Forside:Tolga kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Folldal • Alvdal • Tynset • Os • Tolga • Rendalen

Om Tolga kommune
0436 Tolga komm.png
Tolga er en liten kommune i Nord-Østerdalen, med navn som sannsynligvis kommer av dialektordet tall, furu. Kommunesenteret er Tolga, og i tillegg kommer de mindre bygdene Vingelen, Kåsa, Holøyen, Hodalen og Øversjødalen. Kommunen grenser til Os, Engerdal, Rendalen og Tynset kommuner. Kommunevåpenet viser ei gullfarget klokke mot rød bakgrunn, og henviser til smeltehytta på Tolga. Tolga ble opprettet som eget formannskapsdistrikt i 1837. I 1911 ble en del av kommunen skilt ut til den nye Engerdal kommune, og i 1926 ble Os skilt ut som egen kommune. 1. januar 1966 ble Tolga og Os sammenført til Tolga-Os kommune, før de to kommunene igjen i 1976 ble delt. Tettstedet Tolga oppstod først og fremst på grunn av aktiviteten rundt Tolgen hytte. Den ble bygd i 1665, og var smeltehytte i Røros kobberverks cirkumferens. I 1735 ble bygda eget prestegjeld. Bebyggelsen og håndverksaktivitetene i tilknytning til smeltehytta fant sted på vestsiden av Glomma (i det som kalles Gata), noe som ikke endret seg før det i 1736 ble bygd bro over elva. Smeltehytta på Tolga var i drift fram til 1871.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Vingelen kirke- og skolemuseum i bygda Vingelen i Tolga kommune har en samling av gjenstander fra Trefoldighetskirken som sto i bygda fra 1653 til 1882, og fra Vingelen gamle skole som var i drift fra 1840 til 1958. Det er også gjenstander fra andre kirker i kommunen, og en del middelaldergjenstander. Ei østerdalsstue fra 1697 som har vært fattighus og dikterstue for Eystein Eggen er gjenreist på museet. Museet ligger midt i bygda, som også ellers er prega av eldre bygninger - nær 800 hus er reist før år 1900. Kirke- og skolemuseet er en del av Musea i Nord-Østerdalen.   Les mer …

Vegbestyrer Marius Holst.

Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 1924) var vegbestyrer for Troms og Finnmark. Han ble gift 1901 med Ragna Siwers.

Holst hadde sin utdannelse fra Chalmerska Slöidskolan i Gøteborg og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.

Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.   Les mer …

Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906.
Foto: ukjent.

Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl. I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside. Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.

Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai.   Les mer …

Ivar Sæter.
Foto: ukjent.
Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer …

 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Tolga kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Tolga kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler