Grønstad (Stange gnr. 106/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grønstad
Grønstad i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 106
Bnr: 1
Type: Gård

Grønstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger langs riksvei 222, rett sør for Stangebyen. Den grenser bl.a. til Lund, Tønsaker og Frisholm.[1]

Grønstad var en av de få gårdene som ble selveiergård tidlig på 1600-tallet.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at navnet ikke kan forklares. Det kan godt være Grundastadir av manns­navnet Grunda.

Eiere og brukere

Etter Svein-Erik Ødegaards artikkel "Den gamle Grønstad-slekta"[3] kan vi anta dette:

Einar (1300-tallet) er den første vi kjenner til fra Grønstad, nevnt i sakspapirer rundt eiendomsrett fra 1650. Han var gift to ganger. Han hadde to sønner, halvbrødrene:

  1. Saxe Einarsson Stenberg, Romedal. Prest, nevnt i 1396.
  2. Finn Einarsson Jønsberg, Romedal. Nevnt i 1391.

Finn Einarsson hadde disse barna:

  1. Pål Finnson. Bosatt i Grue? Nevnt 1417-1436.
  2. Ingeborg Finnsdatter g.m. Nikolas Tjøstulvsson Grønstad, Stange? Nevnt 1436.

Pål Finnson fikk barna:

  1. Åse Pålsdatter g.m. Klemet Tordsson. Han var kongens ombudsmann. Stenberg, Romedal. Nevnt 1448-80.

Erik Torgersen g.m. Eline Aslaksdatter.

  1. Sigurd Eriksen

Sigurd Eriksen

  1. Erik Sigurdsen

Erik Sigurdsen

  1. Børge Eriksen
  2. Magnhild Eriksdatter g.m. Laurits Huse. Sønn; Even Lauritsen, neste bruker på Huse.
  3. Birgitte Eriksdatter, sannsynligvis gift med Mikkel Olsen Helset ytre. Sønn: Jens Mikkelsen, neste bruker på Helset ytre.

Børge Grønstad var oppsitter i årene 1612-44, og skal ifølge en rettssak ha vært bruker på Grønstad også i 1606. I 1615 eide Børge 1 hud odel i Grønstad og 3 skinn i Nedre Hval, Romedal. Odelsgodset fra Hval hadde kommet til etter Erik Torgresens tid, men om det er gjennom Borgers kone eller fra hans foreldre er uvisst. Han levde fremdeles i 1650, men sa selv da at han var "en gammel bedaget mann". Han var gift med Ellen Andersdatter. I 1627-1628 ble han bøtelagt med halve boet i bot fordi han hadde fått barn med ei Astri, som kalles "et løsaktig kvinnfolk", mens han var gift. Borger fortalte at "garden er arvet fra hans foreldre og forfedre".

  1. Engebret Børgesen (ca.1608-1690)
  2. Sjønne Borgersen (ca. 1614-1679), bruker av Jønsrud. (OBS! I kvegskatten 1657 finnes både Sjønne Skogsrud og Sjønne Jønsrud.) Barn: Anne Sjønnesdatter g.m. Engebret Jensen, neste bruker på Jønsrud.


Fra Stange bygdebok vet vi dette om den videre slekta på Grønstad:

Engebret Børgesen (1608-1690) var sønn til forrige oppsitter. Engebret ble oppsitter fra 1647. Han har ei stor etterslekt. Han hadde disse barna:

  1. Eli Engebretsdatter, gift med Narve Engebretsen Berg v.
  2. Anne Engebretsdatter (1642 -1722), gift med Ole Kjeldsen fra Vestre Dælin.
  3. Berte Engebretsdatter, gift med Tjøstel Iversen Lund Nordre.
  4. Erik Engebretsen (1644-16/7 1726), gift med Malene Hansdatter (1653 -18/12 1731), Vålødegården.

I lensregnskapet 1651 er Engebret eier av 6 album, medeier er Stange prestebord for 1 hud. Ifølge sakefallslisten 1640/41 ble Engebret Grønstad dømt for slagsmål med Erik Tønsaker og for å ha såret ham med en kniv, og ilagt bot 6½ dlr.

Ved tinget 19/4 1666 viste eieren skjøte på 1 pd. bondegods i Grønstad. Ved matrikuleringen 1669 er Engebret oppsitter - skylden er 1 skpd. tg. 1 hud. Han eier selv 18 lispd. med bygsel over Stange prestebords 9 lispd. Det heter da: «Engen liden: og meget ringe. En lid en hage av ikke videre tjenlighed enn til fæhavn. Sommerbed ved Hersjøen. En hommelhage.»

1678 er gården utlagt til rytter. 1678/79 gir Engebret i ti­ende: 3 settg. rug, 7 kvarter bygg, 1 t. havre og 3 settg. er­ter. I 1688 er Engebret frem­deles oppsitter. Skyld og eiere som før.

Erik Engebretsen[4] (1644-1726) ble neste oppsitter. Han og Malene Hansdatter hadde barna:

  1. Andreas Eriksen, f. o. 1685, eier fra 1721,
  2. Erik Eriksen (1696-1/10 1747), 24/8 1721 gift med 1. Marte Kjeldsdatter fra Ile (1700-42). 16/11 1743 gift med 2. Marte Andersdatter fra Alm (1713-75).
  3. Hans Eriksen, gift med Berte Trondsdatter, sønn Trond, dp. 23/5 1717.
  4. Christofer Eriksen (1683-1749), 1737 gift med enken Anne Tommesdatter fra Arstad (1695-1742).

1688 eier Erik Grønstad 3 huder i Rekstad. I 1695 betaler Erik Engebretsen odelskatt av 1 skpd. tg. 1718 betaler Erik i krigsstyr 5 rdr.

Ved skjøte 1/4 1721 selger Erik Engebretsen til sønn Andreas Eriksen.

Andreas Eriksen[5] (ca. 1685-1742) ble gift 1721 med Lisbet Eriksdatter (1692-1750) fra Rekstad. Ved matrikuleringen 1723 eier oppsitteren, Andreas Eriksen, 1 skpd. tg. og Stange prestebord 1 hud som før. Gården har da 1 husmann og har seter. Barn:

  1. Malene Andreasdatter, dp. 1724, 8/5 1749 gift med Ole Simensen, ytre Helset (fra Vitberg), f. 1727.
  2. Eli Andreasdatter (1726-1726)
  3. Erik Andreassen (1727-), se neste bruker.
  4. Tosten Andreassen (1728-1729)
  5. Kjeld Andreassen (1731-), den 28/10 1756 gift med Berte Henriksdatter fra Gjermstad, dp. 10/11 1737,
  6. Dyre Andreassen (1733-1736)

Det er skifte etter Andreas 10/10 1742 ,tgl. 4/4 1743, brt. 514, netto 297 rdr., her tatt med 1 skpd. tg. i Grønstad, takst 355 rdr.

Enken Lisbet Eriksdatter fra Rekstad bruker gården, og 23/2 1750 får hun avkall fra sine sønner, Erik og Kjeld, og fra svigersønn, Ole Helset, og ved skjøte 24/2 1750 selger hun til eldste sønn, Erik Andreassen.

Erik Andreassen, dp. 4/3 1727, gift med Magnhild Olsdatter Barn:

  1. Lisbet, dp. 1752,
  2. Berte, dp. 28/7 1754,
  3. Anders (1757-58).

Erik solgte 13/7 1767 til Simen Simensen Hommerstad (Vitberg). 16/5 1768 og 18/5 1768 stevner Kjeld Andreassen og Lisbet Eriksdatter Simen Simensen til fravikelse av Grønstad, men ved skjøte 22/10 1768 selger Simen til sønn Simen Simensen d. y. for 600 rdr. Simen Simensen har også kjøpt Stange prestebords 1 hud.

Simen Simensen[6] (1749-1799) skal ha kommet fra ytre Helset (?). Han hadde Grønstad fra 1772-1788. Gift 1769 med Berte Olsdatter (1738-1781) fra Stor Ree. Gift etter bevilling (trolig slektskap). . Barn:

  1. Simen Simensen (1769-1772)
  2. Ambjør Simensdatter (1771-1790), døde på Finstad.
  3. Lisbet Simensdatter (1774-)
  4. Ole Simensen (1776-)
  5. Simen Simensen (1779-)
  6. Kjeld Simensen (1781-)

Den 23/3 1772 fikk Simen Simensen avkall fra Kjell Andreassen, og 17/4 1788 solgte Simen til lensmann i Stange, Peder Bøe. Selv flyttet han til Finstad i Romedal.

Lensmann Peder Bøe, 30/8 1787 gift med Anne Evensdatter (1755-1800) fra Fokhol. De fikk barna:

  1. Even Olai, dp. 7/4 1788,
  2. Christian Fredrik, dp. 22/9 1792,
  3. Petronelle Guido, dp. 2/2 1791, d. 5/3 1861, 21/12 1811 gift med Peder Mikkelsen Arstad, Sålerud (1778-10/2 1840).
  4. Bonde, f. 1800, d. 30/6 1835, gbr. Skårås store fra 1834, Romedal, gift med Kjersti Hansdatter Hoberg, f. 1798.

10/4 1804 selger lensmann Bøe til Andreas Pedersen for 7720 rdr. d. c.

1/10 1802 er Ole Larsen ført som eier, han har kjøpt gården ved auksjon, men har ikke skjøte. Ifølge fogedbrev 3/12 1800 har lensmann Bøe ikke innbetalt 410 rdr., som han har innkassert. Fogden ber om ordre til panting.

29/4 1807 anlegger den forrige lensmann, Peder Bøe, odelssøksmål mot Andreas Pedersen på sin sønn Bonde Pedersen Bøes vegne, men kjen­nelsen gikk ut på at hans sønn ingen odelsrett hadde.

Andreas Pedersen[7] (fra Østhagen i Åmot), f. 1770, d. 16/6 1833, gift med 1. Guri Olsdatter (1776-1817). Guri gift med 1. Erik Knudsen, sønn Ole, f. 1797. Barn:

  1. Peder, dp. 10/3 1805,
  2. Marte, dp. 15/2 1807,
  3. Jon, f. 17/9 1807, 5/11 1835 gift med Kirsti Kristiansdatter Gillund, f. 1814,
  4. Elen, i 1808.
  5. Anne, i 1801 i Elverum, 25/11 1831 gift med enkemann Ole Olsen Ljøstad, i 1792.

Andreas Pedersen ble 26/9 1817 gift med 2. Anne Mikkelsdatter (1785-2/9 1822) - enke etter Halvor Eilertsen Væstad. Barn:

  1. Halvor, f. 22/6 1818,
  2. Gunnerius, f. 28/2 1820, d. ung.

Ved skifte etter Guri 14/6 1817 var til stede hennes bror Gulbrand Olsen Godbakken og søskenbarn Johannes Olsen Skafstad, Elverum.

I juni 1831 selger Andreas Pedersen til Lars Kristiansen Godager for 1200 spd. og føderåd til Andreas.

Det er skifte etter Andreas Pedersen 27/6 1833.

Lars Kristiansen (1803-1833) fra Søndre Guåker (skifte 5/4 1834), 23/11 1827 gift med Anne Eriksdatter (1805-1847) fra Vardeberg. De hadde barna:

  1. Kristian Larsen, (1828-), eier av Vardeberg fra 1860.
  2. Mar­tinus Larsen, (1831-1899), 26/2 1852 gift med 1. Guri Olsdatter (1834-1858) fra Søndre Linstad.
  3. Kjeld Larsen (1833-1833) døde 8 dager gammel.
  4. Lisbet Larsdatter (1833-1833) døde 8 dager gammel.
  5. Anne Larsdatter (1833-1833) døde 8 dager gammel.

Ved skiftet etter Lars Kristiansen 5/4 1834 ble boet gjort opp med brutto 2541, netto 1924 spd., i Grønstad 1 skpd. 5 lispd., takst 1700 spd.Lars Kristiansen døde 10/3 1833 – 29 3/4 år. Skifte 5/4 1834. Takst 1700 spd.

11/4 1833 får enken, Anne Eriksdatter (Vardeberg) bevilling til å sitte i uskiftet bo.

Enken Anne Eriksdatter ble gift med 2. Ole Olsen Brenne (1801-1872) (v. Berg). De fikk barna:

  1. Lars Olsen (1835-1876), ugift, eier av Grønstad.
  2. Elen Kristine Olsdatter, (1838-1896), gift med senere eier, Ole Kristoffersen Frenning.
  3. Ole Olsen (1841-1848)
  4. Even Olsen (1843-1850)
  5. Syverin Olsen(1845-1859)

Det er skifte etter Anne Eriksdatter 1/3, tgl. 25/3 1848. Grønstad ble taksert for 3000 spd., og gården ble overdradd enkemannen. I skifte etter Anne Eriksdatter forlangte enkemannen endel løsøre til verdi av 323 spd. og halvparten i seteren Emberget i Våler, Solør, men ved desisjon ble han ansett uberettiget til dette. Ole Olsen døde 4/6 1872.

Lars Olsen (1835-1876) overtok som eier etter sin far i 1872. Han døde allerede 26/3 1876, ugift. Gården ble så overtatt av Anders Eriksen, gift med Eli Olsdatter.

Anders Eriksen (1846-), 1873 gift med Eli Olsdatter, f. 1847. De fikk barna:

  1. Kirsti Andersdatter (1878-85)
  2. Berte Andersdatter, (1880-)
  3. Anne Andersdatter (1884-1886),
  4. Kirsti Andersdatter (1886-)

Anders Eriksen utvandret til Amerika.

Fra 1888 av Ole Olsens svigersønn, Ole Kristofersen Frenning,

Ole Kristofersen Frenning (1835-1912) fra Romedal ble 25/7 1860 gift med Elen Kristine Olsdatter Grønstad (1838-1896). De overtok Grønstad fra 1888. De fikk barna:

  1. Kristian Frenning (1860-), gift med Kirsti Røne, Romedal.
  2. Edvard Frenning (1862-) neste eier av Grønstad
  3. Anne, f. 1864, gift med Ole Nilsen Hågenrud (Løken).
  4. Mathilde, f. 1872, gift med Kristian Røne, Romedal,
  5. Ole Peter Frenning, f. 1867, lege Andebu, gift med Mina Hall, Nannestad,
  6. Elida Frenning , f. 1874, gift med Erik Nilsen, Løten.
  7. Lars Frenning, f. 1876, sjåfør, gift med Kari Sveen, Vallset.
  8. Hulda Frenning, f. 1881, gift med Nils Amundsen Røne, se Søndre Røne.
  9. Einar Frenning, f. 1884, utv. Amerika, gift.

28/2 1900 skifte etter Elen Kristine Frenning: Aktiva 96 083 kroner, passiva 70 640 kroner, for­mue 25 402 kroner.

Edvard Olsen Frenning (1862-) overtok gården fra 1889. Han giftet seg i 1890 med Regine Larsdatter (1866-) fra Vold. De hadde barna:

  1. Ole Leonard Frenning (1892-), eier fra 1915,
  2. Gudvor Frenning (1894-1984) , 1917 gift med Adolf Østberg, eier av Møystad.
  3. Asbjørg Frenning (1896-), f. 6/7 1896.
  4. Åsmund Frenning (1908-), f. 3/8 1908.

Ole Leonard Frenning (1892-) overtok gården fra 1915. Han ble i 1920 gift med Ingeborg Nyhus, f. 13/7 1895, datter av Rolv Nyhus, Bøverdalen, Lom. De hadde barna:

  1. Einar Frenning, f. 25/4 1921,
  2. Ingrid Regine Frenning, f. 13/1 1923,
  3. Olaf Frenning, f. 5/2 1924,
  4. Rolf Frenning, f. 25/9 1927,
  5. Olaug Frenning, f. 31/8 1929,
  6. Edvard Frenning, f. 23/5 1934.

Oberst Kristian Fredrik Beichmann døde på Grønstad 27/10 1821, 76 år. Han var gift med Margrethe Elisabeth Gjerdrum, og hadde barna:

  1. Friderik Ulrich, dp. 10/8 1778,
  2. Anne Margrethe, dp. 30/8 1779,
  3. Anne Margrethe, dp. 17/10 1780,
  4. Friderik Valdemar Nicolay, dp. 14/11 1783,
  5. Marie Elisa, dp. 26/7 1786,
  6. Nils Andreas, dp. 3/4 1789.

19/1 1821 er det skifte på Grønstad etter Berte Sofie, gift med ritmester Johan G. Hanche (død tidligere). Barnløse. Berte Sofie var datter av oberst Beichmann.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Erik Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Andreas Eriksen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Simen Simensen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Andreas Pedersen i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Grønstad (Stange gnr. 106/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.705641° N 11.186051° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grønstad_(Stange_gnr._106/1)&oldid=2703840»