Tynset kirke
| Tynset kirke | |
|---|---|
| |
| Tynset kirke fra nordvest. Foto: Olve Utne (2009).
| |
| Sted: | Tynset |
| Byggeår: | 1795 |
| Endringer: | Utvendig panel 1834. Renovering 1867, 1880-åra, 1924 og 1960-åra. |
| Kirkegård: | Tynset kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Nord-Østerdal |
| Prestegjeld: | Tynset |
| Fellesråd: | Tynset |
| Sokn: | Tynset |
| Arkitekt: | Peder Ellingsen |
| Materiale: | Tømmer |
| Prekestol: | Over alteret fra 1795; nordsida av koret fra 1912. |
| Altertavle: | «Korsfestelsen» av Ole Beitdokken, satt inn 1826. |
| Sitteplasser: | 700–800 |
Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere.
Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken.
I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.
Bygningen
Selv om eksteriøret er ganske forskjellig og Røros kirke er bygd i stein, er det mange likhetstrekk mellom de to kirkene. Kirkerommet er langstrakt og romslig. Den åttekanta formen gir noe som minner om en sentralkirke, men den har også trekk fra langkirkene, og har prekestolen plassert på korveggen over alteret. Denne formen er kjent fra bergstadene Røros og Kongsberg, og spredde seg også til områdene nær disse byene.
Bygningen er orientert med inngang i nordvest og kor i sørøst, altså noe skjevt i forhold til den tradisjonelle orienteringa øst-vest.
Kirken ble panelt utvendig i 1834, og to år seinere ble den malt. Den ble da rød utvendig og hvit innvendig. I 1867 ble den malt hvit utvendig, slik den framstår i dag.
Interiør
Den spesielle plasseringa av prekestolen har en teologisk begrunnelse, henta fra pietistisk og rasjonalistisk teologi. Prekenen var det mest sentrale i gudstjenesten, og prekestolen ble derfor gitt en så framtredende plass over alteret. I 1912 ble det satt opp en prekestol til, på nordsida av koret. Det er normalt sistnevnte som brukes i dag, men den eldre prekestolen blir brukt på store høytidsdager.
I 1880-åra ble de innvendige veggene panelt og malt. Lukkede losjer bakerst i kirken ble erstatta med åpne benker. Kongestolen og lukkede gallerilosjer ble også fjerna. Samtidig avskaffa man faste plasser basert på rang. Veggene ble malt brune, der det opprinnelig hadde vært en lys små marmorering. Det opprinnelige alterbildet ble bytta ut med et som viste «Jesu inntog i Jerusalem», malt av kaptein Albert Larsen og gitt av fogd Heyerdahl og frue. Det ble også satt inn vedovner; fram til dette hadde det ikke vært noen oppvarming i kirken. Nord-Østerdalen er kjent for kalde vintre, så det må ha vært mange frosne fingre og tær i menigheten i vinterhalvåret.
Det var mange som var misfornøyd med endringene som ble gjort, spesielt at kirken ble så mye mørkere med brunfargen. I 1924 ble den renovert, og fikk tilbake sine originale farger. Det ble også bygd nye korpulpiturer på begge sider av alteret. Det opprinnelige alterbildet, «Korsfestelsen» malt av Ole Beitdokken fra Fron og installert i kirken i 1826, ble også hengt opp igjen. Albert Larsens bilde henger nå i menighetshuset. Dette arbeidet ble i stor grad betalt av enkefru Marit Fløtten, som har fått sitt navn på ei minneplate i kirken. Interiøret slik man ser det i dag er i stor grad slik det var etter renoveringa i 1924.
Strøm var lagt inn i 1900, og i 1960-åra ble det installert elektrisk fyring. Samtidig ble det satt flomlys på kirken, som er godt synlig fra store deler av bygda.
Orgelet har 21 register, og er lagd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det ble innvia den 3. april 1966, og erstatta et eldre og mindre orgel fra 1904, som nå står nede i skipet.
Galleri
Kirken sett fra sør.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kirken sett fra sørøst.Foto: Chris Nyborg (2014).
Hoveddøra.Foto: Chris Nyborg (2014).
Blå plakett og faksimile av adresse og fullmakt fra 1814.Foto: Chris Nyborg (2014).
Døra fra våpenhuset til kirkerommet.Foto: Chris Nyborg (2014).
Låsen på døra fra våpenhuset til kirkerommet. Innskrift: «Tønset Howed Kirke Laas for den indre Kirkedør d: 12 Ian i Aaret 1796».Foto: Chris Nyborg (2014).
Låsen sett fra innsida.Foto: Chris Nyborg (2014).
Skip og kor.Foto: Chris Nyborg (2014).
Skip og kor.Foto: Chris Nyborg (2014).
Koret.Foto: Chris Nyborg (2014).
Christian VIIs monogram øverst på korveggen.Foto: Chris Nyborg (2014).
Korveggen med prekestolen fra 1795.Foto: Chris Nyborg (2014).
Prekestolen fra 1795.Foto: Chris Nyborg (2014).
Prekestolen fra 1912.Foto: Chris Nyborg (2014).
Døpefonten.Foto: Chris Nyborg (2014).
Orgelet fra 1904.Foto: Chris Nyborg (2014).
Orgelet fra 1966.Foto: Chris Nyborg (2014).
Minneplate om givere til kirkebygget 1792/1793.Foto: Chris Nyborg (2014).
Minneplate om senere restaureringer av kirken.Foto: Chris Nyborg (2014).
Kilder
- «Tynset kjerke», brosjyre utgitt av menigheten. [s.d.].