Rusten (Stange gnr. 164/1)
Rusten | |
---|---|
Rusten i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952) | |
Alt. navn: | Rusten |
Sted: | Tangen |
Sokn: | Tangen |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 164 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Rusten er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen ...[1] Den grenser bl.a. til Svenskerud.
Navneforsker Oluf Rygh[2] ....
Eiere og brukere
Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok
Rusten var ødegård. 1630 skrevet Rosten. 1656 Rudsteen. 1614-15 var Hans oppsitter. Ved Godager tingstue 1614 ble Hans Rusten dømt til Kongen 8 ørtuger 13 skill. (6½ daler 10 ort 2 album) fordi «han underhugg en furu som var merket til en markeskill mellem Valbergs eier og Skaugsanden».
1624 skatter Arne Helgesen Gile, Vang av Rusten 3 skinn. 1625-28 er Hågen oppsitter, 1629-34 Ørje, 1635-38 Oluf, 1639-61 Erik. Stange prestebord råder bygselen, medeier er bonden for 4 skinn 1641-61.
Ved folketellingen 1664 er Jon Kristensen (f. o. 1614) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jon oppsitter, skylden ½ skpd. 4 skinn. Stange prestebord eier 8½ lispd. Erik Valbergs 1½ lispd. Det heter da: «Engen vidt begreben og temmelig god, kan ved rødning forbedres.»
I jordeboken 1688 er Ole oppsitter (f. o. 1668), antagelig Jons sønn. 1697 heter oppsitteren Anders Rudsteen, i 1717 Kristen Rudsten. Ved tinget 23/11 1717 melder han at gården ved juletider er nedbrent.
Ved tinget 17/4 1720 stevner enken på Nøttestad Kristen Rudsten for ulovlig inngjerding av et stykke under gården Nøttestad.
Ved matrikuleringen 1723 er skylden som før 10 lispd. tg. 4 skinn. Stange prestebord eier nå alt, oppsitter fremdeles Kristen Eriksen (f. o. 1658, begr. 25/3 1733).
Erik Bottolfsen er neste oppsitter (f. o. 1676, begr. 23/5 1745). Ved tinget 25/7 1741 har Erik Bottolfsen stevnet Ole Eriksen Skougsand, fordi denne hadde beskyldt ham for trolldom.
18/11 1746 får lensmann Lars Veflingstad bygselen. 14/11 1748 Ole Paulsen. 3/7 1794 ble bygselen av sogneprest Leganger gitt til Ole Paulsens sønn, Kristian Olsen (1750-18/6 1802) med føderåd til Ole Paulsen og Kirsti Eriksdatter
Generalmajor Mejer har hatt bygselen, i 1803 gir Ole Olsen føderåd til Mejer og hustru.
1/10 1802 er skylden ½ skpd. tg. 4 skinn, eier er Stange prestebord, oppsitter Ole Olsen, takst 800 rdr.
30/1 1810 får Ole Poulsens yngste sønn, Paul Olsen bygselen (dp. 13/9 1767, d. 1/5 1831). 1816 er Paul oppsitter. Den er fremdeles benifisert Stange prestebord, løsøre m. v. taksert for 425 spd, Han eier dessuten 75 spd. og betaler i sølvskatt 9 spd. 90 kill. 1818/19 er skylden 13 1/3 lispd. tg. Den fikk sammenligningstallet 3.1838 får den ny skyld 5 dlr. 4 ort, 16 skill. Ved kgl. skjøte 25/9 1838 ble gården solgt til Pauls enke, Kari Hermannsdatter's dødsbo for 1200 spd.
Deres sønn, Hermann Paulsen, overtar og selger til svogeren, Erik Eriksen Labben (f. 1/6 1814, d. 24/6 1843). Herman Paulsen overtar igjen.
8/11 1842 er fraskilt nedre Rusten (2/5 av hele Rusten) og skyldsatt for 2 dlr. 44 skill., igjen på Rusten (øvre) 3 dlr. 68 skill. Herman Paulsen selger ved skjøte 20/12 1843 nedre Rusten (10 mål aker, 8 mæling slått) til Erik Eriksens dødsbo for 700 spd. og ved skifte etter Erik Eriksen blir nedre Rusten overdradd hans enke, Kirsti Paulsdatter, som ved skjøte 17/12 1844 selger til Even Engebretsen (Trosviken) for 720 spd.
Ved skjøte 20/12 1843 selger Herman Paulsen øvre Rusten (32 mål aker, 20 mæling slått) til Even Engebretsen for 650 spd.
Sørlie ble 31/10 1857 utskilt fra Rusten med skyld 11 skill. og 15/12 1860 av Even Engebretsen solgt til Kristian Paulsen for 100 spd., takst i 1866 for Sørlie 68 spd.
Vestli ble 17/11 1858 solgt til Ole Gulbrandsen Svenskerud for 150 spd. 17/2 1848 gir Even Engebretsen føderåd til Inge Olsdatter (1769-22/11 1853).
Ved brev av 5/8 1854 selger Even Engebretsen Rustmarken til uthogst i 10 år for 700 spd. til Andreas Korsødegården. 22/5 1867 ble Even Engebretsens konkursbo oppgjort med en underballanse på 558 spd.
1866 er Anders Olsen eier. Han er f. 1812 i Ø. Toten og døde 18/11 1880 Skifte 26/11 1880.
Hans sønn, Even Andersen, overtok (f. 1849, d. 25/7 1915). I 1902 solgte han Rustmarken til C. Wedel Jarlsberg og i 1917 solgte Even Andersens arvinger gården til rittmester Ebbe Astrup på Atlungstad.
Fra 1931 er rittmester Eugen Johansen og frue på Atlungstad eiere av både gården og skogen.
Gårdsbruket er bortforpaktet, resten brukes til beite for endel av buskapen på Atlungstad.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Rusten (øvre og nedre), eier Even Andersen, gnr. 164-1, skyld mk. 9,92. Sørli vestre, gnr. 164-2, eier Kristian Jensen, skyld 32 øre. Vestli, gnr. 164-3, eier Ole Larsen, skyld 42 øre. I 1939 er skylden for Rusten rok. 6,21, for Rusten skog mk. 4,13. Vestli er igjen lagt under Rusten.
I 1645 hadde Erik 1 mann og 2 kvinner til hjelp. I 1875 var det 2 husmenn - Rustsvea og Rustsve-eie, som tilsammen hadde 2 kuer, 3 sauer og 1 svin og sådde 1 5/8 t. korn og satte 2½ t. poteter.
I 1723 ble dessuten avlet 25 lass høy og litt lin. I 1866 70 skpd. høy og 100 t. poteter (satt 11).
I 1723 heter det at jorden er uviss til korn. I 1866 fikk gården trekk for ubekvem adkomst med 48 spd. I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 1 1/8 t. bygg, 1½ t. havre, 1 1/8 t. blandkorn og 2½ skjepper erter.
I 1875 ble sådd: 4 t. bygg, 3 t. blandkorn, 1½ t. erter, 6 t. poteter, 25 skålpd. gressfrø og hadde 1/25 mål rotfrukter.
Areal i 1866 var 55 mål dyrket, 87 mål nat. eng og 479 mål skog, takst 2111 spd. I 1939: 50 da dyrket, 726 da skog og 150 da annen utmark.
Kort slektstavle.
Erik Rusten er oppsitter 1639-61. Hans datter er antagelig Inger Eriksdatter, som ble begravet 3/4 1746 - 110 år gammel og sønnene Kristen Eriksen (1658-25/3 1733) og Ole Eriksen Østby ytre (d. 1716).
Jon Kristensen, f. o. 1614 hadde i 1664 sønnene:
- Arne Jonsen, f. o. 1660.
- Ole Jonsen, f. o. 1662.
- Ole Jonsen, f. o. 1663.
- Erik Jonsen, f. o. 1664.
- Kristen Jonsen, f. o. 1665.
Erik Bottolfsen (1676-23/5 1745), gift med Marte Gulbrandsdatter (Temmen?). Barn:
- Kirsti, dp. 13/10 1726, begr. 18/6 1802, gift med Ole Paulsen (1721-18/6 1802).
- Ragnhild, gift med Erik Mortensen Svenskerud.
Ole Paulsen og Kirsti Eriksdatter hadde barna:
- Inger, dp. 13/10 1748, begr. 6/4 1766.
- Kristian, dp. 1750, begr. 18/6 1802, ug., oppsitter 1794.
- Marte, dp. 4/8 1754, d. 1/7 1834, 12/11 1795 gift med Engebret Iversen Askum (1768-1823).
- Maren, dp. 3/4 1757, d. 1846, gift med Ole Olsen, oppsitter 1802.
- Erik, dp. 11/11 1759, d. 8/1 1845, 29/4 1791 gift med Ingeborg Tjøstelsdatter (enke).
- Berte, dp. 2/7 1762, gift med Peder Kristensen.
- Ole, dp. 9/12 1764, oppsitter 1803.
- Paul, dp. 13/9 1767, d. 1/5 1831, opsitter 1810.
Paul Olsen, dp. 13/9 1767, d. 1/5 1831, 16/11 1813 gift med Kari Hermansdatter (1782-1838) fra Ytre Helset. De fikk barna:
- Ole Paulsen (1814-1834)
- Kirsti Paulsdatter (1816-), 14/4 1839 gift med Erik Eriksen (soldat), Åsgårdseie, f. 1/6 1814, d. 24/6 1843. Se Labben. I 1884 er Kirsti enke i Amerika.
- Herman Paulsen, f. 26/3 1819. 7/5 1847 gift med Kirsti Monsdatter Svartnes, f. 1823. I 1884 i Visconsin.
- Maline Paulsdatter, f. 13/2 1821, gift med Torsten Rusten, utv. U.S.A. o. 1860.
- Kristian Paulsen, f. 31/7 1823, 9/11 1846 gift med Gorine Halvorsdatter Opsal, f. 1818 i Eidsvoll, d. før 1884 i Amerika. Eier av Sørli 1857.
- Paul Paulsen, f. 15/8 1825, d. 14/2 1884 (skifte Vådsandengen), 1/5 1884 gift med Maline Evensdatter Skabberud.
Det ble holdt skifte ett Kari Hermansdatter 21/8 1838.
Erik Eriksen (1814-1843) født i Labben, oppvokst på Nordre Søberg under Åsgård og Kirsti Paulsdatter, hadde barna:
- Paul, f. 12/9 1839, d. ung.
- Engebret, f. 26/4 1840.
- Eline, f. 15/8 1843. Utvandret U.S.A.
Even Engebretsen (1813-) født i Trosviken (se n. Dælin), 6/5 1836 gift med Dorte Andersdatter (1790-1885) fra Østre Dælin. 1 sønn:
- Johan Evensen, f. 1839 - Godlendet (Måsjø).
Anders Olsen[3] (1812-1880) fra Østre Toten, gift med Marte Andreasdatter (1807-1883) fra i Trysil. De hadde barna:
- Tolline, d. før 26/11 1880, gift med Ole. Barn: a) Matea Olsdatter, f. 1864, b) Adolf, f. 1869.
- Oline, d. før 1880, gift med Johan, i Wisconsin.
- Ingeborg, f. 1846, 1861 gift med Herman Hermansen Ringnessveen, f. 1847, se Temmen.
- Even, f. 1849, d. 25/7 1916, eier fra 1880.
- Anne Matea, f. 1853, gift med Andreas Andersen, begge med 2 barn reist til Dakota før 1880.
Even Andersen[4] (1849-1916), gift 1883 med Berte Evensdatter (1854-1915) fra Åsgårdeie. De hadde barna:
- Anders Martin Rusten (1883-1938), gift 1915 med Gunhild Biskopjord (1891-) fra Borge, Lofoten. Barn: a) Berta, f. 4/4 1916, b) Aase Eva, f. 25/5 1917 (gift med Conrad Berg fra Åsnes.)
- Marie Elise Rusten (1885-)
- Hilda Sofie Rusten (1886-), gift med Martin Svartnes, f. 28/8 1884.
- Edvard Bernhard Rusten (1890-), landhandler Espa, 27/12 1916 gift med Ottine Vestby, f. 1893.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Anders Olsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Even Andersen Rusten i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Rusten (Stange gnr. 164/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |