhagen 13 003 100
Lien under Røhne 014


Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[10][11] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Carl Ingebrigtsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Simen Andersen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Kjeld Michelsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Røhne øvre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Røhne søndre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Røhne nedre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Røhne søndre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Søndre Røne (Stange gnr. 112/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.692474° N 11.1973425° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Røne_(Stange_gnr._112/1)&oldid=2703727»