Korsødegarden (Stange gnr. 173/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Korsødegarden
Korsødegården i Sbb.JPG
Korsødegården i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Korsødegården
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 173
Bnr: 1
Type: Gård

Korsødegarden er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen ...[1]


Se også matrikkelgården Korsødegården.

Navnet

Gården har navn etter beliggenheten ved et gammelt veiskille.

Eiere og brukere

Under arbeid, Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok.

Torkild Korsødegarden var oppsitter 1618-36.

Asbjørn Korsødegarden fra 1638-61. Han var gift med Ambjør Halvorsdatter. Gården var da bondegods. Ved manntallet 1664 var Asbjørns enke opp­sitter. De hadde 1 sønn nevnt i 1664-manntallet:

  1. Nils Asbjørnsen, f. o. 1634, neste bruker


Ved tinget 6/7 1668 ble gitt bygselseddel til Nils Korsødegården på et stykke skog i almen­ningen ved Såstadseteren for at han kan rydde seg en seter, og han betaler i «stedsmål» 1 rdr.

Ved skjøte 7/1 1665, tgl. 31/7 1672 overdro Torsten Dagsen gården til Gulbrand Morstad for hans boslodd i Korsødegården, og ved skjøte 6/6 1666, tgl. 31/7 1672, overdro Paul Gulbrandsen Morstad til Ole Tostensen Nøttestad 6 lispd. i Korsødegården med bygsel, og 19/12 1672 avsto Ole Torstensen Nøttestad disse 6 lispd. til svigersønn Ole Jakoben Veflingstad (fra Atlungtad) for hans hustrus anpart i Nøttestad.

Ved tinget 17/12 1672 ble oppsitteren Nils Korsødegården stevnet for å ha felt en elg, og 9/10 1673 ble han stevnet for ulovlig skoghogst, men ble frikjent da «lodden er hans billighet».

21/7 1669 ble grensene fastsatt mellom Halstensrud, som Jocum Wormb har kjøpt, og Skabberud (Claus Jocumsens).

Ved matrikuleringen 1669 er Asbjørns enke, Anbjør, oppsitter og Ole Nøttestad eier. Skyld 6 lispd. tg. Det heter da: «Engen er skarp og kan ved rødning forbedres. Sommerbed ved Bersjøen».

1678/79 betales i tiende: ½ settg. rug, 3 settg. bygg, 4 settg. blandkorn. Skyld 6 lispd. Eier Ole Weublingstad. I jordebok 1688 er Ole Ven (Vefling­stad) eier. Han er postbonde.

I 1695 er ført et engeslett i Korsødegården som i matr. 1692 er forbedret med 6 skinn. 1697 er Nils oppsitter.



Ved matrikuleringen 1723 er skylden 6 lispd. ½ hud, opp­sitteren Jens Bentsen eier 4 lispd., hans stedbarn 2 lispd. og Stange prestebord ½ hud (Sanden). 1724 er Ole Olsen (Væstad) oppsitter. Han pantsetter den 3/11 1724 til Ole Gulbrandsen Ven, og 20/1 1727 overdrar han gården som bru­kelig pant til enken Marte Eriksdatter med 680 rdr. Marte hadde vært gift med Amund Olsens sønn, Ole Amundsen. 31/3 1727 pantsetter Marte Eriksdatter gården til sognepresten Thornes Boesen for 400 rdr.

30/4 1736 er det skifte etter Ole Olsen for brt. 60, netto 23 rdr. 11/4 1736 overdrar Ole Olsens sønn, Halvor Olsen, sin rett i gården til Marte Eriksdatter

Ved skjøte 26/4 1742 selger Marte Eriksdatter Korsødegården med Knu­ken til Nils Olsen Petlund. Han var gift med Eli Kjeldsdatter

30/10 1772 ble sluttet overenskomst mellom disses døtre Marte og Anne. Marte Nilsdatter ble gift med Ole Fridrik Holm, som overtar og 22/3 1773 ble kirkens del bygslet av sogneprest Winsnes til Ole Fridrik Holm.

14/4 1779 selger Holm og kone til Amund Halvorsen og kone Korsøde­gården med s. Knuken (2 skinn) og s. Spitalen (2 skinn) for 2833 rdr.

Ved skjøte 31/12 1792 selger Amund Halvorsen, for tiden bosatt på Frenning i Eidsvoll, til Ole Holms sønn Halvor Olsen, gjestgivergården Korsødegården (6 lispd.) med bygsel over ½ hud benifisert Stange preste­bord. Det følger med gårdsplassen Halstensrud (2 skinn) som ekvivalent for de 2 plasser Knuken og Spitalen som Amund har solgt. Salgssum 2900 rdr.

13/4 1799 gir Halvor Olsen Holm føderåd til sin mor Marte Nilsdatter (død 12/2 1823).

4/5 1808 er det skifte etter Halvor Olsen, brutto 5033, netto 3074 rdr. - i Korsødegården 6 lispd. tg. 1½ hud, i Stensrud 1 hud, takst 2900 rdr.

Ole Syversen Skattum, Vang (1777-12/11 1822) har kjøpt Korsødegår­den. Ved takst 2/1 1820 ble Korsødegården med Halstensrud - 6 lispd. tg. 6 skinn, hvorav 6 skinn benifisert Stange prestebord - taksert for 2500 spd.


Ved skjøte 1/5 1822 selger Ole Syversen til Jon Evensen Regstad for 3250 spd. Plassen Sanden (½ hud) er brukt under Korsødegården med jordavgift til Stange prestebord av 1 t., 2½ skjeppe bygg.

Ved kgl. skjøte av 10/9 1824 kjøper Jon Evensen Sanden for 500 spd. Ved auksjonsskjøte 21/12 1840, tgl. 1/5 1841 ble Korsødegården med Sanden og Halstensrud av Jon Rekstads barn solgt til Amund Arnesen Nøttestad for 3700 spd.

Den 20/8 1857 og 21/12 1857 ble inngått forlik mellom Amund Korsødegården og Even Skabberud om grensene.


I 1645 har Asbjørn 2 kvinner til hjelp. I 1777 er det 2 husmenn.


Generaldirektør Lassen skriver 9/10 1777 om Korsødegården: «Gården er for nogle år siden av en ødegård utvidet til nuværende størrelse og all dyrkverdig jord oppbrutt av førbemeldte løitn. Holm og i dette år av­hendet for 2200 rdr.». Den hadde da 2 husmannsplasser og sådde 20 t. (Dette gjelder ikke løytnant Halvor Holm, Saxlund).

1/10 1802 er skylden 6 lispd. tg. ½ hud, hvorav Stange prestebord eier ½ hud, oppsitteren Halvor Olsen Holm resten. Underbruk Halstensrud 1 2/3 lispd. (2 skinn). Takst 100 rdr. 1816 er Ole Syversen eier, gårdens takst 3400 spd., løsørets 300 spd., gjeld 1700 spd. og han betalte i sølvskatt 39 spd. 1818/19 får den sammenligningstallet 25. Det er da et teglverk til gården. 1838 er Jon Rekstad eier. Korsødegården med Halstenrud, får en skyld av 9 daler, 4 ort, 10 skilling. 1886 er Anders Amundsen eier, skyld mk. 21,24. Samme skyld i 1939.


Kort slektstavle.

Amund Olsen Korsødegården (Væstad?) d. 1704, gift med Mari Alfsdatter (1643-1729). De hadde barna:

  1. Ole Amundsen (Gillund), gift med Marte Eriksdatter (eier 1727-42).
  2. Kari Amundsdatter (1670-1736), gift med Engebret Halvorsen Sørholte.
  3. Siri Amundsdatter, gift med Erik Embretsen (tilstede ved skiftet i 1704)
  4. Anne Amundsdatter, ugift i 1704
  5. Mari Amundsdatter, ugift i 1704
  6. Ingeborg Amundsdatter, lever i 1704

Den 19/10 1704 var det skifte[2] etter Amund Olsen. Ved skiftet møtte for barna: Ole Væstad. Boet var på brutto 67 rdr. og gjelden oversteg formuen med 97 rdr. 14/4 1707 overdro hans enke, Mari Alfsdatter (1643-31/3 1729) del i Korsødegården til Nils Paulsen mot føderåd.

Om Ole Olsen (Væstad), f. o. 1687, begr. 16/1 1737 se Bredsvold.

Ved skjøte 8/12 1705 solgte Ole Jakobsen Vens arvinger til Nils Paul­sen Morstue 6 lispd. i Korsødegården. Arvingene var følgende: Erik Olsen Rekstad på barnas vegne, Ole Gulbrandsen Hemstad, Kristofer Kristofer­sen Ven, Halvor Olsen Væstad, Dyre Karlsen Såstad, Ole Olsen Væstad (med formynder Peder Næsten og med Ole Hemstads samtykke).

Nils Paulsen (1679-1717). Nils var fra Mostue, sønn av Marte Svendsdatter Vålen og Paul Nilsen Bø i Gausdal, før hennes giftermål med Kristen Iversen Mostue. Nils giftet seg med Sidsel Pedersdatter fra Nesten. De hadde barna:

  1. Goro, f. o. 1708 (16/12 1731 gift med Jens Pedersen Skramstad, To­ten),
  2. Marte, f. o. 1712 (ikke ved sin fulle fornuft).


Det var skifte etter Nils Paulsen 22/7 1717, brutto 706, netto 214 rdr., her tatt med 6 lispd. jord i Korsødegården. For barna møter bl. a. Kristen Iversen Morstue.

Enken Sidsel ble i 1717 gift igjen med Jens Bentsen Hov, f. o. 1680, begr. 17/4 1724. Barnløse. Jens Bentsen overtok og fikk byg­sel på ½ hud i postbondegår­den Korsødegården 28/11 1717.


Den 1/10 1723 var det skifte etter Sidsel Pedersdatter, brutto 720 rdr., netto 172 rdr., her tatt med jord i Korsødegården ca. 3 lispd., takst 343 rdr. For barna møter de nærmest beslektede: Kristen og Nils Kristensen Morstue, Kristofer Gundersen Røne og Halvor Jakobsen Atlungstad.



Den 30. april 1736 ble det avholdt et skifte på Korsødegarden etter en Ole Olsen som hadde sitt tilhold, men ingen eiendom der[3].

Ole Olsen ( -1736) var først gift med Eli Halvorsdatter, deretter gift med Sidsel Larsdatter. Han hadde barna:

  1. Halvor Olsen (myndig i 1736)
  2. Eli Olsdatter (1718-)
  3. Marte Olsdatter (1722-)
  4. Gunnor Olsdatter (1727-)
  5. Lars Olsen (1732-)


Nils Olsen (Petlund), f. o. 1710, begr. 11/6 1770, 26/10 1741 gift med Eli Kjeldsdatter, f. o. 1717, begr. 13/2 1772. Barn:

  1. Kari Nilsdatter (1742-62).
  2. Marte Nilsdatter, f. 1745, gift med Ole Fridrik Holm.
  3. Ole Nilsen, f. 1747, d. ung.
  4. Anne Nilsdatter, f. 1749, d. 24/3 1825.
  5. Pernille Nilsdatter, f. 1752, d. ung.

Ved tinget 13/4 1744 viste Nils Olsen skinnet av en voksen bjørn, skutt mellom Ringnes og Musliseteren.


Ole Fridrik Holm og Marte Nilsdatter (d. 12/2 1823, skifte 1/3 1823). Barn:

  1. Halvor, dp. 11/1 1775, begr. 5/1 1808, gjestgiver, ug. Skifte 4/5 1808, brutto 5033, netto 3074 rdr.
  2. Elen Katrine, dp. 28/6 1778, d. 13/4 1808, 8/1 1805 gift med Erik Andreassen Vardeberg, d. 1825.


Amund Halvorsen Harstad, dp. 16/8 1739 (bror av Rasmus Ekeberg), gift med Anne Tollefsdatter, f. o. 1746, begr. 8/4 1785. Barn:

  1. Randi, dp. 3/11 1782.
  2. Else, f. 1784, d. s. å.


Amund gift igjen med Mari Olsdatter. De hadde barna:

  1. Anne Amundsdatter (1787-)
  2. Halvor Amundsen (1788-1789)
  3. Oliv Amundsen (1790-1790)


Amund Arnesen (1796-1864) (sønn av Arne Trondsen n. Atlungstad-eie og Ingeborg Amundsdatter Ottestadeie). 27/4 1823 gift med enken Kjersti Andersdatter n. Nøttestad, f. 16/1 1791, d. 17/4 1872. De hadde barna:

  1. Anders Amundsen (1825-1905), neste eier.
  2. Ingeborg Amundsdatter (1824-), 2/12 1852 gift med Anton Olsen Tingstad, Romedal, f. 1822.
  3. Kari, f. 1827, 18/4 1850 gift med Nils Simensen Hågenrud, Romedal, f. 1824.
  4. Andreas Nøttestad på Hov, f. 1829, d. 16/4 1894, gift med Marie Andersdatter Moestue (1834-77).
  5. Eli, f. 1831 d. ug. på Hønningstad.
  6. Tolline, f. 1832, 22/6 1864 gift med Bertel Paulsen, Hov, f. 1826, eier av Hønningstad, Løten. Barn: a) Paul, f. 16/10 1864, b) Amund, f. 1875, d. 1944, forsøksleder «Forus», Stavanger. Det er skifte etter Kjersti 6/5 1872.

Etter Amunds død 23/10 1864 overtok hans sønn, Anders Korsødegården.

Anders Amundsen (1825-1905), 17/11 1849 gift med Alis Amundsdatter (1821-1873) fra Austad. Barn:

  1. Karoline, f. 1850, 21/2 1880, gift med farvermester Ole Olsen Skar., Lillehammer, f. 1842 i Øyer (far Ole Tosten­sen Skar). Barn: a) Anders, b) Ågot, c) Marie, gift med Anders Harboe-Ree (se Hosmestad).


Anders Korsødegården, gift med 2. Emilie Korsødegården (1846-1937) (datter av Even Gulbrandsen Jevne, Fåberg). Barn:

  1. Marie Andersdatter (1883-), gift med nester eier og bruker

Anders døde 25/8 1905. Hans enke, Emilie (Milla) drev gården til deres svigersønn, Einar Bjølstad, overtok i 1908.


Einar Bjølstad (1883-1953), født i Vestre Aker, sønn av Anton Bjøl­stad og Kara, f. Maldvik, var gårdbruker og selveier i 1920[4]. Han ble 11/6 1907 gift med datter av forrige eier, Marie Bjølstad (1883-1957). De hadde barna:

  1. Else Marie Bjølstad (1910-)
  2. Karen Bjølstad (1913-1971), Sigurd Røise, f. 8/8 1908,

I 1928 ble gården solgt til Sigurd Røise (1908-2001) som 21/2 1932 giftet seg med datter av forrige eier, Karen Røise (1913-1971). Sigurd var sønn av lege Olai Røise og Anna, f. Enger. De hadde barna:

  1. Anne Marie Røise (1932-)
  2. Eli Røise (1935-)
  3. Karl Røise (1936-)
  4. Sigrun Røise (1941-)
  5. Anders Røise (1946-)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Lovise Agnete Skindstad (1902-) fra Nes H., hushjelp i 1920
  • Eli Akre (1900-) kontordame, i 1920
  • Inge Marie Lystad (1888-) født i Romedal, kokkepike i 1920
  • Ole Ulvin (1887-) fra Eidsvold, gardsbestyrer i 1920
  • Hedvig Cathrine Andersen (1895-) fra Danmark, hushjelp for føderådskona i 1920
  • Harald Olsby (1894-), fast jordbruksarbeider i 1920
  • Sigrid Mathilde Olsby (1898-) hans kone, husmor i 1920
  • Kristian Olsby (1920-) deres sønn i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1875 var det disse husmannsplassene: Stranden, Svingen, Bensveen og Benet. I 1950 var det bare plassen Stranden igjen.


Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J/Ja/L0003: Skifteprotokoll, 1699-1705, s. 435b-436a, https://www.digitalarkivet.no/sk20081211660444
  3. ↑ Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J/Ja/L0009: Skifteprotokoll, 1735-1739, s. 77b-78a, https://www.digitalarkivet.no/sk20081211690080
  4. ↑ Korsødegården i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Korsødegarden (Stange gnr. 173/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.609842° N 11.277360° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Korsødegarden_(Stange_gnr._173/1)&oldid=2094911»