Korsødegarden (Stange gnr. 173/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Korsødegarden
Korsødegården i Sbb.JPG
Korsødegården i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Korsødegården
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 173
Bnr: 1
Type: Gård

Korsødegarden er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen ...[1]

Se også matrikkelgården Korsødegården.

Navnet

Gården har navn etter beliggenheten ved et gammelt veiskille.

Eiere og brukere

(Det må ryddes i teksten.)

Torkild Korsødegarden var oppsitter 1618-36.

Asbjørn Korsødegarden var oppsitter fra 1638-61. Han var gift med Ambjør Halvorsdatter. Gården var da bondegods. Ved manntallet 1664 var Asbjørns enke opp­sitter. De hadde 1 sønn nevnt i 1664-manntallet:

  1. Nils Asbjørnsen, f. o. 1634, neste bruker

I 1645 hadde Asbjørn 2 kvinner til hjelp.

Nils Korsødegården. Ved tinget 6/7 1668 ble gitt bygselseddel til Nils Korsødegården på et stykke skog i almen­ningen ved Såstadseteren for at han kan rydde seg en seter, og han betaler i «stedsmål» 1 rdr.

Ved tinget 17/12 1672 ble oppsitteren Nils Korsødegården stevnet for å ha felt en elg, og 9/10 1673 ble han stevnet for ulovlig skoghogst, men ble frikjent da «lodden er hans billighet».

Torsten Dagsen.

Gulbrand Morstad. Ved skjøte 7/1 1665, tgl. 31/7 1672 overdro Torsten Dagsen gården til Gulbrand Morstad for hans boslodd i Korsødegården.

Paul Gulbrandsen Morstad.

Ole Tostensen Nøttestad. Ved skjøte 6/6 1666, tgl. 31/7 1672, overdro Paul Gulbrandsen Morstad til Ole Tostensen Nøttestad 6 lispd. i Korsødegården med bygsel.

Ole Jakobsen Veflingstad (fra Atlungstad). Den 19/12 1672 avsto Ole Torstensen Nøttestad disse 6 lispd. til svigersønn Ole Jakobsen Veflingstad (fra Atlungstad) for hans hustrus anpart i Nøttestad.

Den 21/7 1669 ble grensene fastsatt mellom Halstensrud, som Jocum Wormb har kjøpt, og Skabberud (Claus Jocumsens).

Ved matrikuleringen 1669 er Asbjørns enke, Anbjør, oppsitter og Ole Nøttestad eier. Skyld 6 lispd. tg. Det heter da: «Engen er skarp og kan ved rødning forbedres. Sommerbed ved Bersjøen».

1678/79 betales i tiende: ½ settg. rug, 3 settg. bygg, 4 settg. blandkorn. Skyld 6 lispd. Eier Ole Weublingstad. I jordebok 1688 er Ole Ven (Vefling­stad) eier. Han er postbonde.

I 1695 er ført et engeslett i Korsødegården som i matr. 1692 er forbedret med 6 skinn. 1697 er Nils oppsitter.

Ved matrikuleringen 1723 er skylden 6 lispd. ½ hud, opp­sitteren Jens Bentsen eier 4 lispd., hans stedbarn 2 lispd. og Stange prestebord ½ hud (Sanden). 1724 er Ole Olsen (Væstad) oppsitter. Han pantsetter den 3/11 1724 til Ole Gulbrandsen Ven, og 20/1 1727 overdrar han gården som bru­kelig pant til enken Marte Eriksdatter med 680 rdr. Marte hadde vært gift med Amund Olsens sønn, Ole Amundsen. 31/3 1727 pantsetter Marte Eriksdatter gården til sognepresten Thornes Boesen for 400 rdr.

30/4 1736 er det skifte etter Ole Olsen for brt. 60, netto 23 rdr. 11/4 1736 overdrar Ole Olsens sønn, Halvor Olsen, sin rett i gården til Marte Eriksdatter

Ved skjøte 26/4 1742 selger Marte Eriksdatter Korsødegården med Knu­ken til Nils Olsen Petlund. Han var gift med Eli Kjeldsdatter

30/10 1772 ble sluttet overenskomst mellom disses døtre Marte og Anne. Marte Nilsdatter ble gift med Ole Fridrik Holm, som overtar og 22/3 1773 ble kirkens del bygslet av sogneprest Winsnes til Ole Fridrik Holm.

I 1777 er det 2 husmenn.

14/4 1779 selger Holm og kone til Amund Halvorsen og kone Korsøde­gården med s. Knuken (2 skinn) og s. Spitalen (2 skinn) for 2833 rdr.

Ved skjøte 31/12 1792 selger Amund Halvorsen, for tiden bosatt på Frenning i Eidsvoll, til Ole Holms sønn Halvor Olsen, gjestgivergården Korsødegården (6 lispd.) med bygsel over ½ hud benifisert Stange preste­bord. Det følger med gårdsplassen Halstensrud (2 skinn) som ekvivalent for de 2 plasser Knuken og Spitalen som Amund har solgt. Salgssum 2900 rdr.

13/4 1799 gir Halvor Olsen Holm føderåd til sin mor Marte Nilsdatter (død 12/2 1823).

4/5 1808 er det skifte etter Halvor Olsen, brutto 5033, netto 3074 rdr. - i Korsødegården 6 lispd. tg. 1½ hud, i Stensrud 1 hud, takst 2900 rdr.

Ole Syversen Skattum, Vang (1777-12/11 1822) har kjøpt Korsødegår­den. Ved takst 2/1 1820 ble Korsødegården med Halstensrud - 6 lispd. tg. 6 skinn, hvorav 6 skinn benifisert Stange prestebord - taksert for 2500 spd.

Ved skjøte 1/5 1822 selger Ole Syversen til Jon Evensen Regstad for 3250 spd. Plassen Sanden (½ hud) er brukt under Korsødegården med jordavgift til Stange prestebord av 1 t., 2½ skjeppe bygg.

Ved kgl. skjøte av 10/9 1824 kjøper Jon Evensen Sanden for 500 spd. Ved auksjonsskjøte 21/12 1840, tgl. 1/5 1841 ble Korsødegården med Sanden og Halstensrud av Jon Rekstads barn solgt til Amund Arnesen Nøttestad for 3700 spd.

Den 20/8 1857 og 21/12 1857 ble inngått forlik mellom Amund Korsødegården og Even Skabberud om grensene.

Generaldirektør Lassen skriver 9/10 1777 om Korsødegården: «Gården er for nogle år siden av en ødegård utvidet til nuværende størrelse og all dyrkverdig jord oppbrutt av førbemeldte løitn. Holm og i dette år av­hendet for 2200 rdr.». Den hadde da 2 husmannsplasser og sådde 20 t. (Dette gjelder ikke løytnant Halvor Holm, Saxlund).

1/10 1802 er skylden 6 lispd. tg. ½ hud, hvorav Stange prestebord eier ½ hud, oppsitteren Halvor Olsen Holm resten. Underbruk Halstensrud 1 2/3 lispd. (2 skinn). Takst 100 rdr. 1816 er Ole Syversen eier, gårdens takst 3400 spd., løsørets 300 spd., gjeld 1700 spd. og han betalte i sølvskatt 39 spd. 1818/19 får den sammenligningstallet 25. Det er da et teglverk til gården. 1838 er Jon Rekstad eier. Korsødegården med Halstenrud, får en skyld av 9 daler, 4 ort, 10 skilling. 1886 er Anders Amundsen eier, skyld mk. 21,24. Samme skyld i 1939.

Kort slektstavle.

Amund Olsen Korsødegården (Væstad?) d. 1704, gift med Mari Alfsdatter (1643-1729). De hadde barna:

  1. Ole Amundsen (Gillund), gift med Marte Eriksdatter (eier 1727-42).
  2. Kari Amundsdatter (1670-1736), gift med Engebret Halvorsen Sørholte.
  3. Siri Amundsdatter, gift med Erik Embretsen (tilstede ved skiftet i 1704)
  4. Anne Amundsdatter, ugift i 1704
  5. Mari Amundsdatter, ugift i 1704
  6. Ingeborg Amundsdatter, lever i 1704

Den 19/10 1704 var det skifte[2] etter Amund Olsen. Ved skiftet møtte for barna: Ole Væstad. Boet var på brutto 67 rdr. og gjelden oversteg formuen med 97 rdr. 14/4 1707 overdro hans enke, Mari Alfsdatter (1643-31/3 1729) del i Korsødegården til Nils Paulsen mot føderåd.

Om Ole Olsen (Væstad), f. o. 1687, begr. 16/1 1737 se Bredsvold.

Ved skjøte 8/12 1705 solgte Ole Jakobsen Vens arvinger til Nils Paul­sen Morstue 6 lispd. i Korsødegården. Arvingene var følgende: Erik Olsen Rekstad på barnas vegne, Ole Gulbrandsen Hemstad, Kristofer Kristofer­sen Ven, Halvor Olsen Væstad, Dyre Karlsen Såstad, Ole Olsen Væstad (med formynder Peder Næsten og med Ole Hemstads samtykke).

Nils Paulsen (1679-1717). Nils var fra Mostue, sønn av Marte Svendsdatter Vålen og Paul Nilsen Bø i Gausdal, før hennes giftermål med Kristen Iversen Mostue. Nils giftet seg med Sidsel Pedersdatter fra Nesten. De hadde barna:

  1. Goro, f. o. 1708 (16/12 1731 gift med Jens Pedersen Skramstad, To­ten),
  2. Marte, f. o. 1712 (ikke ved sin fulle fornuft).

Det var skifte etter Nils Paulsen 22/7 1717, brutto 706, netto 214 rdr., her tatt med 6 lispd. jord i Korsødegården. For barna møter bl. a. Kristen Iversen Morstue.

Enken Sidsel ble i 1717 gift igjen med Jens Bentsen Hov, f. o. 1680, begr. 17/4 1724. Barnløse. Jens Bentsen overtok og fikk byg­sel på ½ hud i postbondegår­den Korsødegården 28/11 1717.

Den 1/10 1723 var det skifte etter Sidsel Pedersdatter, brutto 720 rdr., netto 172 rdr., her tatt med jord i Korsødegården ca. 3 lispd., takst 343 rdr. For barna møter de nærmest beslektede: Kristen og Nils Kristensen Morstue, Kristofer Gundersen Røne og Halvor Jakobsen Atlungstad.

Ole Olsen ( -1736) var først gift med Eli Halvorsdatter, deretter gift med Sidsel Larsdatter fra Gålås øvre i Furnes. Han hadde barna:

  1. Halvor Olsen (myndig i 1736)
  2. Eli Olsdatter (1718-)
  3. Marte Olsdatter (1722-)
  4. Gunnor Olsdatter (1727-)
  5. Lars Olsen (1732-)

Den 30. april 1736 ble det avholdt et skifte på Korsødegarden etter en Ole Olsen som hadde sitt tilhold, men ingen eiendom der[3].

Nils Olsen (Petlund), f. o. 1710, begr. 11/6 1770, 26/10 1741 gift med Eli Kjeldsdatter, f. o. 1717, begr. 13/2 1772. Barn:

  1. Kari Nilsdatter (1742-62).
  2. Marte Nilsdatter, f. 1745, gift med Ole Fridrik Holm.
  3. Ole Nilsen, f. 1747, d. ung.
  4. Anne Nilsdatter, f. 1749, d. 24/3 1825.
  5. Pernille Nilsdatter, f. 1752, d. ung.

Ved tinget 13/4 1744 viste Nils Olsen skinnet av en voksen bjørn, skutt mellom Ringnes og Musliseteren.

Ole Fridrik Holm og Marte Nilsdatter (d. 12/2 1823, skifte 1/3 1823). Barn:

  1. Halvor, dp. 11/1 1775, begr. 5/1 1808, gjestgiver, ug. Skifte 4/5 1808, brutto 5033, netto 3074 rdr.
  2. Elen Katrine, dp. 28/6 1778, d. 13/4 1808, 8/1 1805 gift med Erik Andreassen Vardeberg, d. 1825.

Amund Halvorsen Harstad, dp. 16/8 1739 (bror av Rasmus Ekeberg), gift med Anne Tollefsdatter, f. o. 1746, begr. 8/4 1785. Barn:

  1. Randi, dp. 3/11 1782.
  2. Else, f. 1784, d. s. å.

Amund gift igjen med Mari Olsdatter. De hadde barna:

  1. Anne Amundsdatter (1787-)
  2. Halvor Amundsen (1788-1789)
  3. Oliv Amundsen (1790-1790)

Amund Arnesen (1796-1864) (sønn av Arne Trondsen n. Atlungstad-eie og Ingeborg Amundsdatter Ottestadeie). 27/4 1823 gift med enken Kjersti Andersdatter n. Nøttestad, f. 16/1 1791, d. 17/4 1872. De hadde barna:

  1. Anders Amundsen (1825-1905), neste eier.
  2. Ingeborg Amundsdatter (1824-), 2/12 1852 gift med Anton Olsen Tingstad, Romedal, f. 1822.
  3. Kari, f. 1827, 18/4 1850 gift med Nils Simensen Hågenrud, Romedal, f. 1824.
  4. Andreas Nøttestad på Hov, f. 1829, d. 16/4 1894, gift med Marie Andersdatter Moestue (1834-77).
  5. Eli, f. 1831 d. ug. på Hønningstad.
  6. Tolline, f. 1832, 22/6 1864 gift med Bertel Paulsen, Hov, f. 1826, eier av Hønningstad, Løten. Barn: a) Paul, f. 16/10 1864, b) Amund, f. 1875, d. 1944, forsøksleder «Forus», Stavanger. Det er skifte etter Kjersti 6/5 1872.

Etter Amunds død 23/10 1864 overtok hans sønn, Anders Korsødegården.

Anders Amundsen (1825-1905), 17/11 1849 gift med Alis Amundsdatter (1821-1873) fra Austad. Barn:

  1. Karoline, f. 1850, 21/2 1880, gift med farvermester Ole Olsen Skar., Lillehammer, f. 1842 i Øyer (far Ole Tosten­sen Skar). Barn: a) Anders, b) Ågot, c) Marie, gift med Anders Harboe-Ree (se Hosmestad).

Anders Korsødegården, gift med 2. Emilie Korsødegården (1846-1937) (datter av Even Gulbrandsen Jevne, Fåberg). Barn:

  1. Marie Andersdatter (1883-), gift med nester eier og bruker

Anders døde 25/8 1905. Hans enke, Emilie (Milla) drev gården til deres svigersønn, Einar Bjølstad, overtok i 1908.

Einar Bjølstad (1883-1953), født i Vestre Aker, sønn av Anton Bjøl­stad og Kara, f. Maldvik, var gårdbruker og selveier i 1920[4]. Han ble 11/6 1907 gift med datter av forrige eier, Marie Bjølstad (1883-1957). De hadde barna:

  1. Else Marie Bjølstad (1910-)
  2. Karen Bjølstad (1913-1971), Sigurd Røise, f. 8/8 1908,

I 1928 ble gården solgt til Sigurd Røise (1908-2001) som 21/2 1932 giftet seg med datter av forrige eier, Karen Røise (1913-1971). Sigurd var sønn av lege Olai Røise og Anna, f. Enger. De hadde barna:

  1. Anne Marie Røise (1932-)
  2. Eli Røise (1935-)
  3. Karl Røise (1936-)
  4. Sigrun Røise (1941-)
  5. Anders Røise (1946-)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Lovise Agnete Skindstad (1902-) fra Nes H., hushjelp i 1920
  • Eli Akre (1900-) kontordame, i 1920
  • Inge Marie Lystad (1888-) født i Romedal, kokkepike i 1920
  • Ole Ulvin (1887-) fra Eidsvold, gardsbestyrer i 1920
  • Hedvig Cathrine Andersen (1895-) fra Danmark, hushjelp for føderådskona i 1920
  • Harald Olsby (1894-), fast jordbruksarbeider i 1920
  • Sigrid Mathilde Olsby (1898-) hans kone, husmor i 1920
  • Kristian Olsby (1920-) deres sønn i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1777 er det 2 husmenn.

I 1875 var det disse husmannsplassene: Stranden, Svingen, Bensveen og Benet. I 1950 var det bare plassen Stranden igjen.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J/Ja/L0003: Skifteprotokoll, 1699-1705, s. 435b-436a, https://www.digitalarkivet.no/sk20081211660444
  3. ↑ Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J/Ja/L0009: Skifteprotokoll, 1735-1739, s. 77b-78a, https://www.digitalarkivet.no/sk20081211690080
  4. ↑ Korsødegården i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Korsødegarden (Stange gnr. 173/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.609842° N 11.277360° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Korsødegarden_(Stange_gnr._173/1)&oldid=2597772»