Forside:Hedmark fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside:Hedmark)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen • Trysil og Engerdal
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange • Kongsvinger • Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Elverum • Trysil • Åmot • Stor-Elvdal • Engerdal • Rendalen • Tolga • Os • Tynset • Alvdal • Folldal

Om Hedmark fylke
04 Hedmark vapen.png
Hedmark er et fylkeØstlandet. Det grenser til Trøndelag i nord, Oppland i vest, Akershus i sør og til riksgrensen mot Sverige i øst. Administrasjonssenteret er Hamar. Fylket ble opprettet i 1919, da Hedemarkens amt ble omdefinert til et fylke. Amtets historie går tilbake til 1781, da det ble skilt ut fra Oplandenes amt. Fylkesvåpenet viser tre opprette barkespader, som symboliserer betydningen av skogbruket for fylket. Hedmark har fire distrikter: Hedmarken, Glåmdalen, Sør-Østerdal og Nord-Østerdal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Domkirkeruinene i 1890-årene.
Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av HedmarksmuseetDomkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer …

Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid.
Foto: Cato Edvardsen (2006)
Georg Reichwein (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist.   Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.
Foto: Øyvind Holmstad (2012)
Hovelsrud er en gard på HelgøyaNes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved Mjøsa og rett vest for nabogarden Hovinsholm. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til Mariakirkas omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under Hovinsholmgodset til Jens Bjelke. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant Jacob Hoel. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya. Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951. Navnet kommer av norrønt Hávarðsruð, av mannsnavnet Hávarðr (Håvard).   Les mer …

Ingeborg Refling Hagen omkring 1935.
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Ingeborg Refling Hagen (født 19. desember 1895Tangen i Stange, død 30. oktober 1989) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1920 med novellesamlingen Når elv skifter leie, en rekke fortellinger fra gammelt Hedemarksmiljø. Hun holdt fram som prosaforfatter på 1920-tallet og skrev i en fortettet, lyrisk-musikalsk prosastil med sterk egentone. På 1930-tallet sto hun åpent fram som lyriker med den folkekjære samlingen Jeg vil hem att. Den ble en nordisk suksess. Hun åpenbarte seg da også snart som fremragende oppleser av egne dikt og holdt opplesningsaftener land og strand. Fra nå av skiftet forfatterskapet jevnlig mellom prosa og lyrikk. Hun skapte også et særegent kulturarbeid som etter krigen tok ny retning og fikk navnet Suttung. Det gikk hånd i hånd med hennes dikteriske virksomhet. For sitt forfatterskap og sitt kulturarbeid ble hun i 1967 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1974 mottok hun Norsk kulturråds ærespris.   Les mer …

Christian Emil Stoud Platou.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923.
Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte HøyreStortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer …

Halvor Hoel på sine eldre dager. Teikning utført av ein soneson.

Halvor Hoel (fødd på NesHedmarken 4. februar 1766, død same stad 5. mars 1852) var gardbrukar på Hol, ein av dei største gardane på Nes. Mest er han kjend som politisk agitator og leiar for bondeaksjonane i 1818. Han var ein omstridd person i samtida og omdiskutert i ettertid. Det botnar både i hans politiske haldningar og aksjonisme, og i hans til dels stormfulle og ukonvensjonelle privatliv.

Halvor Hoel var ugift, men hadde tre søner med to ulike kvinner. Med Guri Gudmundsdotter fekk han Nils (fødd 1800) og Ole (fødd 1804), same år fekk han sonen Lars med Marte Nilsdotter. Både dei to kvinnene og sønene budde på Hol. Halvor Hoel lyste sønene i kull og kjønn (erkjente dei som rette søner og gav dei dermed arverett på linje med born fødde i ekteskap), og Nils vart eigar av Hoel-garden etter faren sin.   Les mer …

Ivar Sæter.
Foto: ukjent.
Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens Arvid G. Hansen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Hedmark fylke/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hedmark fylke
 
Andre artikler