Grønstad (Stange gnr. 106/1)
Grønstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger langs riksvei 222, rett sør for Stangebyen. Den grenser bl.a. til Lund, Tønsaker og Frisholm.[1]
Grønstad var en av de få gårdene som ble selveiergård tidlig på 1600-tallet.
Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at navnet ikke kan forklares. Det kan godt være Grundastadir av mannsnavnet Grunda.
Eiere og brukere
Etter Svein-Erik Ødegaards artikkel "Den gamle Grønstad-slekta"[3] kan vi anta dette:
Einar (1300-tallet) er den første vi kjenner til fra Grønstad, nevnt i sakspapirer rundt eiendomsrett fra 1650. Han var gift to ganger. Han hadde to sønner, halvbrødrene:
- Saxe Einarsson Stenberg, Romedal. Prest, nevnt i 1396.
- Finn Einarsson Jønsberg, Romedal. Nevnt i 1391.
Finn Einarsson hadde disse barna:
- Pål Finnson. Bosatt i Grue? Nevnt 1417-1436.
- Ingeborg Finnsdatter g.m. Nikolas Tjøstulvsson Grønstad, Stange? Nevnt 1436.
Pål Finnson fikk barna:
- Åse Pålsdatter g.m. Klemet Tordsson. Han var kongens ombudsmann. Stenberg, Romedal. Nevnt 1448-80.
Erik Torgersen g.m. Eline Aslaksdatter.
- Sigurd Eriksen
Sigurd Eriksen
- Erik Sigurdsen
Erik Sigurdsen
- Børge Eriksen
- Magnhild Eriksdatter g.m. Laurits Huse. Sønn; Even Lauritsen, neste bruker på Huse.
- Birgitte Eriksdatter, sannsynligvis gift med Mikkel Olsen Helset ytre. Sønn: Jens Mikkelsen, neste bruker på Helset ytre.
Børge Grønstad var oppsitter i årene 1612-44, og skal ifølge en rettssak ha vært bruker på Grønstad også i 1606. I 1615 eide Børge 1 hud odel i Grønstad og 3 skinn i Nedre Hval, Romedal. Odelsgodset fra Hval hadde kommet til etter Erik Torgresens tid, men om det er gjennom Borgers kone eller fra hans foreldre er uvisst. Han levde fremdeles i 1650, men sa selv da at han var "en gammel bedaget mann". Han var gift med Ellen Andersdatter. I 1627-1628 ble han bøtelagt med halve boet i bot fordi han hadde fått barn med ei Astri, som kalles "et løsaktig kvinnfolk", mens han var gift. Borger fortalte at "garden er arvet fra hans foreldre og forfedre".
- Engebret Børgesen (ca.1608-1690)
- Sjønne Borgersen (ca. 1614-1679), bruker av Jønsrud. (OBS! I kvegskatten 1657 finnes både Sjønne Skogsrud og Sjønne Jønsrud.) Barn: Anne Sjønnesdatter g.m. Engebret Jensen, neste bruker på Jønsrud.
Fra Stange bygdebok vet vi dette om den videre slekta på Grønstad:
Engebret Børgesen (1608-1690) var sønn til forrige oppsitter. Engebret ble oppsitter fra 1647. Han har ei stor etterslekt. Han hadde disse barna:
- Eli Engebretsdatter, g. m. Narve Engebretsen Berg v.
- Anne Engebretsdatter (1642 -1722), g. m. Ole Kjeldsen fra Vestre Dælin.
- Berte Engebretsdatter, g. m. Tjøstel Iversen Lund Nordre.
- Erik Engebretsen (1644-16/7 1726), g. m. Malene Hansdtr. (1653 -18/12 1731), Vålødegården.
I lensregnskapet 1651 er Engebret eier av 6 album, medeier er Stange prestebord for 1 hud. Ifølge sakefallslisten 1640/41 ble Engebret Grønstad dømt for slagsmål med Erik Tønsaker og for å ha såret ham med en kniv, og ilagt bot 6½ dlr.
Ved tinget 19/4 1666 viste eieren skjøte på 1 pd. bondegods i Grønstad. Ved matrikuleringen 1669 er Engebret oppsitter - skylden er 1 skpd. tg. 1 hud. Han eier selv 18 lispd. med bygsel over Stange prestebords 9 lispd. Det heter da: «Engen liden: og meget ringe. En lid en hage av ikke videre tjenlighed enn til fæhavn. Sommerbed ved Hersjøen. En hommelhage.»
1678 er gården utlagt til rytter. 1678/79 gir Engebret i tiende: 3 settg. rug, 7 kvarter bygg, 1 t. havre og 3 settg. erter. I 1688 er Engebret fremdeles oppsitter. Skyld og eiere som før.
Erik Engebretsen[4] (1644-1726) ble neste oppsitter. Han og Malene Hansdatter hadde barna:
- Andreas Eriksen, f. o. 1685, eier fra 1721,
- Erik Eriksen (1696-1/10 1747), 24/8 1721 g. m. 1. Marte Kjeldsdtr. fra Ile (1700-42). 16/11 1743 g. m. 2. Marte Andersdtr. fra Alm (1713-75).
- Hans Eriksen, g. m. Berte Trondsdtr., sønn Trond, dp. 23/5 1717.
- Christofer Eriksen (1683-1749), 1737 g. m. enken Anne Tommesdtr. fra Arstad (1695-1742).
1688 eier Erik Grønstad 3 huder i Rekstad. I 1695 betaler Erik Engebretsen odelskatt av 1 skpd. tg. 1718 betaler Erik i krigsstyr 5 rdr.
Ved skjøte 1/4 1721 selger Erik Engebretsen til sønn Andreas Eriksen.
Andreas Eriksen[5] (ca. 1685-1742) ble gift 1721 med Lisbet Eriksdatter (1692-1750) fra Rekstad. Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren, Andreas Eriksen, 1 skpd. tg. og Stange prestebord 1 hud som før. Gården har da 1 husmann og har seter. Barn:
- Malene Andreasdatter, dp. 1724, 8/5 1749 g. m. Ole Simensen, ytre Helset (fra Vitberg), f. 1727.
- Eli Andreasdatter (1726-1726)
- Erik Andreassen (1727-), se neste bruker.
- Tosten Andreassen (1728-1729)
- Kjeld Andreassen (1731-), den 28/10 1756 g. m. Berte Henriksdtr. fra Gjermstad, dp. 10/11 1737,
- Dyre Andreassen (1733-1736)
Det er skifte etter Andreas 10/10 1742 ,tgl. 4/4 1743, brt. 514, netto 297 rdr., her tatt med 1 skpd. tg. i Grønstad, takst 355 rdr.
Enken Lisbet Eriksdtr. fra Rekstad bruker gården, og 23/2 1750 får hun avkall fra sine sønner, Erik og Kjeld, og fra svigersønn, Ole Helset, og ved skjøte 24/2 1750 selger hun til eldste sønn, Erik Andreassen.
Erik Andreassen, dp. 4/3 1727, g. m. Magnhild Olsdatter Barn:
- Lisbet, dp. 1752,
- Berte, dp. 28/7 1754,
- Anders (1757-58).
Erik solgte 13/7 1767 til Simen Simensen Hommerstad (Vitberg). 16/5 1768 og 18/5 1768 stevner Kjeld Andreassen og Lisbet Eriksdtr. Simen Simensen til fravikelse av Grønstad, men ved skjøte 22/10 1768 selger Simen til sønn Simen Simensen d. y. for 600 rdr. Simen Simensen har også kjøpt Stange prestebords 1 hud.
Simen Simensen[6] (1749-1799) skal ha kommet fra ytre Helset (?). Han hadde Grønstad fra 1772-1788. Gift 1769 med Berte Olsdatter (1738-1781) fra Stor Ree. Gift etter bevilling (trolig slektskap). . Barn:
- Simen Simensen (1769-1772)
- Ambjør Simensdatter (1771-1790), døde på Finstad.
- Lisbet Simensdatter (1774-)
- Ole Simensen (1776-)
- Simen Simensen (1779-)
- Kjeld Simensen (1781-)
Den 23/3 1772 fikk Simen Simensen avkall fra Kjell Andreassen, og 17/4 1788 solgte Simen til lensmann i Stange, Peder Bøe. Selv flyttet han til Finstad i Romedal.
Lensmann Peder Bøe, 30/8 1787 g. m. Anne Evensdatter (1755-1800) fra Fokhol. De fikk barna:
- Even Olai, dp. 7/4 1788,
- Christian Fredrik, dp. 22/9 1792,
- Petronelle Guido, dp. 2/2 1791, d. 5/3 1861, 21/12 1811 g. m. Peder Mikkelsen Arstad, Sålerud (1778-10/2 1840).
- Bonde, f. 1800, d. 30/6 1835, gbr. Skårås store fra 1834, Romedal, g. m. Kjersti Hansdtr. Hoberg, f. 1798.
10/4 1804 selger lensmann Bøe til Andreas Pedersen for 7720 rdr. d. c.
1/10 1802 er Ole Larsen ført som eier, han har kjøpt gården ved auksjon, men har ikke skjøte. Ifølge fogedbrev 3/12 1800 har lensmann Bøe ikke innbetalt 410 rdr., som han har innkassert. Fogden ber om ordre til panting.
29/4 1807 anlegger den forrige lensmann, Peder Bøe, odelssøksmål mot Andreas Pedersen på sin sønn Bonde Pedersen Bøes vegne, men kjennelsen gikk ut på at hans sønn ingen odelsrett hadde.
Andreas Pedersen[7] (fra Østhagen i Åmot), f. 1770, d. 16/6 1833, g. m. 1. Guri Olsdatter (1776-1817). Guri g. m. 1. Erik Knudsen, sønn Ole, f. 1797. Barn:
- Peder, dp. 10/3 1805,
- Marte, dp. 15/2 1807,
- Jon, f. 17/9 1807, 5/11 1835 g. m. Kirsti Kristiansdtr. Gillund, f. 1814,
- Elen, i 1808.
- Anne, i 1801 i Elverum, 25/11 1831 g. m. enkemann Ole Olsen Ljøstad, i 1792.
Andreas Pedersen ble 26/9 1817 g. m. 2. Anne Mikkelsdatter (1785-2/9 1822) - enke etter Halvor Eilertsen Væstad. Barn:
- Halvor, f. 22/6 1818,
- Gunnerius, f. 28/2 1820, d. ung.
Ved skifte etter Guri 14/6 1817 var til stede hennes bror Gulbrand Olsen Godbakken og søskenbarn Johannes Olsen Skafstad, Elverum.
I juni 1831 selger Andreas Pedersen til Lars Kristiansen Godager for 1200 spd. og føderåd til Andreas.
Det er skifte etter Andreas Pedersen 27/6 1833.
Lars Kristiansen (1803-1833) fra Søndre Guåker (skifte 5/4 1834), 23/11 1827 g. m. Anne Eriksdatter (1805-1847) fra Vardeberg. De hadde barna:
- Kristian Larsen, (1828-), eier av Vardeberg fra 1860.
- Martinus Larsen, (1831-1899), 26/2 1852 g. m. 1. Guri Olsdatter (1834-1858) fra Søndre Linstad.
- Kjeld Larsen (1833-1833) døde 8 dager gammel.
- Lisbet Larsdatter (1833-1833) døde 8 dager gammel.
- Anne Larsdatter (1833-1833) døde 8 dager gammel.
Ved skiftet etter Lars Kristiansen 5/4 1834 ble boet gjort opp med brutto 2541, netto 1924 spd., i Grønstad 1 skpd. 5 lispd., takst 1700 spd.Lars Kristiansen døde 10/3 1833 – 29 3/4 år. Skifte 5/4 1834. Takst 1700 spd.
11/4 1833 får enken, Anne Eriksdtr. (Vardeberg) bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Enken Anne Eriksdatter ble g. m. 2. Ole Olsen Brenne (1801-1872) (v. Berg). De fikk barna:
- Lars Olsen (1835-1876), ugift, eier av Grønstad.
- Elen Kristine Olsdatter, (1838-), g. m. neste eier.
- Ole Olsen (1841-1848)
- Even Olsen (1843-1850)
- Syverin Olsen(1845-1859)
Det er skifte etter Anne Eriksdtr. 1/3, tgl. 25/3 1848. Grønstad ble taksert for 3000 spd., og gården ble overdradd enkemannen. I skifte etter Anne Eriksdtr. forlangte enkemannen endel løsøre til verdi av 323 spd. og halvparten i seteren Emberget i Våler, Solør, men ved desisjon ble han ansett uberettiget til dette.
Ole Olsen døde 4/6 1872. Gården ble da overtatt av hans eldste sønn, Lars Olsen, som døde allerede 26/3 1876. Gården ble så overtatt av Anders Eriksen, g. m. Eli Olsdatter.
Anders Eriksen (1846-), 1873 g. m. Eli Olsdatter, f. 1847. De fikk barna:
- Kirsti Andersdatter (1878-85)
- Berte Andersdatter, (1880-)
- Anne Andersdatter (1884-1886),
- Kirsti Andersdatter (1886-)
Anders Eriksen utvandret til Amerika.
Fra 1888 av Ole Olsens svigersønn, Ole Kristofersen Frenning, fra 1889 av hans sønn, Edvard Olsen Frenning, og fra 1915 av hans sønn, Ole Leonard Frenning (f. 1892).Ole Kristofersen Frenning, Romedal, f. 1835, d. nov. 1912, 25/7 1860 g. m. Elen Kristine Olsdatter Grønstad, f. 24/9 1838, d. 11/4 1896. De fikk barna:
- Kristian, f. 1860, g. m. Kirsti Røne, Romedal.
- Edvard, f. 1862, eier av Grønstad, 1890 g. m. Regine Larsdtr. Vold, f. 1866,
- Anne, f. 1864, g. m. Ole Nilsen Hågenrud (Løken).
- Mathilde, f. 1872, g. m. Kristian Røne, Romedal,
- Ole Peter Frenning, f. 1867, lege Andebu, g. m. Mina Hall, Nannestad,
- Elida, f. 1874, g. m. Erik Nilsen, Løten.
- Lars, f. 1876, sjåfør, g. m. Kari Sveen, Vallset.
- Hulda, f. 1881, g. m. Nils Amundsen Røne, Stange.
- Einar, f. 1884, utv. Amerika, gift.
28/2 1900 skifte etter Elen Kristine Frenning: Aktiva 96 083 kroner, passiva 70 640 kroner, formue 25 402 kroner.
Edvard Olsen Frenning, f. 1862 og Regine Larsdatter (Vold), f. 1866, hadde barna:
- Ole Leonard, f. 1892, eier fra 1915,
- Gudvor, f. 28/11 1894, 1917 g. m. Adolf Østberg, eier av Møistad.
- Asbjørg, f. 6/7 1896.
- Åsmund, f. 3/8 1908.
Ole Leonard Frenning, f. 31/8 1892, 1920 g. m. Ingeborg Nyhus, f. 13/7 1895, datter av Rolv Nyhus, Bøverdalen, Lom. Barn:
- Einar, f. 25/4 1921,
- Ingrid Regine, f. 13/1 1923,
- Olaf, f. 5/2 1924,
- Rolf, f. 25/9 1927,
- Olaug, f. 31/8 1929,
- Edvard, f. 23/5 1934.
Oberst Kristian Fredrik Beichmann døde på Grønstad 27/10 1821, 76 år. Han var g. m. Margrethe Elisabeth Gjerdrum, og hadde barna:
- Friderik Ulrich, dp. 10/8 1778,
- Anne Margrethe, dp. 30/8 1779,
- Anne Margrethe, dp. 17/10 1780,
- Friderik Valdemar Nicolay, dp. 14/11 1783,
- Marie Elisa, dp. 26/7 1786,
- Nils Andreas, dp. 3/4 1789.
19/1 1821 er det skifte på Grønstad etter Berte Sofie, g. m. ritmester Johan G. Hanche (død tidligere). Barnløse. Berte Sofie var datter av oberst Beichmann.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
- Grønstadstuen i 1875
- Møystad
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Erik Engebretsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Andreas Eriksen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Simen Simensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Andreas Pedersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Grønstad (Stange gnr. 106/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |