Hov (Stange gnr. 171/1)

Hov er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen .Hov har vært gammelt offersted i den hedenske tid, senere kirkested. Nabogårder er bl.a. Vik og Korsødegarden.

Hov
Hov i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn:	Hov
Sted:	Tangen
Sokn:	Tangen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	171
Bnr:	1
Type:	Gård

Kirkeklokke fra år 1040 er funnet på gården.

Hovedbygning bygd o. 1870, drengestue og låve med stall restaurert, fjøs bygd 1923 ,stabbur 1886, Seter på Remmenvangen.

Se ellers matrikkelgården Hov.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh ....

Eiere og brukere

Gården var halvgård.

Hov var i 1529 Hammersgods og betalte i landskyld 2 skilling. 1578/79 var det krongods og betalte da i landskyld 1 hud.

1612-18 er Steen Hoff oppsitter. 1620-35 Arne, 1636-44 Oluf, 1647-61 Sigri, fra 1654 Simen. Alt var krongods. På en annen del var Nils oppsitter 1612-53, Peder 1654-61.

Ved folketellingen 1664 er følgende ført på Hov: Simen Bentsen, f. o. 1620, Erik Iversen, f. o. 1638 og Dorte Hov.

Ved tinget 3/8 1667 er Jokum Worm stevnet for å ha hugget på preste­bordets gård Hof. Han skal betale i erstatning 2 tønner rug og flytte gjer­det mot Mosebekken til «stien hvor Mosebek vedtager».

Ved matrikuleringen 1669 var Dorte og Simen oppsittere. Skylden var 2 huder, 4 album. Eier var Johan Dirichsen, som hadde kjøpt gården av Kongen. Det heter da: «Engen er skren og forgrodd, kan ved rødning forbedres. En hommelhage.»

Ved matrikuleringen 1669 brukes Østby engeslett (½ hud) og Trosvig engeslett (1½ hud) av Hofs oppsittere. Johan Dirichsen er eier av begge. 1678/79 betaler Simen Hof i tiende: 2 settg. rug, 5 kvarter bygg, 1½ t. havre, skyld 4 huder, 4 album.

Ved skjøte, tgl. 18/8 1671, selger Truls Jansen Tack Schau til Claus Jochumsen.Schumaker gårdene Hoff (4 huder) og Morstue (1 hud) og ved skjøte 24/9 1674, tgl. 21/12 1677 selger Claus Johansen til Linnert Lin­nertsen gårdene Hoff (4 huder), Morstue (1 hud) og Skabberud (3 skinn). I jordebok 1688 er oppsitteren Simen Bentsen eier av Hov (2 huder), Østbyengeslett (½ hud) og Trosvik engeslett (1½ hud). Kongen eier 4 album i Hov. I 1695 betaler Simen odelsskatt av 4 huder i Hov, og er fritatt for odelsskatt av Kongens 4 album.

Ved skjøte 3/10 1713 selger Jens Bentsen, Korsødegården og Berte Bentsdatter (gift med Svend Olsen Remmen) sine arvedeler i Hov til Ole Bentsen. I 1718 betales i krigsstyr av Bent Hof 6 rdr. 3 mk., av Ole Hof 5 rdr.

Ved skjøte 19/9 1723 selges Hov med underliggende Trosvig engeslett av Jens Bentsen Korsødegården og Svend Olsen Remmen til Ole Bentsen.

Ved matrikuleringen 1723 har Hov en skyld av 2 huder 4 album, Tros­vig engeslett 1½ hud, Østby engeslett ½ hud. Kongen eier 4 album, Bent Simensen (1653-16/8 1733) og Ole Bentsen resten. Gården har da kvern.

Ole Bentsen har overtatt det hele, og ved skjøte 31/3 1730 selger han til sønn Bent Olsen.

14/11 1736 er det makeskifte mellom svogrene Bent Olsen Hoff og Svend Olsen Remmen (n.). Bent får Remmen pluss 100 rdr. og dragonhesten for Remmen og Svend får Hov (4 huder 4 album).

Bents etterkommere kom­mer senere til n. Såstad og slekten er der fremdeles.

14/8 1737 er det skifte etter Svend Olsen, brutto 976, netto 172 rdr., her tatt med jord 4 huder, 4 album i Hov, takst 500 rdr. Enken Berte Bentsdatter pantsetter gården 1/5 1738, og ved kontrakt av 5/11 1745 over­drar Berte gården til sønn Ole Svendsen (1711-51), og 17/4 1747 får Ole avkall fra sin bror Bent Svendsen.

Den 3/3 1747 selger Ole Svendsen et kvernhus med kverner til soren­skriver Hans Henrik Schwabe.

Etter Ole Svendsens død, i 1751 ble gården ved auksjonsskjøte 6/8 1751 solgt til Theodor Georg von Schlanbusch for 1250 rdr. og 12/6 1753 selger han igjen til lensmann Lars Nilsen Veflingstad for 1400 rdr. Etter hans død i 1761 overtar hans eldste sønn, Hans Larsen Flor. Hans Flor innløser en del og får avkall fra sine søsken 7/10 1763. Han pantsetter gården 18/2 1765 til sin bror regimentkvartermester Jens Flor for 1370 rdr. og 28/3 1765 til Mikkel Todderud for 299 rdr.

Ved skjøte 11/7 1767 selger Hans Flor gården til Svend Olsen for 1400 rdr., og ved skjøte 11/7 1767 selger han igjen til Kristen Knudsen Solli­moen av Ringeboe for 1700 rdr.

2/10 1802 er Dyre Paulsen eier. Skyld 4 huder 1 1/3 skill. Takst 2303,32 rdr. Han opplyser at han har kjøpt gården av en fremmed for 1800 rdr. og føderåd for noen og 30 år siden. 1816 var Paul Dyresen eier, gårdens takst 4600 spd., gjelden 200 spd. Han betalte i sølvskatt 85 spd. 96 skill.

1818/19 fikk den sammenligningstallet 40. 1838 var Paul Dyresen frem­deles eier, skyld 15 daler, 4 ort, 1 skill. 1886 var Anders Nøttestad eier, skyld mk. 22,80. Skyld 1939: Mk. 30,43, iberegnet de innkjøpte skoger.

Simen Bentsen (f. o. 1620) er oppsitter fra 1654. Av hans barn kjennes sønnene:

1. Bernt, f. o. 1653, begr. 16/8 1733 (80 år).
2. Asbjørn, f. o. 1657,
3. Erik, f. o. 1664.

Bent Simensen (f. o. 1653, d. 1733), antagelig gift med Marte Alfsdatter (1650­29/11 1736). Barn:

1. Ole, f.1679, begr. 23/10 1746 på Tangen, eier 1713-30.
2. Jens, f. o. 1680, d. 1724, gift med Sedsel Pedersdatter Korsødegården (fra Næsten), enke etter Nils Paulsen.
3. Berte (1682-1750), gift med Svend Olsen, n. Remmen.

Ole Bentsen, gift med Marte Dyresdatter Stor-Ree. Barn:

1. Anne, dp. 27/1 1715.
2. Berte.
3. Bent.

Bent Olsen (1705-84), 27/11 1729 gift med Eli Olsdatter Ven (1698-1768). Barn:

1. Ole, f. 1730, d. ung.
2. Ingeborg, dp. 2/9 1731, d. 1742.
3. Ole, dp. 4/0 1733, begr. 12/4 1799, eier av n. Såstad.
4. Berte, dp. 10/6 1736.
5. Marte, dp. 10/1 1740.

Svend Olsen Remmen, f. o. 1690, begr. 25/3 1737, gift med Berte Bentsdatter Hov (1682-1750). Barn:

1. Ole, f. 1716, eier fra 1745.
2. Bent, f. 1721, 1747 gift med Marte Torgersdatter Lund n., dp. 17/1 1720.
3. Jens, f. 1728

Ved skifte etter Svend Olsen 14/8 1737 møter for barna: Ole Eriksen Linnerud, Romedal og Bent Olsen Remmen.

Ole Svendsen, f. 1716, begr. 4/4 1751 (40 år), gift med Anne Svendsdatter Dillerud (1710-7/2 1751). Barn:

1. Svend (1740-42).
2. Engebret, dp. 6/1 1742.
3. Svend, dp. 1/9 1743.
4. Svend (1746-48).
5. Bent, dp. 9/1 1750.

For Kristen og Iver Knudsen Sollimoen, se Tangen.

13/7 1770 solgte Kristen Knudsen til Dyre Paulsen fra Norstad for 1750 rdr.

Dyre Paulsen (1737-1819) ble 25/10 1769 gift med Marte Paulsdatter (1742-1830). Da den eldste datteren ble født bodde de på Guåker (Godager). Dyre var bonde og gårdbeboer i 1801. De fikk barna:

1. Berte Dyresdatter (1769-1772)
2. Mari Dyresdatter (1771-1838), gift 31/10 1796 med Kristofer Olsen Skava (1766-1808).
3. Berte Dyresdatter (1773-1818), gift 8/12 1809 med enkemann Jon Kjeldsen Gillund, f. 1770.
4. Pernille Dyresdatter (1775-1853), ble 4/4 1811 gift med enkemann Nils Larsen Fjølstad, Ringsaker. Hun døde på Nedre Fjølstad.
5. Marte Dyresdatter (1778-), ble 10/7 1800 gift med Lars Engebretsen på Gillund (1771 -1836).
6. Paul Dyresen (1780-1861), neste eier. Han var postkar på Hov i 1801.
7. Søren Dyresen (1788-1873), ble 23/3 1831 gift med enken Marte Olsdatter på Saksrud (1795-1853).
8. Kari Dyresdatter (1783-1784)
9. Kari Dyresdatter (1784-1785)
10. Kari Dyresdatter (1786-1858), ble 1/3 1812 gift med Even Olsen på Refsal (1789-1822). Karis dåp ble ikke innført i kirkeboka.
11. Anne Dyresdatter (1792-), ble 29/10 1816 gift med Hans Olsen på Skogsrud, f. 1790.

13/10 1770 solgte Dyre Paulsen plassen Tangen til Iver Knudsen for 240 rdr.

6/4 1771 ble sluttet kontrakt mellom Dyre Paulsen og Iver Knudsen om plassen Tangen, og 21/5 1774 ble sluttet kontrakt mellom Dyre Paulsen og eieren av Korsødegården, Ole Holm.

27/10 1810 holdtes forhør over Dyre Paulsen i anledning klage over at postjeger Kristen Jensen var nektet skyss.29/4 1789 fikk Iver Knudsen Tangens 6 umyndige barn avkall fra Dyre Paulsen Hov.

Ved skjøte 21/12 1813 solgte Dyre Paulsen til sønn Paul Dyresen for 5000 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene. Paul Dyresen (1780-1861) ble 19/11 1814 gift med Berte Olsdatter (1793-1828) fra Søndre Lalum. De fikk barna:

1. Dyre Paulsen (1816-), 6/5 1842 gift med Anne Evensdatter Skaberud (1820-), om familien se Vådsandengen.
2. Marte Paulsdatter (1818-1869), ble 4/12 1835 gift med Simen Kristiansen Jønsrud (1811-1890).
3. Ole Paulsen (1820-), ble 30/4 1841 gift med Karen Knudsdatter (1819-) fra Ramset
4. Malin Paulsdatter (1823-), ble 10/7 1846 gift med Syver Pedersen Gollersrud, Romedal (Jeriko, Toten).
5. Martinus Paulsen (1825-1826)
6. Pauline Paulsdatter (1827-1828)

Paul Dyresen ble 18/11 1830 gift med 2. Eli Bertilsdatter (1802-1874) fra Heggsvoll. De fikk barna:

1. Berte Paulsdatter (1831-), 18/3 1853 gift med Hans Olsen Flagstad, maler, Hamar. Hun bodde her i 1865 med barna: Paul Emil Flakstad (1858-) og Martin Julius Flakstad (1860-). (Hadde også en søn Ole, f. 22/5 1853).
2. Eli Paulsdatter (1832-)
3. Bertel Paulsen (1836-), gbr. Hønningstad, Løten, 22/6 1864 gift med Tolline Amundsdatter Korsødegården, f. 1832.
4. Martinus Paulsen (1843-)
5. Paul Paulsen (1845-1863), skifte 29/8 1863, netto 1420 spd.

18/1-23/9 1862 skifte etter Paul Dyresen, brutto 2082 spd., utg. 182, netto 1900 spd.

Ved skjøte 28/3 1855 solgte Paul Dyresen til Peder Gregersen fra Modum for 6000 spd. og føderåd til Paul Dyresen og hustru. Eli Bertilsdatter var enke og føderådskone på Hov ved folketellingen i 1865. Den 21. mai 1874 ble det holdt skifte etter henne. Gårdens eier i 1865 bodde ikke her, men på Modum.

Den 26/6 1856, ble det avholdt odelstakst på Hov, forlangt av Pauls eldste sønn, Dyre Paulsen Våtsandengen. Gården har da 110 mål aker og 40 melinger eng. Utsæd 20 a 25 t. korn og 20 t. poteter, avl 120 t. korn, 150 t. poteter og 80 a 90 skpd. høy. Den har 5 hester, 25 kuer og 20 sauer. Her er tatt med Trosvig engeslett og 4 husmannsplasser: Rabben, Østre Moen, Bortover og Svingen. Takst 26/7 1856: For jordveien 3900 spd., husene 1800 spd., skogen 3300 spd.

Den 23/3 1858 pantsatte Peder Gregersen til Otto Gudmundsen Søberg for 13000 spd. mot pant i Hov og Bakstad skog i Romedal. 14/4 1858 forpak­ter Peder Gregersen gården Hov til H. Gregersen Schytt i 2 år fra 14/4 1859 for 300 spd. Den 6/5 1862 pantsetter landhandler P. Gregersen gården Hov til sakfører Selmer for 7000 spd.

Dyre Paulsen, f. 9/4 1816, Vådsandengen, 6/5 1842 gift med Anne Evensdatter Skabberud, f. 1820. Barn:

1. Berte Dyresdatter (1842-)
2. Lisbeth Dyresdatter (1843), ugift.
3. Pauline Dyresdatter (1846-), ugift.
4. Eline Dyresdatter (1848-), gift med Even Larsen Espen (Ådal).
5. Diderik Dyresen (1850-)
6. Andrine Tårneby (1851-)
7. (se histreg for flere)

Fra 1875 var Andreas Amundsen Nøttestad eier. Han drev landhandel på Tangen, se Skaun.

Andreas Amundsen Nøttestad (1829-1894), gift med Marte Marie Andersdatter Moestue (1834-1877). De hadde barna:

1. Mina, f. 1861, 14/9 1886 gift med Severin Pedersen Røne, f. 1863, Romedal, gbr. v. Skjerden.
2. Anders, f. 5/5 1863, neste eier.
3. Agnes, f. 5/5 1863, d.
4. Agnes, f. 1866, 28/6 1887 gift med gbr. Halfdan Hansen Ulvin, f. 1863, Eidsvoll.

Fra 1887 er hans sønn, Anders A. Nøttestad, eier.

Anders Andreassen Nøttestad, f. 1863, d. 1920, 1888 gift med Terese Milberg, f. 1865, d. 2/2 1940. Barn:

1. Nansy Susanne, f. 28/3 1889, 2/8 1919 gift med Olaf Holth, f. 25/4 1881.
2. Astrid Marie, f. 13/9 1890, gift med ingeniør Hå­vard Langseth, Eidsvoll.
3. Ruth, f. 21/1 1892, lærerinne, 2/7 1923 gift med ingeniør Valdur Nilsson (1887-1928).
4. Thordis, f. 27/5 1893, bestyrer­inne Narvik komm. husmorskole.
5. Arne Hov, f. 10/2 1895, ug., forretningsmann U.S.A.
6. Nils Hov, f. 30/4 1898, stud. tekn. høyskoIe, død 1923.
7. Ester, f. 30/4 1898, tannlege, 6/6 1929 gift med ing. Rolf Lier, f. 5/2 1892.
8. Frithjof, f. 8/1 1900, disponent, 15/10 1927 gift med Elfrid Bue, f. 19/9 1904.
9. Andreas, f. 25/10 1902, kaptein U.S.A., ug:
10. Olaf, f. 12/10 1905, ug., forretningsmann.

Den 1/9 1907 solgte han til konsul Gulbrand Øvergård Schiøtz.

Gulbrand Schiøtz, f. 17/7 1871, offiser i Kongo fra 1894, norsk-svensk konsul 1904. 4/1 1908 gift med Tora Vilhelmine Falch, f. 5/3 1886, datter av overrettssakfører Abraham Muus Falch (f. 1854) og Thora Grundt (f. 1858). De hadde barna:

1. Jonas Schancke Kielland, f. 27/3 1909,
2. Ebba, f. 17/9 1911,
3. Marie Louise, f. 25/11 1916,
4. Thora Falch, f. 19/8 1918.

14/4 1910 solgte han til Ole Haugsrud fra Ådal.

Ole Hougsrud, f. 1/5 1886 i Ådal, d. 24/7 1932 - sønn av Harald H. Haugsrud og Maren Louise, f. Wågård - 1911 gift med Ingrid Ilseng, Veflen, f. 6/11 1888. De hadde barna:

1. Harald, f. 31/3 1912, 12/6 1943 gift med Olaug Hoel, Stenberg, Romedal, f. 2/2 1917.
2. Karen Louise, f. 21/2 1915, 29/10 1942 gift med Sigurd Hagen, Hågenrud, Romedal, f. 2/7 1920.
3. Marit, f. 30/3 1919.
4. John, f. 16/3 1923, gift med Aud Hommelstad, datter av Arne Hommelstad, Vang.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

• Berte Marie Mikkelsdatter (1842-), tjenestepike i 1865
• Even Eriksen (1863-) tjenestegutt i 1875
• Marie Kristofersen (1856-), fra Nannestad, tjenestepike i 1875
• Maline Kristensdatter (1793-) fra Hurdalen, lægdslem i 1875
• Andrine Kristoffersdatter (1830-), budeie i 1875
• Maren Kristiansdatter (1860-) tjenestepike i 1875
• Magnil Pedersdatter (1856-) kokkepike i 1875
• Mari Hansdatter (1793-), fra Eidsvold, føderådskone i 1875

Husmannsplasser og utskilte bruk

Familier som ikke lar seg plassere på en bestemt plass, blir oppført på Hovseie.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

• Tangen var tidligere en husmannsplass. Den ble solgt i 1770 og har gårdsnummer 172.

I 1723 hadde den 2 hus­menn, og det var kvern på gården. I 1875 var det 7 husmenn. På Vester­moen bodde da rokkedreier Arne Olsen (f. 1806 i Stange), farfar til Axel Arnesen, som har gitt 2 legater - et som forvaltes av Selskapet for Norges Vel, og et til fordel for ungdom i Stange og Hamar.

Østermoen og Rabben var rundt 1950 bortforpaktet til faste arbeidere, jorden i Kalveløkken brukes nå under gården, likeså jorden i Bortover og Vester­moen. Nordløkken er det nåværende Tangen landhandleri.

Husmannsplasser og boliger i folketellingene

	Bnr.	1865	1875	1891	1900	1910	1920
Hofsmoen vestre/Vestermoen		027	080	076	085	086	051
Hofsmoen østre/Østermoen	36	028	079	062	083	090	061
Nordløkken/Tangen landhandleri/Skaun	4	029	078	063	087	080	076
Nordli	20	030				089	059
Kalvløkken (Løkken i 1920)		031	075	089	079	097	053
Bortsven-Hofseie/Bortover	17	032	077	086	090	077	067
Graviken	6	033	081	053	088	074	066
Rabben	116	034	076	090	078		049
Fjeldhammer				054	091	082	074
Bjerkelund/Bjørklund	34			055	092	081	075
Fjeldhaug	21			056	093	087	072
Moen søndre	115			057	082	092	057
Solheim				061	084		058
Søgaard					080	096	055
Furuheim	39				081	095	065
Elverhøi	15				086	075	063
Bortover kafe					089	076	068
Gårder	18				094	088	052
Tangen jernbanestasjon	13			059	095	085	069
Tangen vokterbolig					096	084	060
Tangen brenneri	2					079	064
Tangen bedehus						083	073
Tangen arbeiderforening						091
Solvang	37					093	062
Bjerkheim						094
Rabben søndre							050
Smedberg	22						054
Bjørkli							056
Lundgård	9						070

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.