Søndre Guåker (Stange gnr. 94/1)

Søndre Guåker
Alt. navn:	Søndre Godager
Sted:	Stange
Sokn:	Stange
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	94
Bnr:	1
Type:	Gård

Søndre Guåker er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh ....

Eiere og brukere

Navnet opprinnelig Gudaker - det må komme av Gud. Jorden har i hedensk tid vært tempeljord (gudsdyrkelse). Jordfunn på Godager:

3 stk. en-eggede sverd av jern - fra vendeltiden - mulig fra gravhaug.

Søndre Gudaker er nevnt i 1334. I Oslo levde i 1. halvdel av 1300-tallet en mann som het Alvr Thordson (Alvr i Klaustri). Han var kongens håndgangne mann og førte i sitt skjold en skråbjelke med 2 halve liljer. Alvrs kone het Ulvildr, og med henne var det visst han hadde fått den jord han eide i Gudaker.

Den 11/9 1334 (eller 30/4 1335) kom Eilivr Ansteinson med 4 vidner til Alvr i Gamalgården i Oslo og kjøpte da av ham kontant ½ markaboljord i søndre Gudaker i Linæstad sokn i Skaun - med samtykke av Ulvildr, Alvrs kone, og Jon, deres sønn.

I 1528 heter oppsitterne Nils og Asle Gudager. I 1578 er begge Godagergårdene Hammersgods. 1612 er søndre Godager Kongens og bevilget fogden fri. Ved tinget 25/4 1665 er opplyst at Godager er benifisert Eidsvolls jernverk, men da det er fogedgård, har fogden fått beskjed om at han skal beholde den. 1/5 1658 er Tobias Søffrensen foged.

Ved tinget 7/2 1666 ønsker fogden, Berild Jensen, å kjøpe Godager for 350 rdr. - skyld 4 huder 4 bism.pd. smør. Husene er brent. Hvis han ikke får kjøpt, vil han ha erstatning for havte utgifter. Han får skjøte på gården 18/7 1666. Han får også skjøte på Otten sæter 19/7 1669.

Ved matrikuleringen 1669 heter det at gården er kongens "som Berild Jensen sig til odel har tilforhandlet". Skyld 4 huder 6 pd. smør. Det heter da om gården: "Jordisengen liden og god, udengen ringe og tuede. En liden hestehage, sameier på voldene med andre Godagers og Væstads besiddere, til gjerdesfang og fæbed. Sæter til gården kalles Storouten, som ligger på Morskogen. Ved tinget 6/11 1671 ble publisert Berild Jensen og hustrus "tiende - og fjerdingsgavebrev".

Den 6/9 1675 har Inger Hansdtr. Paus - auditør Kristen Nilsens hustru kjøpt gården av Bodil Hansdtr., fogden Berild Jensens enke. 1688 er Kristen Nilsen ført som eier og bruker. 17/11 1693 er det skifte etter regimentsauditør Kristen Nilsen, brt. 835, gjeld 1585 rdr., her tatt med jord i Gudaker 8 huder, takst 400 rdr. 1695 betaler enken odelskatt av 4 huder 6 pd. smør.

13/2 1703 selger Inger Hansdtr. Paus gården til Jens Halvorsen Hoel, Nes (senere eier av Hovindsholm), og han selger igjen 30/3 1706 s. Godager med underliggende Otten sæter til fogden Erik Lange (for 640 rdr.), som ved skjøte 16/11 1712 selger Godager med Otten sæter til Jacob Isaksen Cold (1677-1730) og hustru Karen Jensdtr. for 1200 rdr. I amtets skrivelse av 11/9 1715 heter det: "Lagtinget kan flyttes. Almuen har selv bygget tinghuset i 1635 eller 36 (kfr. statholder Gyldenløwes res. 22/9 1673).

Ved matrikuleringen 1723 er Jacob Cold eier og bruker. Det heter da at den ene del av gården er våtlendt. Jacob Cold pantsetter den 31/3 1730 til sin bror Johan Cold for 700 rdr. Ved tinget 23/9 1735 ble i skrivelse meddelt at gården er lagtingsgård siden 1712. Karen, Jacob Colds enke er blitt gammel. Det ble foreslått en skatt av 2 skill. pr. fullgård. 19/11 1743 ble gården med Otten sæter solgt ved auksjon av sorenskriver Hieronymus Jensen og prosten Johan Cold til lensmann Lars Nilsen Veflingstad, som 22/11 1743 pantsetter den til prosten Johan Cold for 800 rdr.

Ved skjøte 30/6 1745 selger Lars Nilsen igjen til Peder Clemetsen. Ved tinget 13/11 1750 fremsetter Peder Tofteberg odels- og pengemangelslysning for s. Godager, og 4/12 1752 selger Tofteberg eiendommen til løytnant Michael Kjønning, som 14/4 1753 selger igjen til Lars Tordsen for 1615 rdr., og han selger 12/4 1755 til Ole Kristensen Nettum Toten, og 15/7 1760 selger Ole Kristensen Stenberg, Romedal gården til Anders Jonassen. 21/7 1759 fremsetter Michael Kjønning odels- og pengemangelslysning for s. Godager, og 16/11 1759 Jacob Cold Kjønning det samme for Otten sæter.

Ved tinget 24/8 1763 stevner Jacob Cold Kjønning (1741-1813) ( eier av Hoberg 1772-75 ) - Anders Jonassen og hustru til fravikelse av Godager, og de blir dømt til å fravike mot 1615 rdr. Ved skjøte 14/4 1766 selger så Jacob Cold Kjønning gården til Paul Larsen Hovelsrud, Helgøya for 2750 rdr.

Fra 15/4 1777 er Kristian Larsen Lalum eier. Han døde 23/10 1821 og ved skifte 21/8 1824 ble gården overdradd til sønnen, Even Kristiansen, for taksten 3600 spd. og føderåd til hans mor, Marte Nilsdtr. Ved skiftet var boets brutto formue 5313 spd., netto 4944 spd.

19/7 1669 ble grensene for Otten sæter fastsatt.

Ved skjøte 1/9 1768 ble ½ Otten sæter med halve Granerud og Haugen solgt av Hans Flor til kvartermester Jens Flor (Lars Nilsen Veflingstads sønn), for 60 rdr., og han solgte i 1776 til Mogens Remmen og Peder Nøkleby, og disse solgte denne del i 1787 til enken generalinne Holter (gift igjen med generalauditør Wessel). Mai 1831 ble gitt skjøte på Otten sæter fra bestyrer i statsrådinne Rosenkrantz's bo til Maren sal. Ingiers for 530 spd., og ved skjøte 27/6 1836 selger fru Ingier Otten sæter skog m. v. til 3 odølinger (Stubmoen, Fusker og Suterud) for 2500 spd., og disse 3 selger ved skjøte 30/12 1850 Otten sæter til Anders Larsen Korslund, Hans og Ole Andersen Ulvin for 2250 spd.

Den 4/8 1840 ble plassen Granerud fraskilt og solgt for 270 spd. og 20/12 1853 ble Haugen fraskilt og solgt for 250 spd. - Etter fraskillelsen var skylden for Otten sæter 4 dlr. 110 skill. Da Paul Larsen Hovelsrud solgte Godager til Kristian Larsen Lalum solgte han ½ Otten sæter med Granerud og Haugen til Kristen Eriksen Ringnes og prokurator Froder Pettersen og prokuratår Ytter. 18/10 1787 har fogden nedlagt forbud mot hugst i Otten sæter skog. Herimot protesterer Kristian Larsen Godager og Kristen Eriksen Ringnes. I 1791 er det prosess om eiendomsretten til Ottensæteren. Granrud og Haugen med Otmarken og Otten sæter skog tilhører nå Almenningen.

Ved skjøte 9/12 1850 selger Even Kristiansen søndre Godager med Ottensæter til sønn Kristian Evensen for 3330 spd. og føderåd til foreldrene, i 1866 er Kristian fremdeles eier. 26/4 1865 er det registrering i Kristian Godagers konkursbo.

1875 er Dankert Marius Dankertsen eier (f. 1832 i Bergen). I 1886 er Ole Evenstad, Stor-Elvdal, eier. I 1892 Einar Klinge fra Trondheim, og fra 14/4 1927 Aksel Bårdseth fra Ringsaker.

I 1645 har oppsitteren Halvor 1 husmann, 2 karer og 4 kvinner til hjelp. I 1723 har gården 2 husmenn på gården og 1 husmann på seteren. I 1801 har den 1 husmann. Nå er det 1 husmannsplass og 1 inderstbolig.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875

Korn sådd 13 ½ 13 40 44,6

Korn avlet 60 70 324

Dessuten ble i 1723 avlet 82 lass høy og endel lin, og i 1866 265 skpd. høy og 200 t. poteter (satt 25). I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 8 t. bygg, 3 t. havre og 1 t. erter. I 1875 ble sådd: 0,3 t. hvete, 2 t. rug, 13 t. bygg, 14 t. blandkorn, 11 t. havre, 1 t. grønnfor 4,3 erter, 12 t. poteter, 250 skålpd. gressfrø og hadde 6 mål rotfrukter.

Til forskjellige tider var det disse dyr:

1669 1723 1866 1875 1939

Hester 4 5 10 6+1 u. 5

Kuer 20 24 32 20+1 u. 40+15 u.

Svin - - 6

Sauer - 20 12 3

Areal 1866: 220 mål dyrket, 354 mål nat. eng og 98 mål havn og skog, Takst 8215 spd. Areal 1939: ca. 550 mål, hvorav 400 mål dyrket.

Det ble bygd ny låve med fjøs av Ole Evenstad i 1884, men den brente i 1938 og ny låve med fjøs og stall av betong (heiselåve) ble bygd i 1939 av Bårdseth. Hovedbygningen bygd 1800, restaurert.

1/10 1802 er Kristian Larsen eier, skyld 4 huder 6 bsm.pd. smør, takst 1730 rdr. Østjordet engeslett, 5 lispd., eier Finn Olsen Petlund, takst 300 rdr. Det er opplyst at Kristian Larsen har kjøpt gården av en fremmed o. 1777. Kjøpekontrakten hviler ved Høiesterett i anledning en sak. 1816 er gårdens takst 6000 spd., løsørets 200 spd. Kristian Larsen eier dessuten 725 spd. og han betaler i sølvskatt 135 spd. 4½ skill. 1818/19 er skylden for Godager s. med halve Ottensæteren 4 skpd. 2 lispd. og den får sammenligningstallet 55. 1838 er Even Kristiansen eier, skyld 21 daler 3 ort og 17 skill. 1886 er Ole Evenstad eier, skyld 38 mk. 60 øre. Skyld 1939: mk. 33.20. - Fraskilt er: 1) Gnr. 94-2, Kolstad, skyld mk. 3,76. 2) Gnr. 94-3, Østgård nordre, skyld mk. 1,54, 3) Gnr. 94-4, Høiland, sk. m. 0,10.

Et sagn sier at det omkring 1850 ble sett et "budrag" (formentlig en samling innsektlarver i bevegelse). Dette "budrag" beveget seg fra stabburet på søndre henimot stabburet på nordre Godager. Etter gammel overtro skulle dette være en spådom om at velstanden av overnaturlige krefter skulle bli "dradd" over fra familien på søndre til den på nordre Godager.

Kort slektstavle.

I 1623 heter oppsitteren Laurits, i 1645 Halvor, i 1658 fogd Tobias Sørensen (eier), 1666 fogd Berild Jensen, g. m. Bodil Hansdtr, 1675 regimentsauditør Kristen Nilsen g. m. Inger Hansdtr. Paus. 7/6 1730 er Inger Kjerstine Berelsdtr. Godager gift med Lars Gulbrandsen Grøtholm. Amund Kristensen Godager er begravet 9/8 1730 - 54 år gammel.

Kvartermester Michael Kiønning (ca. 1711-1769) g. m. Karen Jensdatter Tofteberg (1721-), hadde barna:

1. Jacob Cold Kiønning, f. 1742 Søndre Guåker.
2. Elisabeth Cathrine Kiønning f. 1743.
3. Karen Kiønning f. 1746.
4. Jorge Cathrine f. 1747.
5. Petter Friderich Kiønning f. 1751.
6. Karen Kiønning f. 1752, trolig var det hun som ble gravlagt 3.6.1753.
7. Karen Helena Kiønning f. 1754 Hoberg.
8. Hans Møllerup Kiønning f. 1756.
9. Magdalene Margrete Kiønning f. 1757.
10. Jens Tofteberg Kiønning f. 1749.

(Se skifte på Hoberg 23/6 1788).

Peder Clemetsen, 22/4 1745, g. m. Ingeborg Halvorsdatter fra Musli (1725-1781). Barn:

1. Marte Pedersdatter (1745-) Søndre Guåker. Gift med Mons fra Tokstad.
2. Mari Pedersdatter (1750-) Søndre Guåker.
3. Halvor Pedersen (1751-) Søndre Guåker. Sersjant ved 2. Oplandske regiment, Kristiania.
4. Clemet Pedersen (1755-) Atlungstad.
5. Mari Pedersdatter (1759-) Atlungstad.
6. Jacobea Pedersdatter (1762-) Atlungstad.

Det var skifte etter Ingeborg på Togstad i 1781. Se ellers Atlungstad, hvor Peder er eier 1753-63.

Kristian Larsen (Lalum), dp. 29/8 1745, d. 23/10 1821, gift første gang med Eli Olsdtr. (1762-82). Barn:

1. Live Kristiansdatter (1781-82).

Kristian Larsen ble 9/5 1786 g. m. 2. Marte Nilsdtr. Røne (1763-30/12 1850). Barn:

1. Hermann Kristiansen, dp. 26/8 1787, d. 15/4 1831.
2. Live Kristiansdatter, (1789-91),
3. Nils Kristiansen (1791-93),
4. Lars Kristiansen(1793-1801).
5. Even Kristiansen, dp. 5/6 1796, neste eier.
6. Berte Kristiansdatter, (1798-1808),
7. Nils Kristiansen(1800-02).
8. Lars Kristiansen, dp. 22/5 1803, d. 10/3 1833, 23/11 1827 g. m. Anne Eriksdtr. Oustad, dp. 27/10 1805, d. 17/3 1847. Se Vardeberg og Grønstad.
9. Nils Kristiansen, dp. 15/9 1805, d. 25/1 1833.

Even Kristiansen, dp. 5/6 1796, d. 8/6 1871, 3/9 1818 g. m. Marte Paulsdtr. Vik, dp. 13/3 1796, d. 9/4 1875. Barn: 1) Pauline, f. 3/1 1819, 2) Kristian, f. 28/12 1819, neste eier, 3) Paul, f. 15/7 1822, 19/11 1847 g. m. Johanne Andersdtr. Lalum 1818-57), gbr. Lalum s., i 1875 i Visconsin, 4) Martinus, f. 16/7 1824, d. 18/11 1908, 29/11 1854 g. m. Alis Jensdtr. Norstad (1829-75), gbr. Gillund 1852-57, Høsbjør, ø. Furnes, 1857-77, senere bosatt i Gjøviken, Norstad, 5) Berte, f. 2/4 1826, d. 18/6 1888 ug., 6) Marta (1828-29), 7) Lina, f. 9/1 1830, g. m. Ludvig Osterhaus, Tønsaker, f. 8/4 1829, utv. U. S. A. i 1867, 8) Augustinus (1832-33), 9) Nils, f. 23/6 1834, d. 1929, 1858 g. m. Kristine Eriksdtr. Dalsrud, Odal (1836-1924). 10) Bernt, i 1875 i Texas, utv. i 1868, 11) Adolf, f. 6/6 1840, gift i Amerika (Texas), utv. 1868.

Martinus og Alis Godager hadde barna: a) Julie, f. 26/10 1857, g. m. Syver Ebro, b) Even, f. 26/3 1859, kjøpmann, Hamar. c) Jens, f. 3/12 1860, kjøpmann, Ilseng st. d) Adolf, f. 27/3 1863, kjøpmann, Stange, d. 9/10 1922, g. m. Johanne Marie Alm, f. 24/11 1861, d. 18/10 1918, e) Pernille, f. 1856, handlende Hamar, ug. f) Marte, f. 1852, ug., bosatt Norstad.

Kjøpmann Adolf Godager og Johanne Marie, f. Alm, hadde barna: 1) Agnes, f. 18/11 1889, handlende Stange st., kasserer historielaget, 2) Bergljot, f. 6/4 1891, g. m. gbr. Olav Melbye, Frang. 3) Magnus, kjøpmann, Stange st., f. 18/7 1894, g. m. Agnes Lovise Melbye, Frang, 4) Dagny, f. 20/9 1897, g. m. professor Johannes Bøe, Bergen. 5) Åsta Johanne, f. 20/11 1902.

Det er skifte etter Even Kristiansen 11/8 1871 og etter Marte Paulsdtr. 22/4 1875. Ved oppgjør i Kristian Evensens konkursbo 15/1 1867 var boets inntekt 7717 spd., gjelden 13214 spd. Kristian Evensen overtok gården 9/12 1850, men solgte igjen og reiste til Amerika i 1868 hvor han giftet seg. 1875 er han i Texas.

Olaf Jonsen Bagroen (forpakter for Ole Evenstad), f. 1851 i Sollien, 1875 g. m. 1. Kari Tollefsdtr. Barn: 1) Johanne Karine, f. 10/2 1878, 10/12 1898 g. m. Ole Matias Hauge Solberg, f. 1864, 2) Tora Sofie, f. 20/7 1879. Olaf Bagroen, 24/4 1883 g. m. 2. enken Eli Nilsdtr. Dieseth, Fokhol, f. 1845 Korsødegården.

Einar Klinge, f. 13/5 1867 i Trondheim, d. 2/5 1938, 22/9 1892 g. m. Margrete Godager n., f. 17/6 1869. Barn: 1) Anna Nikoline, f. 26/3 1893, g. m. Odmund Pentzen, f. 22/4 1897, forstmester hos Fearnley. 2) Jon Andreas, f. 22/7 1894, g. m. Palma Bratvold, Romedal. 3) Einar, f. 24/1 1896, d. 3/9 1941, 4) Paul, (1897-98), 5) Reidar, f. 9/9 1902, 6) Olav, f. 11/7 1905, g. m. Ingrid Gjersøe. 7) Harald, f. 23/1 1908.

Aksel Baardseth, f. 23/4 1895 (sønn av gbr. og lærer Kristian Bårdseth og Karen, f. Baardseth, Ringsaker), 1920 g. m. Gunvor Dahl, f. 26/4 1899 (datter av Georg Olsen Dahl, Stange og Mathea Hansen, Ringsaker). Barn: 1) Knut, f. 2/12 1922, 2) Gunnar, f. 4/8 1925, 3) Karen Margrete, f. 11/11 1930, 4) Åse Gunvor, f. 18/12 1937.

Even Kristiansen

(for hans sønn Martinus Evensen, se Gjøviken.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

• Anon Pedersen, født i Kr.sand. Privatlærer som i 1843 kom til Stange fra Nes på Romerike for å være huslærer for barna til Even Søndre Godager. Han flyttet videre til Hørsand i Romedal i juli 1844.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.