Vik (Stange gnr. 166/1)

Vik
Vik i Stange. Fra Stange bygdebok 2 (1952)
Sted:	Tangen
Sokn:	Tangen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	166
Bnr:	1
Type:	Gård

Vik er en gård på Tangen i Stange kommune på Hedmarken. Den ligger litt nordvest for Viksvika og Tangen sentrum. Gården grenser blant annet til Saksrud og Tangen.

Navnet

For Vik gård ved Tangen, er det sannsynlig at navnet stammer fra gårdens beliggenhet ved Viksvika, en arm fra Mjøsa.

Vik med Brenne

I Stange bygdebok er gården omtalt sammen med andre gårdsnummer og bruksnummer (Gnr. 166, gnr. 1, gnr. 154, bnr. 8, gnr. 33, bnr. 2), og det står følgende.

Vik var halvgård. Den er nevnt i 1502, da Engebret Amundsen solgte til Nils Paulsen "den halve ødegård som heter Vik midt, som ligger i Vik (sogn) samt et varp som ligger i Fiayø". Salget foregikk på Laange-Riøth (Lang-Ree) 16/11 (10/12) "samme år som Hr. Knut (Alvsen) var slagen". Knut Alvsen ble drept 18/8 1502. Engebret Amundsen hadde fått gården av sine foreldre Amund og Ingeborg Gulbrandsdtr.

11/3 1520 var Mogens og Håkon Sjaundesønner på Frang hos Dale Sjaundesøn, hvor Mogens solgte til sin bror Håkon en ødegård som heter Vik i Stange (1 hud) og en ødegård, Steffanrud i Fægring. 23/2 1533 var Anders Styrson, Eivind Mogensen og Asbjørn Tholvsen tilstede på Mykleby (Mogens og Håkon Sjaudesønners gård) og hørte på at Mogens solgte til sin bror, Håkon, 1/3 i Vik kvernstø (det var engang delt i 3 deler, mellom 3 brødre). - 1593/94: En foss i Vik (6 skill.) er krongods. skal i lensregnskapet 1593/94 være tildømt lagmann på Oplandene, Tjøstel Bårdsen. 4/6 1601 pantebrev fra Rasmus Tollefsen til fogden Antonius Knudsen for Viks kvernhus (innløst 11/2 1641). 1620/30 Wigefoss annammet av Ingri Antonius i 3. årstage (1 dlr.) (sakefallslistene). 1631/32 Wiigs foss: En pant er etter statholderens befaling bygslet til Bodil, sal. Laurits Kristensen for 8 dlr. 1637/38 Wigefoss: Hans Madsen i Kristiania betaler skatt av fossen 2 dlr.

1635/36 Wiig: Morten Kristofersen på Hommerstad bygslet noen hus på Wiig, som borgermester Laurits Ruus i Kristiania forærte til kirken, og han betalte 3 dlr.

Konservator Lange, Eidsvoll, meddeler at det så tidlig som i 1624 brukes benevnelsen Viig Jernverk og at de daværende eiere var Johan Post, borger i København og Herman Krefting (Bremen). Hannibal Sehested eide det, og presten Keld Stub brukte det en tid. Vik spikerverk hørte under Eidsvolls jernverk og hadde en masovn allerede i 1640. Ved koppskattens utskrivning 1645 protesterer bergskriveren på Viks jernverk samt masmesteren, hammersmeden, kullbrennere og deslike mot denne skatt.

Celius Marsilius forpakter Eidsvolls verk med Viks spikerverk i 1653. Ifølge N. riksregistr. 22/9 1658 bind X skal Celius Marselius få jordegods til betaling for leveranse i siste krig for 41 249 rdr.

6/5 1669 får fyrste Jacob av Curland (d. 1682), kgl. privilegium på Viks jernverk i Stange og Julsrud i Eidsvoll. Såvel i Marseliernes som i den Curlandske tid hadde Eidsvolls Verk 2 hammere og 4 masovner, hvorav 1 masovn ved Vik.

16/11 1688 ble verket forært til Heinrick Schlanbusch (berghauptman) som døde 16/1 1705, i 1726 til hans sønn, Theodor Georg v. Schlanbusch, som brukte det i omkring 30 år. Schlanbusch er også eier av Hov 1751-53. Han solgte verket i 1781 til sorenskriver i S. Gudbrandsdal, Hans Hagerup (Gyldenpalm) for 38000 rdr., og ved skjøte 13/12 1782 solgte han gården Vik som hadde hørt under verket til Paul Hansen Vik med plasser, sagrammer og kverner, således som det av Kongen er solgt til Theodor Schlanbusch 27/7 1726. Han solgte gården med forbehold av rett for Eidsvolls Verk til å anlegge innretninger der.

10/12 1797 ble opprettet kontrakt (i 14 punkter) mellom konferenseråd Carsten Anker (eier av Eidsvolls Verk) og Paul Hansen Vik. Vik verksprivilegier skal tilhøre og følge Eidsvolls jernverk. Eidsvolls jernverk ble 1786 solgt til tollinspektør Hågen Nielsen for 46000 rdr., neste eier rittmester Elieson, som igjen solgte til statsråd Carsten Anker, som fikk skjøte 30/9 1794 direkte av Hågen Nielsen.

Ved Ankers konkurs i 1822 ble Viksverkets privilegier kjøpt av Knud Paulsen.

Vik gård

1612-43 er Peder Viig oppsitter. Gården brukes under Viks jernverk fra 1643. Ifølge sakefallslistene 1613-14 fikk Peder Wiig bygselen. 1620/21 ble Hans Møller på Vik ilagt en bot av 6 1/2 dlr., fordi han ikke møtte "en rikens stevning som Bertel Hellesen, rådmann i Oslo, hadde ham citert." 1640/41 ble Jon Wiig ilagt en bot av 6 1/2 dlr. 1 ort for leiermål med sin fars tjenestekvinne.

Ved folketellingen 1664 er Jocum Worm (f. o. 1635) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jocum fremdeles oppsitter. Skylden er ½ skpd. 1 hud. Den er kronens gods og priviligert under Viks jernverk. Det heter da: "Engen er god skogen forhuggen til verkets nøtte." En foss, skyld 2 skpd. tg., brukes til Viks verk, solgt av kongen til fyrsten av Curland. En sag ved Viks verk, kalt Gjøvig sak, (skatt ½ daler), brukes under Stange prestebord.

Ved matrikuleringen 1723 er Hans Bernhoft oppsitter (skyld ½ skpd. tg. 1 hud). Den sorterer under Viks jernverks privilegier.

Fossen i Vik med møller er blitt Hans Bjelke til Saxlunds eiendom, og den overtas sammen med Saxlundgodset i Stange av fogden Fredrik Knudsen Hammer, og ved skjøte 9/11 1708 selger hans enke, Barbro Nicolaidtr. de Baly, til Reinholt Ziegler. I 1723 er Reinholt Ziegler eier av en foss i Vik eller Vikselvens kvernhus med 2 par kverner, og bruker er Hans Bernhoft. - 1/9 1732 pantsetter Theodor v. Schlanbusch Viks jernverk med underliggende gård og herligheter til sin bror oberst Frans Henrik v. Schlanbusch for 1100 rdr. 17/4 1730 stevner madame Ziegler mølleren Ole Jonsen for å ha slått høy m. v. på Vik.

18/8 1733 er det besiktigelse av 3 kvernhus på Vik. Th. Schlanbusch søkte Rentekammeret om eiendomsrett til gården Vik og fikk som svar at kgl. brev av 10/11 1688 art. 2 godtgjør ikke at han er eier av gården, men at han er fri for skyss, utskrivning og soldaterhold, men ikke for bygsel, landskyld og årlig tage. Oppsitteren Hans Bernhoft har bydt 800 rdr. for gården.

24/7 1742 ble gården bygslet til Gudmund Olsen (1709-14/6 1761). Som nevnt ble Vik med plasser, sagrammer og kverner ved skjøte 13/12 1782 solgt av Hans Hagerup til Poul Hansen. Ved folketellingen 1801 er det 4 spikersmeder, 1 møller og 1 kleinsmed på Vik.

Etter Poul Hansens død i 1803 fortsetter hans enke, Berte Knudsdtr. (Ven) bruken av gården og verket, og 18/4 1807 søker hun om tillatelse til å få bygge 1 sag på Vik, og dette blir anbefalt, da det kun finnes en sag i Stange. Det er skifte etter Poul Hansen 8/4 1811, brutto 31000 rdr., netto 25747 rdr. Vik taksert for 12000 rdr., Råe n. for 5000 rdr.

Ved skjøte 23/12 1811 selger Berte Knudsdtr. gården Vik med bruket til eldste sønn, Knud Poulsen, for 12000 rdr. d. c., den annen sønn, Hans Paulsen, overtar Rå n. den 3/2 1816 for 1500 rdr. d. c.

Knud Poulsen (1786-1867) ble gift 1812 med Andrine Arnesdtr. Ulriksen av Kongshaugslekten, Solør, d. 24/11 1821. Barn:

1. Pauline Knudsdatter Poulsen, f. 22/2 1814, g. m. 1. Fredrik Hagerup, Skansgården, Vinger, g. m. 2. Charles Duri (engelsk).
2. Anne Knudsdatter Poulsen, f. 16/12 1815.
3. Poul Knudsen Poulsen, f. 17/4 1818, eier fra 1841.
4. Arne Knudsen Poulsen, f. 4/10 1819, eier av Huse, 31/7 1849 g. m. Marte Andersdtr. Lalum, f. 1823.
5. Bernt Knudsen Poulsen f. 3/11 1821, d. 3/7 1914, eier av Bye, Løten, fra 1873 av Rekstad, 26/2 1846 g. m. Alis Lund.

Knud kjøpte verkets privilegier ved C. Ankers konkurs i 1822. "Den 8/2 1819 holdes skjønnsforretning på Viks sag, rekvirert av Knud Poulsen. Det er sag med to sagblad, som kan skjære 30 tylfter sagtømmer. Dessuten en flomsag. Almuens almenning må nøye seg med denne sag. "Almenningen så godt som ganske uthugget." Ved skjøte 25/12 1785 hadde Poul Hansen kjøpt Mosebekken (¼ skjd. tg.), og 1/6 1831 kjøper Knud Poulsen Brenne for 1100 spd. og disse er siden brukt sammen med Vik."

Knud døde på Huse i 1867.

Poul Knudsen Poulsen (1818-) ble gift med Oline Marie Halvorsdatter Scharning fra Kjølstad, Nes på Romerike. Han fikk skjøte på gården Vik med underliggende bruk fra sin far, Knud, i oktober 1841. For dette måtte han gi 7000 spesidaler og føderåd til sin far. Barn:

1. Casper Andreas Poulsen, f. 20/3 1841,
2. Halvor Georg Poulsen, f. 31/3 1843.
3. Paul Sigvart Poulsen, f. 10/5 1845, d. 1847.

Den 23 år gamle Poul bygget et større brennevinsbrenneri på Vik da han tok over eiendommen i 1841. I 1844 ble det foretatt en branntakst på gården. Det var da 26 bygninger i god stand, herunder hovedbygning, drengestue, bryggerhus, fjøs, stall, vognremisse, stolpebod, møllehus, saghus, møllerbygning, tørkehus og en fullmektigbygning i to etasjer. Gården hadde 12 par kverner, 2 sagblad og 8 husmannsplasser.

Dette ble hans ulykke. 3-4 år etter overtakelsen var han i store økonomiske vanskeligheter. To av hans forretningsforbindelser i Christiania, Hauge og Berg, fikk taket på ham. Han var lettsindig - og de var dyktige forretninger. Snart var Poul falitt - og de to herrene i Christiania fikk tatt over Vik.

I februar 1848 skjønte Poul at han var konkurs. I februar 1848 salte han opp hesten og forlot Vik. Han dro til Christiania og solgte de samme 20 kyrne til to ulike slaktere, slik at han fikk startkapital til å starte et nytt liv. Hesten ble funnet etterlatt på skysstedet Dillingen ved Moss. Det sies at ingen visste hvor han dro, kanskje annet enn hans nære familie. Felespilleren Hans Balstad komponerte denne tiden en galopp som han kalte "Poulsen´s flukt".

Poul kom til New York, muligens som Stanges første immigrant til Amerika. Han skal ha vært gullgraver i California i mange år. I 1854 kom han til Bosque County i Texas, og han ble gjenforent med sin familie i 1857. I Texas etablerte han seg som farmer, og han kom hjem på besøk i 1867. Han etablerte seg da som emigrasjonsagent.

Gården Vik med løsøre ble solgt på auksjon i 1848. Ved oppgjøret i 1848 var det på Vik et brenneri med to kjeler, 4 kvernhus med 12 kverner og 1 saghus med 2 sagblad. Det var også 8 husmannsplasser og et stort fjøs med 92 båser.

Hauge og Berg kjøpte gården.

I Hauges og Bergs tid ble brenneribedriften utvidet. Det ble bygd et stort fjøs med plass for 200 okser, og fra brenneriet ble dranken pumpet direkte i krybbene i fjøset.

Det ble også bygd en ny stor turbinsag nede ved Mjøsa, og tømmer ble kjøpt også fra distriktene rundt Mjøsa. Brygge og pakkhus ble bygd nede ved stranden, og poteter til brenneriet ble ført i seilbåter fra Feiring, Toten, Helgøya og Nes. Priviligert landhandleri ble drevet i en egen bygning (Schjermannsbygningen), som står den dag i dag. Under disse eiere virket som fullmektig på Vik den senere landskjente innehaver av Kristiania Glassmagasin, Harald Berg. Han var en sjelden kraft som bygde flere hus og dyrket opp store arealer. På et kart fra 1855 er inntegnet flere møller, en smie, en sag nede ved stranden og en høyere oppe ved elva, samt det store brenneri. Her leverte bøndene sin ved, sitt tømmer og sine poteter, samtidig som de fikk med tilbake brennevin og butikkvarer av forskjellig slags, og her på kontoret var deres bank, hvor de ordnet sine mere personlige affærer.

7/10 1856 holdtes skjønnsforretning på Vik i anledning spørsmål om rett til hogst i almenningen. Eiere Berg og Hauge. Følgende bygninger er bygd i disse eieres tid: 1) Stabbur i 2 etasjer. 2) Treskelåve (endel innredning mangler). 3) Et fjøs. 4) Potetbu. 5) Låve av bindingsverk i Mosebekken. 6) Tilbygning til brenneriet. 7) Det gamle fjøs er for halvparten forandret til potetbu. 8) Stallen ominnredet - nå plass til 16 hester. 9) En bu av bindingsverk (5 X 12 alen). Dessuten er bygd endel hus på husmannsplassene. Det opplyses at det trenges nye låver i Mosebekken og Brenne, samt nye kvernbruk og sagbruk, da de er i middelmådig og utidsmessig stand.

10/12 1856 ble holdt skjønnsforretning for Viks dambygning ved Linderudsjøen - i anledning skade på gården Linderud. Dammen skal forandres således at det skal være 3 luker, hver av 3 alens bredde.

3/8 1858 holdtes takst over gården Vik med Mosebekken og Brenne. Det ble da brukt et av rittmester Næser i 1855 tatt kart. Fullmektig da var Ludvig Øwre.

24/9 1867 var det åstedssak på Vik: O. M. Hauge og Peder A. J. Berg mot Simen Jønsrud og Lars Valmsnesset (Bakken). Det gjaldt dammen og fløting av tømmer. Saken utsatt til det alminnelige ting.

Fra 1873 er Nils Andersen Moestue eier, og etter hans død 16/10 1889 hans brorsønn, Anders J. Moestue, og etter hans død hans slektning, Thorolf Ulvin fra 1/7 1941.

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1723 1777 1866 1875

Korn sådd 6 1/8 7 27 41 ¼

Korn avlet 18 240

I 1723 ble dessuten avlet 32 lass høy og endel lin, i 1866 300 skpd. høy og 1000 tønner poteter (satt 120). I 1723 ble sådd: 1¼ t. bygg, 2 7/8 t. havre, 2 t. blandkorn. Det heter da at jorden er måtelig, noe våtlent. I 1866 ble trukket for frost 192 spd. I 1875 ble for Vik med Brenne sådd: 5 t. rug, 5¼ t. bygg, 27 t. blandkorn, 4 t. erter, 38 t. poteter, 100 skålpd. gressfrø og hadde ½ mål rotfrukter.

Vannfallet ble i 1866 taksert for 3000 spd.

Areal i 1866 (for Vik med Brenne): 236 mål dyrket, 292 mål nat. eng, 12 mål havn og 2348 mål skog, takst 11463 spd.

I 1939 var arealet: 470 da dyrket, 150 da havn, 2500 da skog.

Til forskjellige tider var det disse dyr:

1669 1723 1777 1866 1875 1939

Hester 2 3 3 14 8+4 u. 10

Kuer 8 6 8 10 33 50+6 u.

Svin - - - 10 50

Sauer 2 6 8

Generaldirektør N. Chr. Lassen sier i sin rapport av 1777: "Vik har utsæd 7 t. korn, har 3 hester, 8 kuer og 6 småkreaturer, har 3 husmannsplasser. På Vik har tilforn vært et jernverk, som 1710 skal være nedlagt, siden har man bygget 3 bondemøller og 1 sagmølle. Kirkested i middelalderen".

På Gjeldberget øst for jernbanelinjen finnes restene av en bygdeborg. Den har en lengde av 45 m i retning nord-vest og 100 m. i retning syd-vest.

I 1875 er det på Vik 1 sagmester, 2 møllere, 1 møllebruksarbeider og 2 mølledrenger.

I 1875 var det disse husmannsplasser: Brenne (1 korntørker), Smedbakken (1 smed) , Viksløkken, Viksdalen og Viksbakken med tilsammen 8 kuer, 10 sauer og 1 svin, og hvor det ble sådd 7 t. korn og satt 11½ t. poteter og med 1/40 mål rotfrukter. I 1875 eides Jørnstuen av møllemesteren Martinus Mikkelsen (f. 1832 i Romedal), og han hadde: 1 + 1 u. hest, 5 + 1 u. kuer, 5 sauer og 1 svin.

1/10 1802 er enken Berte Knudsdtr. eier av Vik, ½ skpd. 1 hud, av et kvernhus under Vik 10 lispd. og av en foss i Vik 6 lispd. Takst 2160 rdr. 1816 er K. Poulsen eier. Takst 8000 spd., løsørets 300 spd., gjeld 700 spd. og han betaler i sølvskatt 148 spd. 24 skill. 1818/19 fikk Vik med Mosebekken (skyld 1 skpd. 16 lispd.) sammenligningstall 40. Han har da 4 kornmøller, 1 spikerhammer, 1 sag og stampe. Spikerhammeren tilhører statsråd Anker. 1838 er også Knut Poulsen eier, skyld 15 daler, 4 ort, 1 skill. I 1886 er for Vik med Brenne Nils Mostue eier, ny skyld mk. 47,25 (gml. skyld 20 daler, l ort, 3 skill.).

Vannfallet i Vikselven ble i 1866 som nevnt taksert for 3000 spd. Ved herredstyrebeslutning 15/1 1916 ble Viksfallene med tilhørende ledningsnett m. v. solgt til Stange kommune for 180000 kroner og i 1918 ble utbyggingen av Vikfallet besluttet, et arbeide som gjorde sitt til at kommunens økonomi ble ødelagt.

I 1939 er det disse husmannsplasser: Viksbakken, Dalen, Bekken, Brende og Akselstuen og disse inderstboliger: Østre og Vestre Veien, Bygningen, Bødkerbygningen, Schermanbygningen (Salen) og Gullnebben. Dessuten er det 2 verkstedbygninger og smie samt landhandleribygning.

Hovedbygningen bygd 1776 i herregårdstil - enkel og vakker, målstue, 1677, fjøs o. 1850, svinhus 1912, låve 1908. Mølle og sag. Hjemlivangen seter. Vik hadde før salget av vannfallet en skyld mk. 63,80, etter salget k. 50,01.

Litt om slektene.

Heinrich Slanbusch (d. 16/1 1705) hadde bl. a. sønnene Theodor Georg Slanbusch og oberst Frans Henrich v. Schlanbusch. Georg Caspar Slanbusch, som ble konfirmert i 1741, er antagelig sønn av Theodor Georg.

Reinholdt Ziegler, f. o. 1677, begr. 16/9 1729 i Lesja, fikk oppsynet med Viks jernverk i 1698. Han kjøpte Lesja verk i 1709, men forlot det noen år senere. I 1716 var han i Stange igjen, men kom tilbake til Lesja og fikk verket i drift igjen. Reinholdt Ziegler, g. m. Anne Marie Flor (Saxlund). Av barna kjennes: 1) Jens Ziegler, sorenskriver i Gudbrandsdal. 2) Theodor Georg. 3) Caspar Reinhold. 4) Fridrik Christian, f. 1722 i Lesja. Enken Anne Marie Flor ble 11/8 1730 gift igjen med Lars Lobes.

Gudmund Olsen, g. m. Berte Larsdtr. ( enke etter Ole Arvesen Elton på Skrepperud). Barn: 1) Andreas, dp. 22/8 1745. 2) Nils, dp. 28/1 1747. 3) Christian, f. 1748.

Hans Jacobsen Fossemøllen, Toten, f. 1716, begr. 22/2 1798 (sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen), m. Marte Paulsdtr. Berg (1718-15/5 1795) - datter av Paul Mikkelsen Berg (1682-1741), som var sønnesønn av lensmann Jacob Olsen Mustad, Vardal. Hans Jacobsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. o. 1750, begr. 3/5 1803, eier av Vik fra 1782. 2) Jens Hedemann, rittmester, eier av Rå nordre i 1795. 3) Pernille, f. 1744, i 1825 føderådskone på Tørud, Furnes. 4) Kari, i 1825 i Eidsvoll. 5) Berte, g. m. Paul Hågensen Smeby (Sterud, Nes), d. før 18/10 1825. Barn: a) Hågen Smebye, Toten, b) Hans Sterud, Nes, c) en datter d. før 18/10 1825. Hans Jacobsen har navnet Vik allerede 22/7 1762, da han låner ut penger til Kristian Pedersen mot pant i øvre Mostue. Han har antagelig vært forpakter eller bestyrer på Vik. Før han kom til Vik drev han mølle og antagelig sagbruk på Fossemøllen, som nå kalles Kvernum bruk, Skreia.

Poul Hansen (1750-1803), skifte 8/4 1811, 4/12 1782 trolovet (senere gift) med Berte Knudsdtr. Ven (18/1 1761-21/6 1845). Barn: 1) Knud, dp. 30/7 1786, eier fra 1811. 2) Ole, f. 1785, d. s. å. 3) Helene, dp. 22/5 1791, 25/2 1817 g. m. Even Jensen Ven på Gillund, f. 19/2 1792, skifte 21/6 1838 på Kjemstad. 4) Hans, dp. 5/1 1794, d. 13/12 1852, eier av Rå n., g. m. Marte Fredriksdtr. Brun, Røne s., f. 15/9 1796. 5) Marte, dp. 13/3 1796, d. 9/4 1875, 3/9 1818 g. m. Even Kristiansen Godager (1796-1871). 6) Maria, f. 1798, d. før 1847. Paul Vik var en av Hans Nilsen Hauges venner.

Anton Jahnsen, brennerimester, f. 1837 i Moss, g. m. Kristine Kristofersdtr. Nøttestad (Korsødegården) hadde 1 sønn, Axel Johan, f. 16/6 1867.

Hans Peter Olsen Hagen, møller, f. 1862, d. 1908. 1886 g. m. Johanne Hansdtr., f. 1861. Barn: 1) Gustav Adolf, f. 2/12 1892. 2) Ingeborg Nansy, f. 19/12 1895, forfatterinne (Refling Hagen). 3) Hilda Johanne, f. 19/12 1898, lærerinne. 4) Ragna, f. 18/9 1902, 19/12 1925 g. m. Eivind Groven, f. 8/10 1901, komponist.

Nils Mostue var sønn av Anders Nilsen, som igjen var sønn av Nils Johansen på nedre Ulvin i Eidsvoll. Anders Nilsen, g. m. Mari Svendby, Feiring overtok Ulvin etter sin far og var bruker der 1807-46. I 1830 kjøpte han også nedre Mostue og flyttet dit. Anders og Marie Mostue hadde barna: 1) Nils, eier av Vik fra 1873, ug. 2) Hans, overtok Ulvin i 1846. 3) Jens, f. 13/9 1823, d. 4/9 1911 overtok Skrårud i 1880. 4) Johannes. 5) Marie, g. m. Andreas Amundsen Nøttestad (Korsødegården).

Nils Andersen, f. på Ulvin 1/6 1814, d. 16/10 1889 overtok Mostue etter farens død 1850 og solgte den i 1863 til sin svoger Andreas Nøttestad. Han eide også Skrårud i Eidsvoll, som han i 1880 solgte til sin bror Jens Mostue (Anders Mostues far). Nils Moestue var konservativ med et dypt religiøst, men samtidig lyst livssyn. Dette var kanskje grunnen til at han lot brenneriet rive og bygde en verktedsbygning på tomten Han bygde også ny sag med høvleri, dyrket ny jord og øket skogens areal med 900 mål.

Han ga midler til en altertavle i Tangen kirke og opprettet et fond for tjenere i Stange med minst 10 års tjeneste på samme sted.

Jens Moestue, f. 13/9 1823, d. 4/9 1911, g. m. Marie, f. Enger, f. 22/2 1829, d. 29/6 1911. Barn: 1) Ole, f. 7/12 1853, d. 11/3 1922. Ole Moestues legat nå stort ca. 8600 kroner. 2) Anders, f. 22/7 1855, d. 12/11 1939. 3) Håkon, f. 2/2 1860, d. 18/3 1940. 4) Hilda, f. 16/1 1866, d. 25/9 1940. 5) Valborg, f. 14/5 1868, d. 24/7 1916.

Anders Jensen Moestue (1855-1939), overtok Vik etter sin farbror, Nils Moestues død i 1889 og drev den i 50 år til sin død. I elektrisitetssaken var Anders Moestue foran de andre i bygda. Allerede i 1902 hadde han et likestrømsanlegg ferdig til gårdens behov, senere bygde han nye lysanlegg med lavspendt vekselstrømgenerator på 50 kW, og i 1911 bygde han et høyspent anlegg for levering av kraft til Stange almennings sag på Skabberud og til lys på nabogårdene og jernbanestasjonen. Vannfallsrettighetene og ledningsnettet solgte han som nevnt til Stange kommune i 1916. Anders Moestue var adskillig benyttet i kommunens tjeneste og i 16 år var han formann i almenningsstyret. I 1903 var han med og stiftet andelsselskapet Tangen brenneri og var der nestformann i styret i 33 år. Han var en av de beste kjennere av Hedemarksmusikken og som fiolinist måtte han sies å være kunstner. I sitt testamente ga han følgende legater: 1) Tilskudd til Nils Moestues legat kr. 5000,00. 2) Til gamle og trengende i Tangen kr. 25000,00. 3) Til Tangen kirke og kirkegård, kr. 40000,00. 4) Sjømannsmisjonen, kr. 2000,00. 5) Festivitetslokale for Tangen kr. 25000,00. 6) Dessuten utdeltes til tjenerne kr. 5000,00. Eiendommen med verker og bruk samt 2500 da skog ble overdradd hans slektning. Thorolf Ulvin, fra 1/7 1941 etter odels- og åsetestakst.

Thorolf Ulvin, f. 12/11 1895 på nedre Ulvin, Eidsvoll, var sønn av Halfdan Ulvin og Agnes, f. Nøttestad. 1941 g. m. Astrid Løken - datter av skolebestyrer Anton Løken, Elverum. Barn: 1) Nils, f. 1946.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

• Brenne
• Viksbakken
• Viksløkken
• Viksdalen
• Bekken
• Akselstuen
• Gullnebben
• Smedbakken
• JørnstuenDisse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.