Forside:Tolga kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Tolga kommune
0436 Tolga komm.png
Tolga er en kommune i Nord-Østerdalen i Innlandet fylke, med navn som sannsynligvis kommer av dialektordet tall, furu. Kommunesenteret er Tolga, og i tillegg kommer de mindre bygdene Vingelen, Kåsa, Holøyen, Hodalen og Øversjødalen. Kommunen grenser til Os, Engerdal, Rendalen og Tynset kommuner. Kommunevåpenet viser ei gullfarget klokke mot rød bakgrunn, og henviser til smeltehytta på Tolga. Tolga ble opprettet som eget formannskapsdistrikt i 1837. I 1911 ble en del av kommunen skilt ut til den nye Engerdal kommune, og i 1926 ble Os skilt ut som egen kommune. 1. januar 1966 ble Tolga og Os sammenført til Tolga-Os kommune, før de to kommunene igjen i 1976 ble delt. Tettstedet Tolga oppstod først og fremst på grunn av aktiviteten rundt Tolgen hytte. Den ble bygd i 1665, og var smeltehytte i Røros kobberverks cirkumferens. I 1735 ble bygda eget prestegjeld. Bebyggelsen og håndverksaktivitetene i tilknytning til smeltehytta fant sted på vestsiden av Glomma (i det som kalles Gata), noe som ikke endret seg før det i 1736 ble bygd bro over elva. Smeltehytta på Tolga var i drift fram til 1871.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Den gamle og den nye kyrkja i Vingelen 1882. Garden i framgrunnen er Ousta (?), der Sara Oust var frå. Vingelen gruve låg tre km nord for denne staden.
Foto: Ukjent. Digitalt museum.

Vingelen kopargruve låg i Vingelen sokn i Tolga. Verksemda der var starta av Røros koparverk ein gong på 1700-talet. Med kortare og lengre avbrekk var det regulær drift i gruva fram til 1835. På byrjinga av 1900-talet var det ein del prøvedrift der, som ikkje resulterte i noko meir. Verksemda har vekt ekstra historisk interesse av di ho i ein periode på byrjinga av 1800-talet vart driven av eit haugiansk kollektiv under leiing av den unge lekpredikanten Sara Oust.

  Les mer …

Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre.
Foto: Per Magne Grue
(1965)
Sara Oust (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege haugianske lekpredikantane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til Tynset, Oppdal, Gauldalen og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, Randi Hevle frå Drivdalen. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i Ålen, der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom.   Les mer …

Vingelen kirke- og skolemuseum i bygda Vingelen i Tolga kommune har en samling av gjenstander fra Trefoldighetskirken som sto i bygda fra 1653 til 1882, og fra Vingelen gamle skole som var i drift fra 1840 til 1958. Det er også gjenstander fra andre kirker i kommunen, og en del middelaldergjenstander. Ei østerdalsstue fra 1697 som har vært fattighus og dikterstue for Eystein Eggen er gjenreist på museet. Museet ligger midt i bygda, som også ellers er prega av eldre bygninger - nær 800 hus er reist før år 1900. Kirke- og skolemuseet er en del av Musea i Nord-Østerdalen.   Les mer …

Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Olve Utne
(2009)
Kart fra 1760 over Tynset prestegjeld.
Foto: Målt av J.G. Hummel, tegna av H.E. Heyerdahl.

Tynset prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke.

I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens.

Ved avviklinga av prestegjelda i 2000-åra hadde prestegjeldet samme utstrekning som Tynset kommune, og besto av de fire sokna Tynset, Brydalen, Kvikne og Tylldalen. Prestegjeldet ble erstatta av Tynset kirkelige fellesråd.

Sokneprester

En kjenner ikke navna til noen av prestene i katolsk tid.

Referanser

  1. Datoer er oppgitt av sønnen Arne Norborg.

Kilder


Vegbestyrer Marius Holst.

Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 1924) var vegbestyrer for Troms og Finnmark. Han ble gift 1901 med Ragna Siwers.

Holst hadde sin utdannelse fra Chalmersska slöjdskolan, idag Chalmers tekniska högskola i Gøteborg og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.

Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.   Les mer …

Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906.
Foto: ukjent.

Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl. I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside. Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.

Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tolga kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler