Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1)
Østre Hemstad | |
---|---|
Alt. navn: | Hemstad Østre |
Sted: | Stange |
Sokn: | Stange |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 129 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Østre Hemstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger langs Sørumvegen, litt sør for Stange kirke[1]. Nabogårder er bl.a. Vestre Hemstad, Frang, Rekstad og Nordre Alm.
Gården har hatt seter på Vensvangen, nå nedlagt. Har siden eid seter i Åmot (Gransjøberget) ca. 80 km fra gården, og der lå man med høstkuer og ungdyr. Den ble solgt i 1939.
Det var tidligere 2 gamle låver og fjøs av tømmer, disse ble revet og ny låve av bindingsverk bygd i 1899 med fjøs av mursten og stall av tømmer. Murstens svinehus bygd i 1900. Stabburet er bygd av tømmer fra en gammel bygning på Hemstad - med matklokke kjøpt på nedre Kåterud med årstall 1722. Stabburslåsen har en nøkkel mrk. 1775 O.O.S.H. Hovedbygningen bygd i 1892 etter brann i 1891. Drengestuen 1902, potetbu 1904, smie 1900.
Navnet var opprinnelig Helmastadir, muligens av et tilnavn dannet av halmr = halm, strå eller av hjalmr. Se ellers navneforsker Oluf Rygh[2].
Eiere og brukere
Helmastadir er nevnt i 1414, da Arne Gulbrandsen på Hemstad solgte til sin bror Sjaunde en halv markebol og 15 penningebol jord i s. Harstad i Stange. Sjaunde eide Frang og Arne har antagelig bodd på Hemstad. Disse var sønner av Gulbrand Sjaundesen, som er nevnt 1389 (se Frang).
De samme navn har vi på Hemstad i 1600-tallet.
Arne er oppsitter på Hemstad v. 1612-24,
Gulbrand på ø. Hemstad 1640,
Gunbjørn 1612-44
Sjøne Gunbjørnsen 1647-75, og dennes sønn, Gunbjørn Sjønesen (f. o. 1660), er eier av Harstad. Gården var fullgård og krongods.Sjøne Gunbjørnsen var på grensevakt 1644-45.
Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2½ skpd. tg., oppsitter Sjøne.
Johan Dirichsen har kjøpt gården av Kongen. Det heter da: «Engen temmelig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. Hommelhage.» Ved tinget 8/4 1673 stevnes Kjell Rotli av Sjønne Hemstad til fravikelse av Rotli, men Kjell frifinnes. 1678/79 betaler Sjøne i tiende: 1½ kvarter rug, 2½ t. bygg, 1½ t. havre.
I jordeboken 1688 er Dirik Jansen eier, «men gården nu oppsitteren publisert». Denne oppsitter var antagelig Ole Olsen I Hembstad.
Ole Olsen (1660-1695), sønn av Ole Mogensen Lehne og Alis Lauritsdatter Bratt på By i Veldre, gift med Ingeborg Olsdatter Ven (1660-1738). Ingeborg var datter av Ole Jacobsen Atlungstad (eier av Veen) og Alis Tostendatter Nøttestad. Ved skiftet etter Alis i 1694 ble opplyst at alle svigersønner hadde fått 73 rdr. i hjemmegave og bryllupsgjerd, og Ole Olsen Hemstad og Erik Olsen Rekstad dessuten 300 rdr. til innløsning av sine gårder. De hadde barna:
- Ole Olsen (1690-), neste eier.
- Ales, død før 1733.
I 1695 betalte Ole Hemstad odelskatt av 2½ skpd. tg. i Hemstad. Det var skifte etter Ole Olsen 4/6 1695, brutto 658, netto 645 rdr., her tatt med 2½ skpd. tg. i Hemstad, takst 400 rdr. For barna møtte deres farbror Mogens Olsen Lier og Jørgen Olsen Kvarberg, og for enken hennes far, Ole Jacobsen Veen.
Ingeborg Olsdatter giftet seg igjen med Ole Gulbrandsen (1668-1733) fra Mæhlum i Ringsaker, sønn av Gulbrand Evensen og Eli Knudsdatter. De hadde barna:
- Ole Olsen Ven
- Eli Olsdatter (1698-1768), 27/11 1729 gift med Bent Olsen Hoff (Remmen) (1705-1784).
- Ales Olsdatter, 30/10 1726 gift med Ole Olsen Hannestad, Toten.
Ole Gulbrandsen overtok både Hemstad og Ven etter Ole Jacobsens død i 1701. Det var skifte 27/4 1733 etter Ole Gulbrandsen, Den 15/4 1739 var det skifte etter Ingeborg Olsdatter. For enken møtte Knud Gulbrandsen Gålås, Vang. Ved skiftet i 1739 var det 2 sølvskjeer merket L.M.S. E.I.D 1727, 2 mrk. A.I.S. D.A.D., 2 merket 1714. 5 tinntallerkener merket O.G.S. I.O.D (Ole GulbrandSøn og Ingeborg OlsDatter).
Den 20/7 1739 fikk Ole Olsen Hemstad avkall fra sine søsken.
Ved matrikuleringen 1723 var Ole Olsen II d. y. og Ole Gulbrandsen Veen eier av hver sin halvpart i Hemstad (1 skpd. 5 lispd.).
Ole Olsen II Hemstad (1690-1768), gift med Berte Olsdatter Fjeldstad, Ringsaker. Om disses barn henvises til Ven. De av barna som angår Hemstad er:
- Knud Olsen (1718-69), eier av Hemstad 1744-62, senere av Ven.
- Ole Olsen (1733-1813), eier av Hemstad fra 1762, gift med Mari Larsdatter Lalum (2/10 1729-29/6 1819).
Ved skjøte 17/4 1744 solgte Ole Olsen Ven gården Hemstad til eldste sønn, Knud Olsen, og ved skjøte 19/4 1762 overdrar Knud igjen Hemstad til sin far, Ole Olsen Ven, som ved skjøte 31/7 1762 da solgte Hemstad til yngste sønn, Ole Olsen (1733-1813).
Ole Olsen (1733-1813) og Mari Larsdatter (1729-1819) hadde barna:
- Ole Olsen (1759-1831), født på Lalum, neste eier.
- Berte Olsdatter (1762-), født på Ven, ble 10/5 1790 gift med stiger Erland Hermansen Falkenhaug, Eidsvoll.
- Herman Olsen (1763-), født på Hemstad, gift med Oliv Evensdatter (1767-) fra Rekstad (se Huse).
- Lars Olsen (1765-1847), født på Østre Hemstad, kjent Haugianer, ugift
- Magnhild Olsdatter (1768-1769), født på Østre Hemstad
- Live Olsdatter (1770 -1773), født på Østre Hemstad
Ved tinget 14/11 1761 ble Rasmus Larsen Remmen stevnet av Knud Olsen Hemstad og Ole Olsen Ven fordi hans svin har rotet opp i deres seterløkker på Vensseteren.
Ved skjøte 10/7 1793 solgte Ole Olsen til eldste sønn, Ole Olsen (1759-1831) for 2399 rdr. og føderåd til foreldrene.
Ole Olsen (1759-1831), ble 9/5 1793 gift med Magnhild Johansdatter Stor-Skjelve (1775-1815). Barn:
- Mari Olsdatter (1794-1875), 25/11 1819 gift med 1. Hans Rasmussen Hemstad (1794-1829). Eier av Alm ø. 11/11 1830 gift med 2. Ole Johansen Skjerden (1785-1848).
- Ole Olsen (1796-1875), neste eier.
- Guri Olsdatter (1798, d. 9/5 1883, 1824 gift med Jens Svendsen Hammerstad (Alm), (1784-1847).
- Kjersti Olsdatter (1801-1826)
- Live Olsdatter (1804-1811)
- Johanne Olsdatter (1807-1811)
1/10 1802 var Ole Olsen IV eier. Skyld 2½ skpd. tg. Takst 3000 rdr. 1816 var gårdens takst 5000 spd., løsørets 100 spd. og han betaler i sølvskatt 99 spd. 54 skilling. 1818/19 får den sammenligningstall 46. 1838 får den skyld 18 daler 22 skilling. 1886 skyld mk. 32,20. 1939 mk. 32,20.
Ved skifte etter Magnhild Johansdatter 4/11 1825, ble Hemstad (2½ skpd.) taksert for 2000 spd., og gården ble overdradd sønn Ole Olsen (1796-1875) for denne sum og føderåd til faren.
Ole Olsen (1796-1875), ble 26/11 1824 gift med Marte Jensdatter Ven (1794-1876). De forble barnløse, men hadde Matias Olavus Evensen som pleiesøn i 1865[3].
Matias Evensen var gårdbruker og selveier i 1875[4]. Han var i 1865 pleiesønn på gården og leste da til artium. Matias Olavus var sønn utenfor ekteskap av Even Pedersen på Vestre Hemstad og Kari Kristoffersdatter på Østre Hemstad.
Matias Olaus Evensen (1849-), ble 8/10 1874 gift med Berte Kristine Larsdatter Solberg (1849-). Hun var født i Våler i Østfold. De hadde barna:
- Ole Matiassen (1874-1877).
- Lars Matiassen (1876-1877).
- Marte Matiasdatter (f. 16/4 1877-)
- Marte Matiasdatter (1878-1878)
- Marte Matiasdatter (1879-) født på Østre Hemstad
- Ole Matiassen (1884-1885).
Matias Evensen hadde landhandleri på Hemstad.
Ole Olsen var eier i 1886.
Nils Nilsen Frisholm hadde så gården. Nils Nilsen Frisholm, f. 1845, ble 15/10 1874 gift med Gina Jonsdatter Lindstad, f. 1851, d. 8/3 1905. Barn:
- Elise Oliva, f. 12/12 1876. 21/1 1897 gift med Jakob Bryhni, Romedal, f. 1871, gårdbruker på Rensvoll i Romedal, senere på Vold, Vang.
- Klara, f. 6/8 1880, gift med stasjonsmester Bronken.
- Peter, f. 28/9 1878,
- Johan Teodor, f. 30/5 1884,
- Nikolai, f. 18/5 1886.
Den 4/3 1898 er det skifte i Nils Nilsens konkursbo, og Hemstad ble ved tvangsauksjon 30/6 1898 solgt til E. Hagen og Hammer for 26500 kroner. -
Julius Huse (1878-) var gårdsbestyrer på Hemstad ved folketellingen i 1900[5].
Elias Hagen, garvermester, fra Bergseng, Løten, d. 1907, gift med Marte Bjørtomten, Vang, f. 1854. Barn:
- Asbjørn Hagen Bergseng, neste eier.
- Nils, f. 9/10 1892, gift med Else Muslie, f. 22/1 1895, gbr. Tønsaker.
- Eilif, f. 1896, kjøpmann Hamar, gift med Marie Koss Johansen.
- Martha, f. 15/5 1884, d. 6/10 1938, gift med Kjell Kielland, f. 4/3 1880, brukseier Hornkvern mølle.
- Nora, gift med veiingeniør Lars Bjerke.
Fra 1913 var garvermester E. Hagens sønn, Asbjørn Hagen Bergseng eier. Asbjørn Hagen Bergseng (1887-), 1916 gift med Olaug Ilseng (1886-) fra Vevla. De hadde barna:
- Karen, f. 17/1 1917.
- Marte, f. 30/11 1919, 1943 gift med Ivar Stadshaug, f. 30/8 1912.
- Inger, f. februar 1920.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Kari Kristoffersdatter (1823-) forestår husholdningen i 1865.
- Kristine Olsdatter (1845-) tjenestepike i 1865
- Arve Larsen (1825-), tjenestegutt i 1865
- Anne Andersdatter (1826-), lægdslem i 1865
- Maria Magnusdatter (1852-), lægdslem i 1865
- Olaus Tjeldstad (1877-), fra Vestre Toten, kontrolassistent i 1900
- Marie Olsen Dæhli (1871, fra Vang, husbestyrerinde i 1900
- Karl Simensen (1883-) jordbruksarbeider i 1900
- Jens Larsen (1883-) jordbruksarbeider i 1900
- Martinius Andersen (1851-), kvegrøkter i 1900
- Johan Jensen (1852-), stallkar i 1900
- Hjalmar Johansen (-) jordbruksarbeider i 1900
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
I 1875 var det 3 husmannsplasser:
Dessuten inderstplassene Jonstuen og Hestsveen.
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Hemstad østre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Hæmstad østre i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Hemstad østre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Østre Hemstad (Stange gnr. 129/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |