Bredsvoll (Stange gnr. 66/1)

Bredsvoll
Bredsvoll i Stange. Fra Stange bygdebok 1 (1951)
Alt. navn:	Bressvoll, Bredsvold
Først nevnt:	1528
Sted:	Stange
Sokn:	Stange
Fylke:	Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune:	Stange
Gnr.:	66
Bnr:	1
Type:	Gård

Bredsvoll (gnr. 66/1) er en gård i Stange sogn i Stange på Hedmarken. Den ligger langs Fokholgutua like nord for Stange kirke og grenser mot Øvergård, Kjemstad og Fokhol.

Se ellers matrikkelgården Bredsvoll.

Arealet i 1866 (for begge gårdene): 256 mål aker, 264 mål nat. eng, 95 mål havn og skog. Takst 3483 + 3034 spd. Gården oppmålt og kartlagt i 1922 og inneholdt da: 487 dek. dyrket, 30 dek. nat. eng m. v., 47 dek. havn. I 1926 er 60 dek. solgt til ø. Osvold. 100 dek. brukes nå til kulturbeite. I 1870-årene ble meget jord dyrket både av myr og fastmark.

Gården har hatt seter på Almenningen, Lalumsvangen, som er solgt til Åsgård og Trosvigen.

Husene består av hovedbygning bygd i 1870-årene, låve med stall, fjøs og svinehus av tømmer, stabbur, drengestue - bygd i 1870-årene av Ole Øvergård. En gammel låve står igjen på vestre gården. Bygningen ble flyttet til Stange st. - halmhylsefabrikken, Julius Sinneruds bolig (ca 1950).

Navnet

Navnet kommer enten av mannsnavnet Breide (tvilsomt) eller av breidr=bred.

Eiere og brukere før delingen ca 1700

Gården var fullgård fra første gang den opptrer i kildene. Den fortsatte å være én gård til omkring 1700, da den fikk 2 oppsittere. Gården tilhørte Stange prestebord. Brukene Nordre og Søndre ble samlet i en gård igjen før 1865.

Ivar betalte i 1528 skatt til gjengjerden.

Ole (Oluf) Bredsvold var leilending 1612-omkr. 1660. Stange prestebord eier. Oluf er lagrettemann i 1616. 1615 eier han 2½ lispd. odel i Vestad ødegård, i 1624 eier han dessuten pant i Lundegård 4 skinn, i Vestbryn i Løten 1½ skinn. Hans sønn:

1. Tjøstel Olsen (ca 1613-1685)

I 1658 var hans sønn Tjøstel Olsen oppsitter. Ved tinget 12/12 1666 fikk Tjøstel Bredsvold og Ole Lalum bygselbrev på en seter mellom Hersjøen og Remmen - og Elton seter. De har derfor betalt 1 rdr.

Tjøstel Olsen (ca. 1613-1686) gift med Magnhild Rasmusdatter fra Stor-Re ( -1696). De hadde barna:

1. Ole Tjøstelsen (ca. 1664-), gift med gbr. Gile Toten.
2. Mette Tjøstelsdatter (1652-1725), gift med Halvor Eriksen fra Søndre Bryni i Romedal.
3. Marte Tjøstelsdatter ( - ) gift med 1. Anders Gunder­sen Kraby, Toten. Marthe Tjøstelsdatter og Anders Gundersen Krabys søn­nedatters datter, Eli Jensdatter Askim, Toten (1769-1822) var gift med major Nils Stokfleth Darre (1765-1809), prins Christian Augusts adjutant.
4. Randi Tjøstelsdatter ( - ), gift første gang med Jens Engebretsen Nødsle, gift andre gang med Ole Eriksen (bror av Halvor), gift tredje gang med Kjeld Tjøstelsen.

Ved matrikuleringen 1669 var Tjøstel oppsitter, skylden var 2 huder, 6 pd. smør, og gården Stange prestebords som før. Det heter da: «Engen skren, tued og myrgrodd, ageren frostlendt. Sameierskog med Lalum, som ikke er tjenlig til andet end gjerdefang». Væstad engeslett (1 hud) brukes 1669 under Bredsvold. 1678/79 betalte Tjøstel i tiende: ½ t. rug, 3½ t. bygg, 1½ t. blandkorn, 1½ settg. erter. 1680 var Tjøstel fremdeles oppsitter. I jordeboken 1688 er enken oppsitter. Hun eier 1 hud i Væstad engeslett.

Det er skifte på Tønsaker etter Tjøstel 3/4 1686 og etter hans enke Magnhild Rasmusdatter 3/9 1696 - brt. 776, netto 534 rdr., her tatt med jord i Tønsaker 3 fjerd. tg., 3 bpd. smør, 2½ hud.

Gårdens bygsel ble overdratt til svigersønnen Halvor Eriksen, gift med Mette Tjøstelsdatter. I 1695 beta­lte Halvor Bredsvold odelskatt av 1 hud, Væstad engeslett.

Halvor Eriksen (-før 1711) fra Nordre Linstad og Mette Tjøstelsdatter (1652-1725) hadde barna:

1. Elen Halvorsdatter ( -1715), gift med Ole Olsen Væstad (1687-1737), se den ene halvdel
2. Tjøstel Halvorsen, sersjant, gbr. Vie 1730-42, gift med Ingeborg Kristensdatter Vie, f. o. 1690.
3. Erik Halvorsen Tønsaker, f. o. 1682, begr. 9/12 1754, gift med Berte Borgersdatter Lang Ree (1687-1762),
4. Lars Halvorsen Bryni.

Halvor var død før 1711. Mette er nok identisk med "enchen paa Bredsvoll" i 1711.

Om Mette kan vi lese dette i Gammalt frå Stange og Romedal 2012 (s. 14);

Det er vanlig å lese at bare de kondisjonerte ble begravd under kirkegolvet. Men av de 22 sikre begravelsene i Nykirken finner vi i 1725 bondekona Mette Tjøstelsdatter Bredsvoll "i begravelse i vingen"... Men Mette Tjøstelsdatter Bredsvoll var "bare" bondekone. Navnet Mette avslører hennes slektsbakgrunn på Store Re, og lavavdelsbakgrunnen eksisterer nok en del generasjoner tilbake, men det gjaldt mange i Stange, blant annet den omfangsrike Nøttestad-slekta. Mette var gift med Halvor Eriksen, hvis slektsbakgrunn ikke er oppgitt i bygdeboka, men en sak i 1704 viser at han var bror av Ouden Eriksen Linstad og en sak i 1694 at ei søster var gift med Peder Løken. Halvor var fra Linstad og brukte først Søndre Bryni i Romedal, og noen kondisjonert var han ikke. Dermed må han ha vært kirkeverge. Loven sa nemlig at kirkevergene, i tillegg til prestene, hadde rett til fri begravelse under kirkegolvet når de døde i tjeneste.

– Svein-Erik Ødegaard

Den ene halvdel (Søndre Bredsvoll) ca 1700-1860

Ved skoskatten 1711 er det to brukere på Bredsvold:

• Enchen på Bredsvold med en sønn og en tjenestepike
• Ole Bredsvold og hans qvinde med en husmand og en tjenestepike

Ole Olsen (1687-1737) fra Væstad fikk 11/6 1713 bygsel på den ene halvdelen, 3 bpd. smør og 1 hud i Bredsvold. Han var gift med Halvor Eriksens datter Elen Halvorsdatter. De fikk barna:

1. Halvor Olsen (1710-)
2. Ole Olsen (1714-1736), død før 20/4 1736.

Det var skifte 2/5 1715 etter Elen Halvorsdatter.

Ole Olsen (1687-1737) ble 18/10 1716 gift på nytt med Sidsel Larsdatter (1694-) fra Øvre Gålås i Furnes. De hadde barna:

1. Elen Olsdatter (1717-)
2. Marte Olsdatter (1720-1720)
3. Marte Olsdatter (1721-)
4. Gonor Olsdatter (1725-)
5. Gonnor Olsdatter (1727-)
6. Lars Olsen (1732-)

Mot bygselen til Ole Ol­sen protesterte Tjøstel Halvor­sen på oppsitteren Mette Tjø­stelsdatters vegne. 20/11 1716 stevnet Tjøstel Halvorsen Bredsvold Ole Olsen Bredsvold for å få underkjent Ole Olsens bygselbrev på halve Bredsvold. Bygselret­ten ble underkjent.

Ved matrikuleringen 1723 var gården dragonkvarter. Oppsitter var Tjøstel Halvorsen (2. halvdel) og Ole Olsen (1. halvdel). Skylden er 2 huder 6 bism.pd. smør og Stange prestebord fremdeles eier. Oppsitterne eier Væstad engeslett (1 hud). Det er da 1 husmann og gården har seter.

Det var skifte etter Ole Olsen i Korsødegården 30/4 1736 (brt. 60, netto 23 rdr.).

Ole Gulbrandsen fikk i 1725 bygsel på den annen halvdel. Han døde i 1744, hans enke, Margrethe Pedersdatter, fortsetter bruken inntil svigersøn­nen Halvor Gudmundsen 8/5 1747 bygsler. 1762 får Ole Olsen bygselen, men under protest fra fogden.

Ole Gulbrandsen (1700-1744), gift første gang 1725 med Magnhild Engebretsdatter (ca. 1705-1730) fra Nordre Linstad. Barn:

1. Peder Olsen (1726-1729)
2. Ole Olsen (1728-1729)
3. Magnil Olsdatter (1729-)
4. Gulbrand Olsdatter (1730-)

Det var skifte etter Magnhild 16. februar 1731, brutto 168, netto 68 riksdaler. Ole Gul­brandsen ble gift andre gang med Margrethe Pedersdatter Røne, Løten. Barn:

1. Magnhild Olsdatter (1732-), gift med Halvor Gudmundsen.
2. Marte Olsdatter (1735-)
3. Peder Olsdatter (1738-)
4. Pernille Olsdatter (1741-1742)
5. Pernille Olsdatter (1744-)

Halvor Gudmundsen og Magnhild har barna:

1. Kari Halvorsdatter (1752-)
2. Marte Halvorsdatter (1756-1769)
3. Oliv Halvorsdatter (1759-1761)
4. Gunnor Halvorsdatter (1761-)

Kristian Thoresen hadde bygselen en tid fra 1762, 6/4 1764 får Østen Olsen (1734-90) bygselen, 19/3 1790 hans stedsønn, sersjant Schiønne Amundsen (Berg), (f. 1750, skifte 5/7 1833). 14/3 1790 ble inngått kontrakt mellom Schiønne Amundsen Berg og Amund Østensen om bruk av plassen Bredsvoldshagen.

Malene Hansdatter (1717-1788), gift med 1) Amund, har barna:

1. Hans, f. 1750, bygsel Øvergård 1797.
2. Schiønne, f. 1751, korporal (sersjant), 2/2 1776 gift med Pernille Gløersen (datter av prokurator (lagtingskriver) Erik Gløersen på Øvergård. Se Berg vestre.
3. Ole, f. 1753,
4. Dorte (1748-­21/8 1813) , gift med Kristofer Eriksen Bredsvold (1745-5/9 1813) , se Øvergård. Malene Hansdatter gift med 2. Østen Olsen (1734-3/2 1790), en sønn, Amund Østensen, f. 1763, 7/3 1786 gift med Kari Olsdatter Skifte e. Østen Olsen 29/4 1790.

Kjell Larsen (1744-) fra Skjerden, hadde bygselen i 1797. Han var bonde og gaardbeboer i 1801. Han var i sitt 2. ekteskap gift med Anne Olsdatter (1766-), datter av Ole Hansen Gillund og Mari Simensdatter Åsterud. De fikk barna:

1. Lars Kjellsen (1795-1795), født og død på Åsterud
2. Ole Kjellsen (1796-), født på Åsterud, 9/11 1831 gift med enken Marte Larsdatter v. Finstad fra mel. Råe.
3. Guri Kjellsdatter (1797-1798), født på Bredsvoll
4. Guri Kjellsdatter (1800-1801), født på Bredsvoll
5. Ingebor Kjellsdatter (1803-), født på Bredsvolleie
6. Anne Kjellsdatter (1804-), født på Bredsvolleie
7. Lars Kjellsen (1805-), født på Bredsvolleie
8. Guri Kjellsdatter (1809-), født på Ramset, bor i 1875 i Guristua.

Kjeld Larsen eide Åsterud 1794-98. 13/5 1803 var det skifte etter Kjeld på Bredsvoldhagen. For hans barn møter deres søskenbarn Lars Johansen Skjerden.

Fra 1802 var Even Tjøstelsen (fra Nødsle) var oppsitter på den annen del fra 1802. 15/7 1802 stevner Even Tjøstelsen den forrige oppsitter, Kjeld Larsen, for åbot. Kjeld Larsen får Bredsvoldshagen til fri rådighet for levetiden. Han betaler 100 spd. i åbot. Even Tjøstelsen døde 23/4 1826.

24/12 1807 fikk Kristen Ingvaldsen bygselen.

Kristen Ingvaldsen (1763-1843) fikk bygselen fra 24/12 1807. Han var gift med Anne Kristiansdatter (1759-1819). 29/11 1819 måtte Kristen betale en bot av 10 spd. og omkost­ninger for utillatelig krohushold. De hadde barna:

1. Marte Kristensdatter (1791-), født på Skrepperud
2. Rangdi Kristensdatter (1793-) født på Hestnes
3. Jon Kristensen (1794-), født på Hestneseie, neste bruker
4. Peder Kristensen (1797-), gift med Ingeborg Olsdatter Atlungstad. 26/2 1820 var det forhør på Breds­vold mot Peder. Han var beskyldt for å ha stjålet noen varer (tobakk) og solgt dem.

I 1816 Kristen Ing­valdsen, løsørets takst 700 spd., gjeld 25 spd. Han betaler i sølvskatt 13 spd. 19½ skill. 1818/19 skyld for Bredsvold m. ½ Væstad engeslett 1 skpd. 11 lispd., sammenligningstall 25. 1838 skyld 9 dlr. 4 ort 10 skill. Kristen døde 8. juli 1843 på Søndre Bredsvoll.

Jon Kristensen (1794-), fikk kgl. skjøte 21/10 1843, for 1516 spd. Han ble 25/2 1825 gift med Sedsel Olsdatter Fokhol, dp. 10/1 1796. De fikk flere barn, se Bresdvollødegården. Den 1/12 1843 solgte han til Amund Andersen Fokhol for samme pris. Amund var før gårdbruker på Sukkestad, Toten. 25/3 1844 utsteder Amund Andersen skadesløsbrev til Johan Fokhol og Anders Andersen Lalum for 384 spd. og samme dag overdrar Amund til Jon Kristensen og hustru Sidsel Olsdatter Fokhol jordstykket Ødegården for livstid.

Amund Andersen Fokhol, f. 1792, d. 30/1 1859, 27/3 1819 gift med Sofie Kjeldsdatter Gillund, f. 1792, d. 25/9 1843. Barn:

1. Andrine, f. 7/7 1816, gift med Jørgen Fokhol.
2. Else Amundsdatter Bredsvoll, f. 2/8 1819. Høsten 1844 flyttet hun til personelkappelanens gård i Nannestad. Der ble hun senere gift med Jens Jensen Bjerke.
3. Karl, f. 19/3 1821, ug., utvandret 1864,
4. August, f. 18/7 1823, salmaker i Amerika.
5. Sofie, f. 2/4 1826, gift med Martin Kristensen i Kristia­nia (2 barn).
6. Karine, f. 2/4 1826, gift med salmaker Enstrup (1 sønn).
7. Oliane, f. 12/7 1830, gift med Even Hagen, Toten (5 barn),
8. Alis, f. 1/2 1833, 17/12 1863 gift med Engebret Kjeldsen Gillund, f. 30/9 1833.

Skifte etter Amund Andersen 23/6 1859, 4/7 1860.

Ved skjøte 20/12 1851 solgte Amund Andersen gården Bredsvold til Amund Evensen Stor Skjelve for 1900 spd. og føderåd til Amund Andersen.

Amund Evensen Stor Skjelve, dp. 23/6 1799, 1/5 1849 gift med Eli Kristens­datter Væstad, f. 25/12 1822.

Ved skjøte 21/12 1854 selger Amund Evensen til Ole Andersen Øvergård for 2800 spd.

Ole Andersen Øvergård som også kjøpte en andre halvdelen. Deretter har Bredsvoll vært samlet som en gård.

Den andre halvdel 1700-1860

Tjøstel Halvorsen fikk 11/11 1713 bygsel på den annen halv­del. Han var gift med Ingeborg Kristensdatter. De hadde barna:

1. Halvor Tjøstelsen (1718-)
2. Mette Tjøstelsdatter (1719-1719), født og død på Bredsvoll
3. Halvor Tjøstelsen (1720-1787). Halvor Bredsvold var sersjant og bosatte seg i Telemark, hvor han har en stor etterslekt.
4. Jens Tjøstelsen (1725-)
5. Mette Tjøstelsdatter (1727-)
6. Ole Tjøstelsen (1730-)
7. Eli Tjøstelsdatter (1733-)
8. Eli Tjøstelsdatter (1739-1742).

14/11 1720 stevnet Tjøstel Bredsvold Erik Halvorsen Tønsaker og Lars Halvorsen Bredsvold for at de skal ta mot pantepenger for deres anparter i Væstad engeslett.Den 14/7 1722 overdro Erik Halvorsen Tønsaker og Lars Halvorsen Bryni sine arvedeler i Væstad engeslett til bror Tjøstel Halvorsen Bredsvold.

Ved matrikuleringen 1723 var gården dragonkvarter. Oppsittere var Tjøstel Halvorsen og Ole Olsen. Skylden er 2 huder 6 bism.pd. smør og Stange prestebord fremdeles eier. Oppsitterne eier Væstad engeslett (1 hud). Det var da 1 husmann og gården har seter. 20/6 1725 søkte Tjøstel Bredsvold underkjent en dom av 13/4 1725 om bygselretten til halvdelen i Bredsvold, men dommen blir stadfestet.

Sersjant Tjøstel Halvorsen og Ingeborg Kristensdatter fra Vie, overtok Vie i 1730. Mads Kristensen Vie (1701-1737) overtok 1/11 1729 bygselen av halv­delen i Bredsvold. (De byttet dermed gårder).

Mads Kristensen (1701-1737) fra Nordre Vie ble i 1728 gift med Lisbet Rik­voldsdatter (1708-1740) fra Bjørnstad. Noen år tidligere hadde Mads fått et barn utenfor ekteskap med Lisbet Nielsdatter, som ble "besoved på Norwie":

1. Elen Madsdatter

Barn av Mads og Lisbet:

1. Christian Madsen (1729-)
2. Kristian Madsen (1731-), gift 1757 med enken Anne Olsdatter (-1790-) fra Oustad, Stange.
3. Rik­vold Madsen (1733-)
4. Eli Madsdatter (1734-)
5. Mads Madsen (1737-), gift med Mari Kristofersdatter.

Det var skifte etter Mads 13/8 1737, brt. 320, netto 154 rdr.

Erik Henriksen (1713-1780) ble gift med enken, Lisbeth Rikvoldsdatter. Han overtok bygselen på halvdelen 12/4 1738. De fikk en sønn:

1. Henrik Eriksen, dp. 18/2 1740.

Det var skifte etter Lisbeth 7/4 1740, brt. 204, netto 48 rdr.

Etter Lisbets død ble Erik gift igjen med Oliv Halvorsdatter Væstad (1716-1802) og de hadde barna:

1. Halvor Eriksen (1743-1824), gift med Berte Olsdatter Tønsaker (1752-1814), neste oppsitter
2. Ole Eriksen (1745-)
3. Elisabet Eriksdatter (1747-), gift med Hans Amundsen Bjørsrud
4. Engebret Eriksen (1749-), gift med Mari Andersdatter
5. Kristofer Eriksen, gift med Dorte Amundsdatter Bredsvold
6. Magnhild Eriksdatter (1753-1838), gift med enkem. Kristofer Gundersen, ø. Skjerden
7. Ole Eriksen (1757-)

8/2 1780 var det skifte etter Erik - formue 136 rdr. gjeld 206 rdr.

Etter Erik Henriksens død i 1780 -overtok hans sønn Halvor Eriksen (f. 1743) bygselen mot føderåd til moren Oliv Halvorsdatter. 17/12 1793 gav sogneprest Leganger bygselbrev til Halvor Eriksen Bredsvold (1743-1824).

Halvor Eriksen (1743-1824) var i 1801 bonde og gårdbeboer. Han var da gift med Berte Olsdatter (1753-1814) fra Tønsaker. De hadde barna:

1. Erik Halvorsen (1782-1785),
2. Ole Halvorsen (1784-1785),
3. Eli Halvorsdatter (1786-1786)
4. Oliv Halvorsdatter (1787-1788),
5. Halvor Halvorsen (1790-)
6. Mikkel Halvorsen (1792-1793)
7. Ole Halvorsen (1794-1796).

Halvor Eriksen ble 18/2 1815 gift igjen med Sofie Tommesdatter, f. 1775.

1/10 1802 var Halvor Eriksen oppsitter på den ene, skyld 1 hud 3 bism.pd. smør, Stange prestebords. Takst 1860 rdr. 1816 er Ole Rasmussen oppsitter, løsørets takst 750 spd. Han betaler i sølvskatt 14 spd. 74 skill. 1838 Ole Ras­mussen, skyld 9 daler 4 ort 10 skill.

Ole Rasmussen (1781-1851) fikk 28. juni 1809 bygselen på den ene (halv)delen av gården. Ole kom fra Hommerstad. Han giftet seg 1. november 1810 med Eli Kristensdatter (1788-1858) fra Vassåsen. De fikk barna:

1. Rangdi Olsdatter (1811-1887), ble 20/11 1833 gift med Simen Knudsen Solberg (1810-1877).
2. Kristen Olsen (1813-1820)
3. Margrete Olsdatter (1815-1856), ble 17/11 1847 gift med Hen­rik Andersen Vie (1814-)
4. Eline Olsdatter (1818-)
5. Andrine Olsdatter (1821-), 12/4 1857 gift med Jens Evensen Ven på Gillund, f. 1820,
6. Rasmus Olsen (1825-1825)
7. Kristen Olsen Bredsvoll (1826-1902), neste bruker

Kristen Olsen Bredsvoll (1826-1902) overtok bygselen og fikk kongeskjøte i 1851 på den ene halvdel av Bredsvoll. Han giftet seg 1. mai 1855 med Matea Olsdatter (1830-1889) fra Remmen. De fikk barna:

1. Oline Kristensdatter Bredsvoll (1855-1931), døde i Chicago
2. Karl Otto Kristensen Bredsvoll (1857-1936)
3. Mina Kristensdatter Bredsvoll (1859-1940)
4. Kristian Emil Kristensen Bredsvoll (1861-1889)
5. Sigurd Mathias Kristensen Bredsvoll (1863-1950)
6. Marie Kristensdatter Bredsvoll (1865-1946)
7. Paal Albert Kristensen Bredsvoll (1868-1949), født i Hamar
8. Magrete Kristensdatter Bredsvoll (1870-1870), født og død i Hamar
9. Magrete Kristensdatter Bredsvoll (1872-1927), født i Hamar
10. Bernt Johannes Kristensen Bredsvoll (1874-), født i Hamar, utvandret i 1886 til Chicago, videre skjebne er ukjent.

Kristen solgte igjen ca. 1865 sin del til Ole Andersen Øvergård. Ved folketellingen i 1865 var de "logerende" hos ham på Bredsvoll. Familien flyttet i 1865/66 til Hamar hvor Kristen den 18.04.1866 fikk borgerskap som gjørtler, børsemaker og mekaniker. De utvandret i 1887 til USA. Kristen døde i 1902 i Chicago.

Fra Ole Andersen overtok eierskapet til begge halvdeler har gården igjen været samlet.

14/11 1743 ble Væstad engeslett av lensmann Lars Nilsen Veflingstad transportert som brukelig pant i 8 år til Bent Olsen Remmen, og 7/11 1753 ble retten til Bredsvold ødegård (Væstad engeslett) av Ole Clemetsen Ryen transportert til Gunder Gulbrandsen Godager.

Eiere og brukere av et samlet Bredsvold fra 1860

I 1860-årene kjøper Ole Øvergård også den annen Bredsvold­gård av Kristen Olsen, og gårdene er siden brukt sammen.

1886 er Ole Øvergård eier av begge, skyld 30 mk. 62 øre. Skyld i 1939 mk. 28,50. 1/10 1802 eier Paul Hansen Hushagen 6 skill i Væstad engeslett (300 rdr.), Erik Hansen Lindstad 3 skinn og Simen Hansen Lindstad 3 skinn.

Ole Andersen Øvergård, f. 2/6 1825, d. 8/7 1902, gift med Andrea Pauline Flisaker, Romedal, f. 10/3 1828, d. 20/6 1867. De hadde barna:

1. Anders Øvergård, f. 25/3 1852 i Eidsvoll, d. 1918, gift med Anna Engen, f. 1860 i Lier, gbr. Spangberg.
2. Mag­nus Øvergård (1853-1907), lege i Vågå. Folk i Vågå, Sell og Heidal har reist en støtte på hans grav ved Stange kirke.
3. Adolf Brede Øvergård (1854-), gift med Ragna Vestby, gårdbruker i Sørum. Dessuten 4 barn døde som små i Stange.

Det var skifte 25/11 1868 etter Andrea Pauline (Flisaker). Det var da en hefte på begge Bredsvoldgårdene av 3682 spd.

Ole Øvergård ble 2/12 1868 gift med 2. Helene Olsdatter Alm, f. 16/9 1836, datter av Ole Johansen Skjerden og Mari Olsdatter (fra Hemstad). De hadde barna:

1. Paul Øvergård (1869-), gbr. Skøien, Romedal. 1946 Kongens fortjenstmedalje i gull. gift med Oliv Skøien.
2. Olava Øvergård (1872-), pensjonatvertinne, Oslo. Kongens fortjenstmedalje i gull.
3. Matea Øvergård (1874-)
4. Helga Oline Øvergård (1897-1943), gift med varmeingeniør Olaf Osvold, Oslo.
5. Frants Øvergård (1879-1888).

28/3 1894 var det skifte i Ole Øvergårds konkursbo.

Jon Valmsnes fra Osen hadde gården i ca. 20 år. Den gikk så på handel.

Skårås hadde den en tid, senere Ole Thune fra Gudbrandsdal

I 1908 ble den kjøpt av Johannes Børresen fra Vang.

Johannes Børresen, f. 20/2 1874, sønn av Børre Stanger og Johanne Gresby, Vang, 1906 gift med Mina øvre Skråstad, f. 19/6 1875, d. 1915. De hadde barna:

1. Olav, f. 3/9 1907, d. 29/10 1929.
2. Gunvor Børresen (1909-2000), i 1931 gift med Eivind Fjæstad fra Våle

Eivind Fjæstad (1904-1993) og Gunvor Fjæstad, har barna:

1. Marte Fjæstad (1932-)
2. Gunhild Fjæstad (1936-)

Eivind Fjæstad var gårdbruker på Øvre Skråstad i Vang. Han døde i Hamar i 1993.

Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920

Bruk nr 1 i 1801:

• Ole Hågensen (1785-), tjenestefolk i 1801
• Berte Kristoffersdatter (1781-), tjenestefolk i 1801
• Mari Nilsdatter, (1750-), enke etter 1. ekteskap, tjenestefolk i 1801
• Simen Axelsen, (1783-), ugift, logerende skredder i 1801

Bruk nr. 2 i 1801:

• Pernille Olsdatter (1785-) tjenestepike i 1801
• Johannes Larsen (1725-) indlæg , enkemand etter 1. ekteskap i 1801
• Berte Eliasdatter (1726-) ugift, logerende, nyder lægd i 1801

Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920

Bredsvoldeie

Det har vært 2 husmannsplasser, en, Svenskebakken er solgt, den kalles nå Nyvold, en annen (Nystuen) er utlagt. Bredsvoldødegården (mk. 1,94), Lillehagen og Hagalund er fraskilt. I 1875 var det husmannsplassene Ødegården og Svenskebakken og in­derstplassene Gropen og Svenskebakken.

Husmannsplasser i folketellingene

Navn	Bnr	1865	1875	1891	1900	1910	1920	Husmann
Bredsvollhagen		x(057)
Lillehagen	66/2					x(103)	x(18)
Nyvoll (Svenskbakken/Nyvold)	66/6	x(058)	x(06)				x(15)
Svenskbakken		x(059)	x(08)
Bredsvollødegaarden (Ødegaarden)	66/3	x(060)	x(05)	x(05)	x(09)	x(102)	x(16)	Jens Jensen
Rønningen		x(061)
Gropen		x(061)	x(07)	x(03)	x(10)	x(100)		Herman Olsen
Husmannsplass u/j				x(02)				Didrik Larsen
Husmannsplass u/j				x(04)				Anton Jensen
Nystuen					x(11)			Matias Kristiansen
Bredsvoldeie						x(101)		Matias Jensen
Hagalund	66/4						x(17)