Jonas Andersen (1740-1807) "Rik-Jonas"

Folketellingen 1801 for Tolga: Familie 199-122 "I Fieldene Lapfinner". Riksarkivet, arkivreferanse RA/EA-4070/J/Jd/L0013. (Kopi av side 911b i folketellingen)

Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca. 1740, død 10. juli 1807 i Tolga var kjent som "Rik-Jonas".

I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Robert Malthus "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider:

Britisk besøk hos samene

Malthus og hans to reisekamerater blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan de opplevde det.

Den senere så verdenskjente forskeren på samfunnsøkonomi beskriver hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". På gulvet er det strødd små bjørkekvister og over disse, rundt hytten er det bredt ut reinskinn til senger.

Patriark og gamlefar Jonas

Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost).

Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en sirkelrund innhegning, kveen, av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye.

Selger skinnfrakker og kjøtt

Malthus skriver at samene om vinteren noen ganger, men ikke ofte, slakter dyr og selger kjøttet, "det fineste lår for 6 shilling". Ytterfrakkene av reinskinn som de syr sammen med sener selger de for 15-16 daler. Bøndene i nabolaget vet å fortelle at lappene er meget rike, og at de gjemmer sine penger på toppen av fjellene, skriver Malthus i reisedagboken.

Briten får opplyst av den lokale reiseføreren at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr til sammen. "Den gamle dame" fortalte briten at flere bondesønner hadde budt seg frem som beilere til en av hennes døtre, og forhørt seg om hvor stor medgift de kunne regne med. Hun hadde sendt dem bort "uten å tilfredsstille deres nysgjerrighet, eller motta deres tilbud".

Tegn på god kontakt

I tillegg til kontakten gjennom handel, tyder listen over faddere i kirkebøkene på at det har vært god kontakt mellom samene og bøndene i bygdene.

I perioden 1780 til 1793 var sameparet Jonas og Maria Sophia fadder til tre barn av bønder i Hodalen og Holøydalen. Det var Esten Persen, døpt i 1780, sønn av Per Olsen Holøyen og Ingrid Estensdatter, Ingeborg Evensdatter døpt 1787, datter av Even Bersvendsen og Kirsti Olsdatter på gården Søndmør i Holøydalen og Ingebrigt Jonsen, døpt 1789, og sønn av Jon Larsen og Marit Sivertsdatter fra Hodalen.

Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner fra bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer var faddere for Jonas' og Maria Sophias barn.

Holøyen-bøndene saksøker Jonas

Bøndene Lars Olsen på "Nordigarn" og Lars Haagensen på "Sørigarn" i Holøyen stevnet i år 1800 Jonas Andersen for å ha brutt avtalen med dem om bare å la reinsflokken beite annenhvert år i Svartdalen. Saken ble satt på Tynset 19.juli og i rettsprotokoller står det at bøndene anklager Jonas for å ha «havnet sine Reensdyr paa Citanternes havegang og Slaatter i Svartdalen, samt at saadant skeede den 28de Julii 1799».

Kjennelsen kom 16.februar 1801 og Jonas Andersen ble dømt til en mulkt på 20 Riksdaler for overtredelse av første post i kontrakten han hadde med bøndene fra 1797. Ifølge dommen skulle summen fordeles med halvparten på deling til bøndene og halvparten til "Tolgen Sogns fattige".

Fram og tilbake om eierskap

Eiendomsretten og bruksretten til den 10 kilometer lange Svartdalen fra Holøyen til Lettingslia i Tolga Østfjell hadde en forhistorie før denne dommen.

I 1779 kjøpte Jonas Andersen dalen av de to bøndene i Holøyen for 16 Riksdaler Fire år senere, i 1783, selger Jonas dalen tilbake til bøndene ved Lars Olsen Holøyen for den dobbelte summen, 32 riksdaler og denne avtalen tinglyses.

I mars 1798 tinglyses en mange år gammel og til da muntlig kjøpsavtale der Holøyen-bøndene kjøper den samme Svartdalen av bøndene Peder Olsen og Ole Pedersen Ryalden fra nabobygda Hodalen for samme sum - 32 riksdaler.

I boken "Bygselsamer vest for Femund - Åarjel-samieh", reiser forfatteren Paul Fjellheim spørsmål om salget av Svartdalen fra Jonas til bøndene kunne være frivillig. Dette er gjengitt i boken Gåebrien sitje av Sverre Fjellheim, og også i NOUen fra 2007 om samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms.

En annen mulig forklaring kan være at Holøyen-bøndene kom i skade for å selge til Jonas en eiendom de faktisk ikke eide. Gårdene i Holøyen var nyryddede og områdene var tidligere setre under Hodalen og Tolga. Det er i alle fall et faktum at Holøyen bøndene kjøper Svartdalen to ganger i løpet av en 20-års periode for 32 riksdaler begge ganger - en gang tilbakekjøpet av Svartdalen fra Jonas Andersen og en gang kjøpet av samme Svartdalen fra Hodalen-bøndene. Det kan tyde på en viss uklarhet hvem som opprinnelig eide Svartdalen.

"Lever af sine Rensdyr i Fjeldene"

Ifølge folketellingen for 1801 for Tolga var det 24 samer (den gang omtalt som "fjeldfinner") fordelt på fem familier som "lever af sine Reinsdyr i Fieldene". Jonas og Maria Sophia med tre ugifte barn og ett fosterbarn er en familie. Datteren Andrea Jonasdatter og hennes mann Anders Thomasen og deres tre små barn en annen. Så er det sønnen Anders Jonassen og hans kone og datteren Sigri Jonasdatter og hennes mann. Antakelig har disse familiene drevet sammen.

Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.