Refsal (Stange gnr. 160/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Refsal er en gård på Tangen i Stange. Den ligger vest for fylkesveg 222. Ca. 3 kilometer fra Tangen kirke. Gården grenser mot Måsjø, Dillerud, Olsby og Sørli. Gårdens skog strekker seg helt ned til Mjøsa og har gitt navn til Refsalvika.

Refsal
Refsal i Sbb.JPG
Refsal på Tangen. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 160
Bnr: 1 og 3
Type: Gård

Navnet

Navnet var opprinnelig Refshali = revehale, antakelig etter et høydedrag som har form som en revehale, eller også etter jordveiens form.

Eiere og brukere

Refsal var halvgård. Landskyld for Reffsale i 1529 1 album. I perioden fra ca 1665 til 1763 var det 2 oppsittere på Refsal. I 1723 var det hele 3 oppsittere. Fra 1763 ser det ut til at gården ble drevet som ett bruk.


Kolbjørn Røwsall var oppsitter i 1528, da var den krongods.


1574-78 betalte den landskyld til Stange prestebord 1 hud 3 kalvskinn.


Gunild Revsal (mann) oppsitter 1612-28. Ifølge sakefallslistene 1613-14 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 1 lodd sølv, fordi han manglet "tesak" på siste alminnelige våbenting. Etter sakefallslisten 1619/20 ble Gunild Reffsall ilagt en bot av 8 ørtuger 13 mark sølv 1 pendinge (= 6½ dlr. 10 ort 2 album) "fordi han mot øvrighetens brev og forbud lot skrive en suplikats i Oslo, og ikke derom besøkte sorenskriveren."


Inger Refsal var oppsitter 1628-29


Iver Refsal 1647-61 (leilending Måsjø 1636-61). 1 skpd. er Hospitalsgods, 1 hud Kronens, hver sin bygsel.


Ved tinget 29/3 1665 meldte oppsitterne Arne og Jouger Refsal at korn og forladene var nedbrente like etter innhøstingen. Ved tinget 7/2 1666 meddelte gen.major Reichwein at han ønsket å kjøpe 1 hud i Refsal (Kongens). Gården hadde da 26 mål aker, 2 hester og 12 kuer.

Jouger Refsal, oppsitter i 1665. Har sannsynligvis sønnen:

  1. Peder Jougersen (1632-), neste bruker av den ene halvdel.

Arne Refsal var oppsitter 1629-44,. Arne Refsal eier 1639/40 1 hud i Måsjø ødegård. Hans sønn er antagelig:

  1. Erik Arnesen (1632-), neste bruker av den ene halvdel

Ved folketellingen 1664 er Peder Jogersen og Erik Arnesen oppsittere. Ved matrikuleringen 1669 er Peder og Erik oppsittere. Skyld 1 skpd. 1 hud (1½ skpd.). Kongen eier 1 skpd. Hospitalet ½ skpd. Det heter da: "Engene er gode, står og videre til at forbedres ved rødning, har hommelhage". Betaler av 1 bekkekvern 12 skill.

Ved tinget 1/7 1670 stevner Jan Diriksen Refsals oppsittere, Peder og Erik, for å vise riktige skjell og merker mot hans skog Huseby seter.

1678/79 betaler oppsitterne Peder og Erik i tiende: 2½ settg. rug, 1 t. bygg, 1 t. havre og ½ settg. erter.

Erik Arnesen, f. o. 1632, som ved folketellingen 1666 har sønnene:

  1. Kristen Eriksen, f. o. 1664, eier av Ekeberg 1699-1704.
  2. Ole Eriksen, f. o. 1665.

1695 var Peder og Erik oppsittere. Kongen eide fremdeles 1 hud og 1 skpd. tg. er Hospitalsgods.


Peder Jogersen Refsal er f. o. 1632 og er oppsitter 1664-o. 1700. I jordeboken 1688 er Peder ført som oppsitter. Kongen eide da 1 hud, Hospitalet 1 skpd. tg.

Ved matrikuleringen 1723 er det 3 oppsittere: Ole Pedersen, Ole Hemmingsen og Anders Pedersen. Kongen og Hospitalet eiere som før.

Angier Pedersdatter, d. o. 1710, gift med Ole Pedersen (oppsitter 1723). Barn:

  1. Peder Olsen
  2. Johan Olsen (eier 1729-38).
  3. Elen Olsdatter, 28/10 1735 gift med Erik Svendsen (1712-1758) på Dillerud

7/2 1710 var det skifte etter Angier Pedersdatter, brutto 129, netto 123 rdr. For barna møtte deres morsøsters mann, Tille Kristofersen Muus.


Ole Hemmingsen (1677-1747) var gift med Kari Olsdatter Gyrud.

Ved tinget 3/4 1732 stevnet Ole Hemmingsen Refsal vitner om Hospitalsgården Refsal og om Kongens anpart av gården.

Ved tinget 30/6 1734 stevnet Ole Hemmingsen, som bebor halve Refsal, Johan Olsen, som bebor den andre halve Refsal, fordi Johan har pløyd og tilsådd den halve hud sitanten er tillagt. Dommen gikk ut på at innstevnte skal beholde avlingen mot betaling.

Ved auksjon 10/12 1737 ble Oslo Hospitals del (1 skpd. tg.) solgt med halvparten til Ole Hemmingsen (1677-1747) og halvparten til Johan Olsen.


Ved tinget 7/4 1731 ble bygsel gitt til soldat Johan Olsen på halve gården.

Johan Olsen Refsal (1702-1765), gift med 1. Berte Olsdatter Tangen. 11/10 1736 gift med 2. Mari Gulbrandsdatter Haug (1710-11/1 1784).

Johan Olsen overtok Haug øvre i 1736, Skabberud i 1744. Om hans slekt se Skabberud.

Ved skjøte 31/8 1728 ble Kongens del (1 hud) solgt til major Møllerup, som 4/11 1728 solgte igjen til Dyre Rekstad og Johan Olsen Refsal, og 30/11 1729 solgte Dyre Eriksen Rekstad sin del til Johan Olsen, som således ble eier av 1 hud. Ved skjøte 16/6 1738 solgte Johan Olsen, som da bodde på Haug, sin del til Ole Jonsen møller på Vik, som 20/11 1738 solgte igjen til Lars Gundersen'.

Lars Gulbrandsen (eier 1738) hadde sønnene:

  1. Gulbrand, eier av Refsal fra 1746.
  2. Johannes Larsen, d. 1741, gift med Kari Matisdatter Vindhoel lil., Vang.
  3. Ole Larsen Dalby, Vang.

Den 16/11 1746 solgte Lars til sønnen Gulbrand Larsen.


Gulbrand Larsen (skifte tgl. 23/7 1753) gift med Tore Olsdatter. De hadde barna:

  1. Lars Gulbrandsen, dp. 22/2 1747,
  2. Eli Gulbrandsdatter, dp. 3/6 1744.
  3. Kari Gulbrandsdatter, dp. 1749.
  4. Guri Gulbrandsdatter, dp. 1751.


Ved tinget 16/11 1742 forlangte Gulbrand Larsen Gruboll (Vang) bevitnelse for at det ikke er så at hans foreldre, som bor på Refsal, var så gamle at de gikk i barndommen. Det var skifte etter Gulbrand Larsen tgl. 23/7 1753 for ½ skpd. tg. 1 hud i Refsal, takst 600 rdr.


Gulbrand Larsens enke Tore Olsdatter ble g. m, 2. Peder Eriksen. Barn:

  1. Henrik Pedersen, f. 1752.
  2. Randi Pedersdatter, dp. 22/9 1754.

Ved skjøte 13/4 1754 solgte Peder Eriksen til Ole Hansen (1716-62).

Ole Hansen (1716-1762) (fra 1754 eier av hele Refsal), gift med Siri Larsdatter . De hadde barna:

  1. Ole Olsen (1749-), eier fra 1774.
  2. Lars Olsen (1754-), 1776 gift med Randi Engebretsdatter Schie, Romedal.
  3. Hans Olsen (1762-), d. ug. Skifte 31/8 1827, netto 1526 spd.

Det var skifte etter Ole Hansen, tgl. 15/4 1763 for begge halvdelene i Refsal. 31/5 1764 gav Fredrik Monsen Tokstad og Ole Svendsen Fjetre avkall for deres myndlinger, Ole og Lars Olssønner til Hans Olsen (Elton) som var gift med enken etter Ole Hansen, Siri Larsdatter.


Siri Larsdatter, gift med 2. Hans Olsen (1741-1771) fra Nordre Elton. De hadde barna:

  1. Ole Hansen (1764-), Alhaug, Furnes. 1 datter, Inger, gift med Mikkel Kjøs, Vang.
  2. Kirsti Hansdatter (1766-), d. ug.
  3. Mari Hansdatter (1769-), d. ug.

Det var skifte etter Hans Olsen 21/10 1771 for 1000 rdr.

29/10 1771 innløste enken Siri Larsdatter 24/25 lispd. tgift med v. og ved skjøte 26/3 1774 solgte hun til sønnen Ole Olsen for 1200 rdr. (1749-1807).


Ole Olsen (1749-1807), gift med Margrete Andersdatter. De hadde barnq:

  1. Berte Olsdatter, døpt 1776, gift med Peder Kristofersen Vålødegård.
  2. Sidsel Olsdatter (1777-1866), gift med Lars Eriksen Rotlien, født 1773.
  3. Ole Olsen, døpt 1779, døde ung.
  4. Even Olsen (1781-)
  5. Mari Olsdatter (1783-1785)
  6. Anders Olsen (1785-1785)
  7. Even Olsen (1789-1822), eier fra 1806.
  8. Anders Olsen (1791-1849), eier fra 1829.

4/7 1798 pantsatte Ole Olsen gården til prokurator Nils Ytter for 1015 rdr. Ole Olsen var bruker av gården i 1801[1]. Den 1/10 1802 var Ole Olsen eier, skylden var da 1 skpd. 1 hud, takst 1800 rdr. Ved skjøte 6/9 1806 solgte Ole Olsen til sønn Even Olsen for 2800 rdr. d. c. 4/11 1820 holdtes takst på Refsalsagen. Ved skifte etter Ole Olsen i 1807 er Kristofer Dyresen Dælin verge for Even og Erik Svendsen Dillerud og farbror Hans Olsen Refsal for Anders og for enken Margrete, Kristen Nilsen Vasåsen.

Even Olsen[2] (1789-1822), 7/12 1809 gift med Marte Kristoffersdatter Vålødegård (1786-1810).

  1. Ole Evensen (1810--1810), døde udøpt 3 timer gammel
  2. Mikkel Evensen (1810-1811)

Skifte etter Marte 22/9 1810, brutto 6000, netto 2870 rdr. Takst Refsal 5000 rdr.

Som enkemann fikk Even Olsen en sønn med Kari Hermansdatter på Yttre Helset:

  1. Ole Evensen (1811-1813)

Even Olsen ble 31/3 1812 gift med 2. Kari Dyresdatter Hoff (1786-1858). De hadde barna:

  1. Dyre Evensen (1814-1814)
  2. Ole Evensen(1815-1816)
  3. Ole Evensen (1816-1885), født på Refsal og død på Åsgård. Gift 1847 med Inger Dyresdatter (1817-)
  4. Margrete Evensdatter (1820-) gift 1846 med Herman Engebretsen Trosviken (1815-)

I 1816 var Even Olsens bruttoformue satt i 4000 spd., gjelden 1225 spd. og han betatlr i sølvskatt 54 spd. 13½ skill. 1818/19 fikk den sammenligningstallet 36. Det er da en bekkekvern på gården. Den 17/3 1828 var det skifte etter Even Olsen, brutto 2821, netto 379 spd. Refsal taksert for 2410 spd.

Juni 1822 pantsatte Even Olsens enke, Kari Dyresdatter, gården, og 6/2 1828 ble inngått forlik mellom Kari Dyresdatter og Ole Lilleberg. Ved auksjonsskjøte 25/3 1829 ble gården solgt til Evens bror, Anders Olsen, for 2410 spd. og føderåd til Kari Dyresdatter.

Anders Olsen[3] (1791-1849), gift 1815 med Gunhild Pedersdatter (1793-1886) fra Østby ytre. De hadde barna:

  1. Ole Andersen (1815-1888) født på Refsal, neste eier.
  2. Margrete Andersdatter (1817-1893) født på Refsal, gift med Mikkel Hansen Helset øvre (1815-1902).
  3. Magnhild Andersdatter (1821-) født i et Refsaleie, gift i 1843 med Jens Simensen (Olsby), utvandret til Minnesota.
  4. Peder Andersen (1823-1885), født i et Refsaleie. Brukte navnet Myhre, gift med Guri Simensdatter Holte, født 1822. Begge myrdet i 1885.
  5. Kirsti Andersdatter (1825-1888), , født i et Refsaleie. Gift i 1848 med Andreas Dyresen Haug, født 1826.
  6. Hans Andersen (1828-), født på Refsalsvea
  7. Helene Andersdatter (1833-1898) født på Refsal. Gift med Knud Simensen Solberg (1834-1885).
  8. Anne Andersdatter (1835-), gift i 1861 med Anders Andersen, født 1829 i Furnes, skomaker Hamar.

I 1838 var Anders Olsen eier. Skyld 12 daler 2 ort 20 skill. Den 22/7 1846 anla Anders Refsal sak mot Anne Gulbrandsdatter Knippen. Anne skal ryddiggjøre Knippen. Anders Olsen døde 1849, som gårdbruker på Refsal.

Ved skiftet etter Anders Olsen 15/4 1850 ble taksert:

  • Refsal etter fraskillelse av Knippen med Langdalen, Skålsveen og Olsby taksert for 2000 spd., som tilsvares av eldste sønn, Ole Andersen.
  • Knippen med Langdalen og Vestmarken samt Skålsveen taksert for 800 spd., som tilsvares av sønn, Peder Andersen (skyld 2 dlr. 62 skill).
  • Olsby med Hågenrudhagen taksert for 400 spd., om tilsvares av svigersønn Jens Simensen (skyld 1 dlr. 14 skill.).

Anders Olsens bo pantsatte gården 14/4 1849 til Oplysningsvesenets fond for 1000 pd., og ved skjøte 22/8 1850 ble den solgt til sønn Ole Andersen (1815-88) - skyld 8 daler 112 skill. Føderåd til moren. Ole pantsetter gården 23/8 1850 til søstrene Helene og Anne for 271 spd.

Ole Andersen[4] (1815-1888), 22/10 1849 gift med Kirsti Olsdatter (1816-1900) Nøttestad (Korsødegården). De hadde barna:

  1. Anders Olsen (1852-1895), ugift
  2. Ole Olsen (1855-1925), neste eier.

I 1865[5] og 1875[6] var Ole Andersen gårdbruker og selveier.

Etter Ole Andersens død i 1888 overtok hans sønn, Ole Olsen (1855-1922), I 1891[7] var Kjersti Olsdatter enke og familiens overhode. (Hun ble feilaktig kalt "Amundsdatter" i folketellingen.)


Ole Olsen Refsal, (1855-1925), 28/9 1887 gift med Gunhild Andreasdatter (1856-1907) fra Haug. De hadde barna:

  1. Kjersti Olsdatter f. 3/11 1889, gift med Erling Andresen Skabberud, hotelleier Neptun.
  2. Arne Olsen (1890-1917)
  3. Olaf Olsen (1892-), neste eier, ble i 1931 gift med Kjersti Martinsdatter (1891-) fra Svenskerud,

Ole og Gunhild var gårdbrukere ved ft. 1900[8].

I 1910[9] hadde datteren Kjersti overtatt som husholderske, siden moren døde i 1907. Ole Olsen var fortsatt gårdbruker i 1920[10], mens datteren Kjersti var husholder og sønnen Olaf trolig tok de største takene som gårdsarbeider hjemme. Etter Oles død i 1925 overtok sønnen Olaf Refsal.


Olaf Refsal (1892-1953), ble i 1931 gift med Kirsti Svenskerud (1891-1974)

I 1939 var skylden for Refsal med Knippen: Mk. 20, 73. Areal for Refsal i 1866: 102 mål dyrket, 144 mål nat. eng, 810 mål skog, takst 3765 spd. I 1939 for Refsal med Knippen: 150 da dyrket, 130 da havn og 1000 da Skog. Olaf Refsal har dyrket 10 da ny jord. Refsalseteren på almenningen.

Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920

  • Jens Eliassen (1720-) enkemann etter 1. ekteskap, nyter lægd i 1801
  • Oline Hansdatter (1843-) tjenestepike i 1865
  • Severine Pedersdatter (1845-) tjenestepike i 1865
  • Elias Engebretsen (1848-) tjenestedreng i 1865
  • Jonas Pedersen (1806-) lægdslem i 1865 og 1875
  • Gunild Pedersdatter (1793-), Ole Andersens mor, føderådskone i 1865 og 1875
  • Helene Andersdatter (1832-), Ole Andersen søster, hjelper sin mor med husholdningen i 1865
  • Marte M. Knutsdatter (1862-) Ole Andersens søsterdatter i 1865
  • Pernille A. Knutsdatter (1864-) søsterdatter i 1865
  • Anders Pedersen (1861-) Ole Andersens brorsønn i 1875
  • Bernt Arvesen (1858-) tjenestegutt i 1875
  • Ingeborg Kristiansdatter (1855-) tjenestepike, budeie, i 1875
  • Eline Borgersdatter (1858-) tjenestepike, budeie, i 1875
  • Hans Henriksen (1820-) tjener i 1891
  • Lina Monsdatter (1874-) tjener i 1891
  • Emma Kristiansdatter (1870-) tjener i 1891
  • Marte Olsdatter (1827-) fattiglem i 1891
  • Anton Olsen (1883-) gårdsarbeider i 1900
  • Tåline Martinusdatter (1877-) tjener, kreaturstel i 1900
  • Pernille Johansdatter (1881-) tjener, hus- og kreaturstel i 1900
  • Marthe Olsdatter (1827-). lægdekone, forsørges av fattigvesenet
  • Inga Johansdatter (1877-) antagen til forsørgelse, forsørges av fattigvesenet
  • Ågot Antonsen (1893-) tjenestepike i 1910
  • Olga Ludvigsen (1894-) tjenestepike i 1910
  • Ole Jensen (1894-) tjenestegutt i 1910
  • Maren Andersdatter (1887-), budeie i 1920
  • Margit Antonsen (1903-) stuepike i 1920
  • Magnus Lauritsen Helgeaasen (1904-) fast gårdsarbeider i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920

Refsalsveen ble utskilt før 1838 (eier Ole). Skyld i 1838 1 daler, 3 ort, 8 skill.

I 1875 var det disse husmannsplasser: Vestli (enken Alis Svendsdatter, f. 1814) med 1 ku, 4 sauer, utsæd ¾ t. korn, 1 t. poteter. Fredrikstad (skomaker) med 1 ku, 4 sauer, utsæd 1 t. korn, 2 t. poteter, 1/50 mål rotfrukter. Sagbakken med 1 + 1 u. ku, 3 sauer, utsæd 1 t. korn, 1½ t. poteter, 1/100 mål rotfrukter. Vestli og Sagbakken er nå utlagt. Fredrikstad ble selveierbruk i 1919. I 1934 ble Skogly (bnr. 8) frasolgt. Knippen er kjøpt under gården igjen i 1902.

Fotnoter

Litteratur

Kilder

  1. Refsal i folketelling 1801 for Stange herred fra Digitalarkivet
  2. Even Olsen i Historisk befolkningsregister
  3. Anders Olsen i Historisk befolkningsregister
  4. Ole Andersen i Historisk befolkningsregister
  5. Refsal i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. Refsal i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. Refsal i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. Refsal i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. Refsal i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. Refsal i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet


Alm oestre stange.jpg Refsal (Stange gnr. 160/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder