Huse (Stange gnr. 100/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Huse
Huse i Sbb.JPG
Huse i Stange bygdebok, bind 2 (1952)
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 100
Bnr: 1
Type: Gård

Huse er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger langs Jernbanegata rett sør for Stange sentrum. Nabogårder er Frisholm, Hushagen og Grøtholm.


28/7 1828 var det utskifting av sameie mellom Huse og Lindstadgårdene.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1]

Navnet kommer av husar, flertall av hus.

Eiere og brukere

Gården var fullgård og eides av Romedal prestebord.

I 1520-årene var Per Husze oppsitter. 1528/29 ble Per i sakefall idømt en bot av 3 lodd sølv.


Laurits Huse (oppsitter 1612-42), gift med Magnhild. Fra 1642 var enken Magnhild oppsitter. Av barna kjennes:

  1. Even Lauritsen, f. o. 1615.

I 1618 var Laurits skys­skaffer.

Even Lauritsen Huse. Oppsitter i 1645 og ved folketellingen 1664 for den ene del. Muligens er det hans datter:

  1. Jertrud Evensdatter som er gift med Tron Axelsen fra Fjæstad østre, Romedal, f. o. 1660.

Ved matrikuleringen 1669 var Even og Halvor oppsittere. Skylden er 2 huder og 3 pd. smør, og den tilhører Romedal prestebord. Det heter da: Engene er gode, en hage til fæhavn, har ellers en løkke. Sommerbed udi Remmen sæter. 1 hommelhage.» 1678 og 1688 er Even nevnt som opp­sitter. 1695 er Engebret og Halvor fritatt for odelsskatt av Romedal pre­stebords 2 huder 3 pd. smør.

Halvor Knutsen (f.o. 1604) var oppsitter for en del i 1664.

Ole Eriksen (1675-1752), gift med Kjersti Jonsdatter (1687-1762). Kjersti var født på Opsal i Vallset, se Romedal bb b. 4 s. 156. De hadde barna:

  1. Eli Olsdatter (1715-)
  2. Erik Olsen (1716-1766), neste bruker
  3. Jon Olsen (1717-) gift 18/10 1750 med Eli Engebretsdatter (1722-1817) fra Hommerstad.
  4. Anne Olsdatter (1719-), 13/1 1744, gift med Peder Nilsen (1721-) på Frisholm.
  5. Siri Olsdatter (1725-1742),
  6. Jens Olsen (1733-1766)
  7. Nils Olsen (tambur)

1718 betaler Ole i krigsstyr 3 dlr. 3 ort 12 skill. Ved matrikuleringen 1723 er Romedal prestebord fremdeles eier. Ole Eriksen er da bruker av 2 huder, og Knud Simensen av 3 bism.pd. smør (Hushagen). Etter Ole Eriksens død i 1752 ble hans del (Huse) bygslet til hans sønn, Erik Olsen.

Erik Olsen (1716-1766) overtok bygselen 17/11 1752. Han var ugift og barnløs.

Etter hans død i 1766 gikk bygselen til Kristoffer Nilsen.

Kristoffer Nilsen, gift med Magnhild Engebretsdatter. Barn:

  1. Magnhild (1771-72),
  2. Mari (1773-84),
  3. Kirsti, dp. 2/1 1775,
  4. Magnhild, dp. 27/7 1777,
  5. Nils, dp. 9/1 1780,
  6. Engebret, dp. 13/11 1785.

Herman Olsen Hemstad,(1763-1837), fikk bygselen 12/7 1787. Han var gift med Oliv Evensdatter Rekstad, dp. 11/11 1767. Herman var bonde og gårdbeboer i 1801[2]. De hadde barna:

  1. Mari Hermansdatter (1786-1850), 17/8 1811 gift med Kristofer Nilsen Frisholm v. (1786-1841).
  2. Inger Hermansdatter (1788-), d. ung.
  3. Live Hermansdatter (1790-1796)
  4. Ole Hermansen (1793-)
  5. Even Hermansen (1799-)
  6. Live Hermansdatter (1801-)
  7. Jon Hermansen (1807-1809)

Peder Olsen Vålødegården fikk bygselen 24/6 1826

Anders Halvorsen, fikk bygselen 14/4 1843. Han var gift med Marte Andersdatter Barn:

  1. Anne, f. 7/11 1842,
  2. Helene, f. 25/2 1845,
  3. Sofie, f. 23/8 1847.

Ved skjøte 28/4 1849 solgte Kongen gården til Hans Poulsen Rå for 3601 spd.,


Hans Paulsen, Rå, dp. 31/12 1794, d. 13/12 1852, gift med Marte Fredriksdatter Brun (s. Røne, f. 15/9 1796). Se Råe.

Ved skjøte 6/9 1858 solgte hans enke, Marte Fredriksdatter (Brun) til Arne (Knudsen) Poulsen Vik for 3601 spd.

Arne Paulsen (1819-) fra Vik, 31/7 1849 gift med Marte Andersdatter (1823-) fra Lalum. Arne var i 1865[3] gårdbruker, men konkurs. De hadde barna:

  1. Knud Arnesen (1851-)
  2. Anders Arnesen (1853-1856)
  3. Kirsti Arnesdatter (1856-)
  4. Anton Arnesen (1859-)
  5. Anders Arnesen (1861-)

Arne Paulsens far, Knud Paulsen Vik døde som føderådsmann på Huse 19/6 1867 - 81 år. Flere av Arne Paulsens barn utvandret til U.S.A. Den 28/6 1865 var det skifte i Arne Paulsens konkursbo.

Etter konkursen i 1865 ble Ole Pedersen Vålødegården eier.

Ole Pedersen Huse (1833-1901), var gårdbruker og selveier i 1875[4]. De bodde ikke på gården ifølge folketellingen i 1891, men i 1900[5] var de tilbake på Huse. Han ble 23/1 1870 gift med Agnete Mikkelsdatter Huse (1842-1923) fra Ryen. De hadde barna:

  1. Peter Olsen Huse, f. 25/12 1870, slakterforretning i Kongsvinger.
  2. Syverin Olsen Huse (1873-), utvandret til USA
  3. Ole Olsen Huse (1877-), på Huse i 1900, utvandret til USA.
  4. Julius Huse, f. 13/7 1878, neste eier
  5. Martin Olsen Huse (1881-) på Huse i 1900, utvandret til USA.

Peder Knutsen Husstuen (1856-) var familiens overhode, jordbruker og slåtarbeider i 1891[6]. Det tyder ikke på at Peder var eier av gården. Han var gift med Oline Nilsdatter (1855-). Der hadde barna:

  1. Karl Pedersen Husstuen (1878-)
  2. Anders Pedersen Husstuen (1880-)
  3. Aksel Pedersen Husstuen (1883-)
  4. Olga Pedersdatter Husstuen (1885-)
  5. Petra Pedersdatter Husstuen (1887-)
  6. Johanne Pedersdatter Husstuen (1889-)

Julius Huse (1878-) overtok gården og var gårdbruker i 1910[7]. Han var gift med Anna Huse (1877-) fra Romedal. De hadde barna:

  1. Arne Olaf Huse (1904-)
  2. Per Asbjørn Huse (1906-)

De utvandret senere til Canada.

Solgte gården i 1912 til Kristian Lindstad

Kristian Lindstad

Solgte gården videre samme år (1912) til Anton Grønlien

Anton Olsen Grønlien (1877-) fra Romedal, var gårdbruker og selveier i 1920[8]. Han var gift med Gina Hansen Grønlien (1878-) fra Romedal. De hadde barna:

  1. Oline Antonsen Grønlien (1904-)
  2. Hermund Antonsen Grønlien (1905-)
  3. Ole Antonsen Grønlien (1907-)
  4. Ivar Antonsen Grønlien (1907-)
  5. Anna Antonsen Grønlien (1909-)
  6. Agnes Antonsen Grønlien (1910-)
  7. Marie Antonsen Grønlien (1911-), født i Romedal
  8. Nils Antonsen Grønlien (1914-), født i Stange
  9. Oskar Antonsen Grønlien (1915-)
  10. Olaf Antonsen Grønlien (1917-)
  11. Per Antonsen Grønlien (1919-)

I 1923 solgte Grønlien den tilhørende skog til Kristofer Røhne.

I 1925 kjøpte Martin Nøkleholm gården. Martin Knudsen Nøkleholm, f. 14/12 1885, dragonritmester, 1922 gift med Gudrun Svenskerud, f. 18/10 1900 (datter av N. O. Svenskerud og Anna, f. Løken, Romedal). Barn:

  1. Knut Nøkleholm, f. 15/12 1923,
  2. Astrid Nøkleholm, f. 8/2 1932.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Marte Eriksdatter (1770-) tjenestefolk i 1801
  • Marte Pedersdatter (1784-) tjenestefolk i 1801
  • Anton Andersen (1849-) tjenestegutt i 1865
  • Eline Hansdatter (1842-) tjenestepike i 1865
  • Marte Paulsdatter (1795-) født i Romedal, lægdslem i 1865
  • Knud Paulsen (1785-) føderådsmann i 1865
  • Andrine Olsdatter (1820-) tjenestepike (for føderådsmannen) i 1865
  • Olga Pedersen (1885-) tjenestepike i 1900
  • Martine Huse (1863-) født i Romedal, tjenestepike i 1900
  • Kristine Pedersen (1869-) fra Nes, kvegrøkterske i 1910
  • Agnes Emilsdatter Hagen (1893-), kokkepike i 1910
  • Helmer Martinsen Struperud (1897-) fra Romedal, landbruksarbeider i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1645 hadde Even 1 husmann og 3 kvinnfolk til hjelp. I 1723 hadde Knud Simensen (Hushagen) 1 husmann og har seter. I 1801 er det til Huse 2 husmenn og 1 inderst, til Hushagen 2 husmenn.

Se Huseeie.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:


Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Huuse i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  3. ↑ Huse i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Huse i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Huse i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Huse i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Huse i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Huse i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Huse (Stange gnr. 100/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.704425° N 11.203134° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Huse_(Stange_gnr._100/1)&oldid=2094866»