Vådsandengen (Stange gnr. 174/2)
Vådsandengen var et småbruk i Stange kommune på Hedmarken. Det var tidligere en husmannsplass under Skaberud. Ble utskilt som eget gårdsbruk i 1845. Bruket lå mellom Tangen og Espa. Den opprinnelige plassen var bebodd til og med folketellingen i 1891. Rester av bruket er i dag en skogteig i bakken opp mot Furuberget. [1]
På 1700-tallet kalles gården konsekvent for Vådsand(en). Første gang nevnt i 1731 da Elsebet Larsdatter ble begravet 16 år gammel.
Navnet har en usikker opprinnelse, men kan være avledet av en plass med "Våt sand" gjerne i strandområdet ved Mjøsa.
Eiere og brukere
Peder Nilsen giftet seg 23. november 1741 med Hellebor Larsdatter[2]. De bodde begge på "Vaadsand" ved vielsen. De fikk barna:
- Sissel Pedersdatter (1743-) født på Vaadsand, konfirmert i 1760 fra Skogsrud, 16 år gammel.
- Lars Pedersen (1746-) født på Dillerudeie
Hellebor Larsdatter kan ha vært søster av den Elsebet Larsdatter som døde i 1731, men det har ennå ikke latt seg gjøre å finne noen slik forbindelse. Peder og Hilleborg bodde på Dillerudeie i 1745 da hun opptrer som fadder.
Hans Eriksen (1703-1773) giftet seg 25. november 1734 med Mari Toresdatter. Da de giftet seg bodde han på Korsødegården, men han hadde før det vært bruker av Vassåsen hvor han opptrer i skiftet etter sin første kone 12. januar 1735. Mari Toresdatter er datter av Tore Syversen og Anne Børresdatter som i 1756 nevnes boende på Stav i Nes sogn. Se skifte på Kongsberg etter Maris bror Otter Toresen[3]. Hans og Mari fikk barna:
- Erik Hansen (1742-1756) født på Korsødegården, død på Vådsand
- Anne Hansdatter (1747-) født på Vådsand, bor på Vådsand (Skaberud) ved Ekstraskatten 1764.
- Tor(e) Hansen (1749-1756) født og død på Vådsand
- Marte Hansdatter (1759-1759)
Hans Eriksen var dermed bruker av Vådsand fra ca 1745 og til han døde i 1773.
Ved skjøte 13/7 1780 solgte Mari Gulbrandsdatter på Skabberud til svigersønn Amund Olsen gården Skabberud med bygselrett av 2/11 1776 til plassen Lien (2 skinn). Plassen Vådsanden har hun forbeholdt seg som føderåd.
Mikkel Jensen (ca. 1737-) var "husmann med jord" under Skabberud i 1801[4]. Dette har nok vært Vådsandengen som vi vet eksisterte før 1780. Han ble gift i 1760 med Kari Embretsdatter (ca. 1738-). De fikk barna:
- Andreas Mikkelsen (1764-) født på Hovseie, konfirmert fra Hestneseie i 1779.
- Ole Mikkelsen (1766-1785), født på Hestnes. Far ble feilaktig oppført som "Mikkel Andersen". Trolig han som døde i 1785 på Skaberudeie, 15 år gammel.
- Engebret Mikkelsen (1770-) født på Korødegårdseie. Mor ble feilaktig oppført som "Kari Pedersdatter". Konfirmert fra Skabberud i 1792.
- Berte Mikkelsdatter (1774-) født på Skabberud(eie), konfirmert fra Skabberud i 1792.
Mikkel er ikke oppført som død og begravet i Stange. Kari døde på Skaberudeie i 1805. Alder ble oppgitt til 81 år, men er trolig noe overdrevet siden hun ble mor så sent som i 1774.
Dyre Paulsen[5] (1816-1879) giftet seg 6. mai 1842 med Anne Evensdatter (1820-1905). De bodde først som inderster på Skaberud hvor de to første barna ble født. Deretter forpaktet de Tangen ca 1846-1848 før de overtok Vådsandengen. Her var Dyre gårdbruker og selveier i 1865[6]. De fikk barna:
- Berte Dyresdatter (1842-), ugift logerende på Vådsandengen i 1875.
- Lisbet Dyresdatter (1844-1928), fattiglem på Staur i 1910, døde som ugift fattiglem på Fokhol.
- Pauline Dyresdatter (1846-), ugift logerende sypike på Smedby i Stange i 1875
- Eline Dyresdatter (1848-1865)
- Diderik Dyresen (1850-1852)
- Andrine Dyresdatter[7] (1852-1930), på Vådsandengen i 1865, gift med Lars Olsen (1857-), se Hjørne under Linstadvolla.
- Dina Dyresdatter (1853-), på Vådsandengen i 1865, gift 1877 med Even Larsen (1854-), se Søndre Nøttestadeie og Aadal under Guthus..
- Ole Dyresen (1856-), på Vådsandengen i 1865
- Hans Dyresen (1858-), på Vådsandengen i 1865
- Even Dyresen (1860-), på Vådsandengen i 1865
- Thea Dyresdatter (1864-), på Vådsandengen i 1865
I 1866 var Dyre Paulsen eier - areal 6 mål aker, 8 mål nat. eng og 50 mål skog, takst 152 spd.
I 1875 hadde Dyre og Anne flyttet til husmannsplassen Bogbakken.
I 1875[8] var Paul Paulsen (1825-) "selveier med jord" i Vådsandengen. Han var gift med Maline Evensdatter (1828-) fra Skaberud.
Jens Olsen (1854-) var hustømmermand og jordbruker i 1891[9]. Han var gift med Laura Roaldsdatter (1863-) fra Bærum. Jens var sønn av Ole Jensen (1822-) som også bodde på bruket som enkemann i 1891. De hadde barna:
- Oskar Reinhard Jensen (1885-)
- Karl Jensen (1887-)
- Maren Jensdatter (1889-)
Erling Andresen ( -1961) fikk 20. august 1936 auksjonsskjøte på Våtsandengen og Strandheim (174/6). Han var gift med Kirsti Andresen ( - ). Hun stod som eier til 1970.
Martin Østerhagen (1922-) fikk skjøte på Våtsandengen i 1970.
Leif Østerhagen (1934-) og Oddvar Melvin Østerhagen (1932-) var eiere fra 1984.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Elsebet Larsdatter Vådsand, ble begravet 1731, 16 1/2 år gammel.
- Berte Vaadsand var 14. mai 1756 fadder til et barn på Skaberudeie.
- Eli Larsdatter (ca. 1757-), logerende i 1801. Håndarbeiderske.
- Hans Olsen (ca. 1794) hennes sønn i 1801
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[10][11] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Hilleborg Larsdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Otter Toresen i Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 fra Digitalarkivet
- ↑ Skabberud i folketelling 1801 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Dyre Paulsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Vaadsandengen i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Andrine Dyresdatter Taarneby i Historisk befolkningsregister
- ↑ Vaadsandengen i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Våtsandengen i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Vådsandengen (Stange gnr. 174/2) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |