Sakserud (Stange gnr. 167/1)
Sakserud | |
---|---|
Saksrud i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952) | |
Alt. navn: | Saksrud, Saxrud |
Sted: | Tangen |
Sokn: | Tangen |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 167 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Saksrud er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen ...[1] Den grenser bl.a. mot Vik, Skogsrud og Skaven.
Saksrud var ødegård. På Saksrud er funnet 7 vevjern og flere lignende stykker fra yngre jernalder. De ble funnet under en stor sten.
Navneforsker Oluf Rygh[2]. Navnet Saxarud kommer av mannsnavnet Saxi (Saxe).
Eiere og brukere
Oppsitter 1612-33 Saxi. Ifølge sakefallslistene 1620/21 ble Saxe Saxerud ilagt en bot av 1 dlr. for ulydighet mot Bertel Hellesen, rådmann i Oslo «for Iddefiskeri», som var ham forbudt;
1634-42 er Bottell oppsitter
1643-44 Ole
1649-50 Sjønne. Oppsitterne er Hans Bjelkes ukedagstjenere til hovedgården Sakslund. I 1645 hadde Sjønne 2 kvinnfolk til hjelp på gården.
Iver Andersen (f. o. 1604) er oppsitter 1657-75. Han har en sønn:
- Nils Iversen, f. o. 1644.
Ved matrikuleringen 1669 var Iver oppsitter, skylden er 1 hud, eier var fru Anne Rytter, enke etter Hans Bjelke. Det sies da: «Engen skren og ikke står til at forbedres, findes og noget til brådeland.». I jordeboken 1688 er skylden 1 hud, den tilhører oppsitteren Iver.
Ved skjøte 18/9 1675, tgl. 30/3 1676 selger amtmann Otte Bjelke gården Saksrud til Søren Jonsen.
Søren Jonsen er eier fra 1675. Hans sønn er vel:
- Peder Sørensen (-1696), neste bruker
Peder Sørensen (-1696), gift med Mari Lauritsdatter (1638-1731). Barn:
- Søren Pedersen (1685-1717), neste bruker
- Lars Pedersen
- Peder Pedersen Skogen
- Marte Pedersdatter, gift med Jens Gulbrandsen.
- Lisabet Pedersdatter, gift med Erik Nilsen.
19/9 1696 var det skifte etter Peder Sørensen Saxrud, brutto 139, netto 105 rdr., her ble tatt med jord 1 hud i Saxerud, takst 50 rdr. Hans enke, Mari Lauritsdatter ble gift igjen med Arnt Jensen (Winke), f. o. 1632, tidl. på Veflen, i 1711 på Nordsveen.
Den 8/4 1709 inngikk Arnt Jensen en kontrakt med sin stedsønn, Søren Pedersen om at han skal gi sin mor føderåd. Halve gården Saksrud ble overdratt til Søren, men han må samtidig innløse et pantebrev utstedt til Jens Dyresen Stor-Ree (Arnts søskenbarn), nå overdradd til sønnen Dyre Stor-Ree, stort 33 rdr. Arnt Jensen var da gammel (ca. 77 år) og blind. Den 8/12 1710 innløste Søren Pedersen og kone Oliv Olsdatter dette pantebrev i halve gården.
Ved skjøte 26/3 1715 solgte Lars og Peder Pedersønner samt Jens Gulbrandsen og Erik Nilsen sin del til bror og svoger Søren Pedersen.
Søren Pedersen (1685-1717), gift med Oliv Olsdatter (1674-1729). De hadde barna:
- Margrete Sørensdatter (1708-1773), gift med enkemann Peder Olsen, ytre Haug (1695-1729).
- Erik Sørensen (1714-), neste eier.
19/8 1717 er det skifte etter Søren Pedersen, brutto 204, netto 138 rdr.
Ved skiftet etter Søren møtte for Oliv Jakob Olsen Røne (Gaustad).
Enken Oliv Olsdatter ble 1719 gift med 2. Waljur Trondsen (se Ramset). 1 sønn:
Det var skifte etter Oliv Olsdatter 23/7 1729, brutto 286, netto 225 rdr., her tatt med 6 1/8 skinn i Saxerud, takst 147 rdr. For barna møtte Peder Pedersen Skogen og Ole Svendsen, Ramset.
11/11 1729 stevnet Peder Pedersen Skogen Waljur Tronsen for uriktig skjøtning av halve Sakserud. Dommen lød: Kjøpekontrakten skal stå ved makt.
Sønnen Erik Sørensen, overtok og 5/4 1731 overdrar han gården som brukelig pant til Peder Piper for 120 rdr.
Erik Sørensen (1714-1806), ble 11/4 1731 gift med Malene Gulbrandsdatter (1710-) fra Øvre Haug. De hadde barna:
- Gulbrand Eriksen (1732-)
- Søren Eriksen, dp. 24/1 1734, eier av Bergsjøen fra 9/4 1769, gift med Malene Larsdatter
- Ole Eriksen, dp. 23/9 1736 (f. Opsal, Vallset).
- Ingeborg Eriksdatter, dp. 11/1 1739.
Den 15/4 1733 pantsatte Erik Sørensen gården til Peder Olsen Opsal (Valset), og ved skjøte 2/11 1739 solgte Erik Sørensen til Kristoffer Eriksen Nøkleholm. 1/3 1745 solgte Erik Sørensen sitt føderåd til Kristofer Eriksen. Ved skjøte 2/3 1754 solgte Kristoffer Eriksen igjen til Erik Sørensen og ved pantebrev 12/11 1754 ble gården overdradd som brukelig pant i 27 år av Erik Sørensen til Kristoffer Eriksen. Erik Sørensen døde på Ringnes i 1806, 93 år gammel.
(Det er usikkert hvordan Peder og Marte "passer inn" i brukerrekken.) Peder Tillesen Muus (Trosvik), 12/10 1731 gift med Marte Nilsdatter Skogsrud. Barn:
- Knud, dp. 16/10 1733.
- Tille, dp. 22/12 1734, Kolloen, Romedal, 28/6 1759 gift med 1. Pernille Nilsdatter Nøkleby, gift med 2. Kirsti Pedersdatter (d. 1784), Bjertingstad. 27/4 1785 gift med 3. Anne Andersdatter Filseth, Romedal.
- Nils, dp. 6/1 1737.
- Sisille, dp. 5/10 1732 i Trosviken.
Tille Pedersen Kolloen har i 1. ekteskap 1 sønn, Peder Tillesen Bjertingstad, og 1 sønn, Ole, Tillesen Harildstadstuen og denne siste er far til Tille Olsen Skogsrud, dp. 5/8 1801.
Kristoffer Eriksen Nøkleholm, (1708-1788), gift med Marte Eriksdatter (1708-1783). Barnløse. Deres fostersønn, Ole Olsen (1760-12/2 1849) - (bror av Nils Olsen Sørholte, f. 1750), 15/4 1791 gift med Anne Dyresdatter, n. Dælin, dp. 21/2 1768, begr. 22/3 1799.
Den 2/3 1772 solgte Søren Eriksen Bergsjøen sin odelsrett til Kristoffer Eriksen for 220 rdr. Ved skjøte 4/12 1787 solgte Kristoffer Eriksen Saksrud til Ole Olsen og tilkommende kone - 1 hud for 600 rdr. og føderåd «til min fosterfar, Kristofer E. Saksrud, i hvis hus jeg har vært siden mitt 6. år.»
Ole Olsen og Anne Dyresdatter hadde barna:
- Mari Olsdatter (1793-), d. ung.
- Kristoffer Olsen (1794-1795)
- Marte Olsdatter (1795-1853), gift med 1. 1818 Engebret Gundersen Harstad (1782-1830)
- Mari Olsdatter (1797-1798)
- Margrete Olsdatter (1799-), 29/10 1819 gift med Anders Olsen Ulvin, Eidsvoll (1782-).
Ole Olsen gift med 2., 1801, Berte Jørgensdatter Bretten. Ingen barn.
Ole Olsen ble 2/1 1805 gift med 3. Kirsti Jørgensdatter Bretten, Romedal. Ingen barn. Skifte 14/10 1843.
1/10-1802 var Ole Olsen eier. Skyld 1 hud. Takst 600 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 hadde Ole Olsen en formue på 1800 spd., gjeld 350 spd. og betalte i sølv 28 spd. 33 skill. I 1818/19 var skylden 10 lispd. Ved skjøte 26/10 1820 solgte Ole Olsen til svigersønn Engebret Gundersen, Harstad (f. 1782, d. 22/5 1830), for 600 spd. og føderåd til Ole og kone.
Engebret Gundersen (1782-1830) var gift med Marte Olsdatter (1795-1853)
Marte Olsdatter ble 23/3 1831 gift på nytt med Søren Dyresen Saxrud (1788-1873) fra Hov.
Ved matrikuleringen 1838 var Søren Dyresen eier, den nye skyld ble 5 daler 4 ort 16 skill. Solgte gården ved skjøte 6/10 1853 til Dyre Hansen for 1284 spd.
Anders Olsen Ulvin og Margrete Olsdatter Saxrud ,3 barn ,hadde bl. a. en datter:
- Andrine Andersdatter (1826-1900), ble 25/3 1847 gift med Dyre Hansen (1818-1899) fra Skogsrud.
Dyre Hansen Saxrud (1818-1899) og Andrine Andersdatter Saxrud (1826-1900) hadde en datter:
- Maren Sørine Dyresdatter (1847-), gift med neste bruker
Ole Petter Saxrud (1835-1932) ble i 1868 gift med Maren Sørine Dyresdatter (1847-1922), Han var født i Eidsvoll, sønn av Nils Olsen Habberstad (1807-) og Marte Pedersdatter Rønsen. De overtok gården i 1879. De hadde barna:
- Marte Kristine Olsdatter (1870-), gift med maler Martin Julius Flagstad (1860-)
- Dyre Olsen Saxrud (1873-1898), kavallerisersjant, omkom ved rideuhell på Gardermoen.
- Andrine Margrete Olsdatter (1877-), 7/11 1895 gift med handelsmann Gudmund Henriksen Frilseth, Eidsvoll.
- Nils Olsen Saxrud (1880-1942), ble i 1903 gift med Ragna Elise Frilseth, datter av Henrik Frilseth, Eidsvoll.
- Anders Olsen Saxrud (1884-1893)
Ved matrikuleringen 1886 var Ole Petter Nilsen eier, og gården fikk ny skyld 13 mark 21 øre.
Nils Olsen Saxrud (1880-1942) ble i 1903 gift med Ragna Elise Saxrud (1878-1953). De overtok gården samme år og hadde barna:
- Ole Nilsen Saxrud (1905-1979), 1939 gift med Gudveig Hestnes.
- Henrik, f. 15/9 1906, 1943 gift med Marte Linholt, Romedal.
- Dyre, f. 13/6 1908, 1935 gift med Anny Pedersen, Ø. Aker.
- Eivind, f. 29/9 1910.
- Arvid, f. 11/11 1912.
- Elen Margreie, f. 14/5 1915, 1943 gift med snekker Jens Peter Ulvin, Tangen
- Gudmund, f. 27/1 1920.
Enka etter Nils, Ragna Saxrud drev gården fra 1942 til sønnen Ole kunne overta.
Ole Nilsen Saxrud (1905-1979), gift med Gudveig Hestnes (1910-1996). Barn:
- Nils Petter Saxrud (1940-), neste bruker
- Gunnar Saxrud (1942-)
- Randi Saxrud (1944-)
Nils Petter Saxrud (1940-)
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
I 1875 er det følgende husmannsplasser: Baksveen, Saksrudødegård og Mellem
Siden 1886 er fraskilt noen egne hjem: Bjerke, Vestlund, Skoglund, Nordby, Skogly, og Vikselvens oppdemmingsrett nr. 2,3 og 5.
Det er nå 2 husmannsplasser, Ødegården østre og vestre. Baksveen brukes til havn, Mellum er utlagt til skog.
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sakserud (Stange gnr. 167/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |