Skinnarbølåa
Skinnarbølåa i Kongsvinger kommune har sitt utspring i Digeren ca. 9 km øst for bykjernen, og renner nord-vestover og ut på østsida av Vingersjøen etter å ha tilbakelagt en strekning på om lag 5,7 km. Digeren ligger 236 og Vingersjøen 142 meter over havet, noe som gir et fall på i alt 94 meter. På hele strekninger danner Skinnarbølåa grensen mellom matrikkelgårdene Skinnarbøl og Overud.
Et eldre navn på åa er Austbølåa («Oustböel-Aaen»), som kan avleses på kart fra 1781. Da gårdene Østbøl og Skinnarbøl ble slått sammen til en storgård i 1802 under navnet Skinnarbøl, endret navnet seg over tid til Skinnarbølåa.
Det ble drevet et betydelig sag- og kvernbruk i åa allerede på 1700-tallet og både Digeren og Nordre Øyungen ble tidlig demt opp for magasinering av vannet. Disse damverkene kom også til nytte når tømmeret fra de store skogene her skulle fløtes ut, og det var naturlig nok eierne av Skinnarbøl og Overud som hadde fløtingsretten i Skinnarbølåa.
Tømmerfløtingen foregikk i mai måned og varte i åtte-ti dager hvert år. Siste fløting i Skinnarbølåa var i 1947 etter trolig å ha pågått i hundre år. De siste årene kunne man avhengig av vannføringen fløte ned mellom 1000 og 2000 kubikkmeter tømmer i døgnet. Siste etappe besto i fløting av tømmeret over Vingersjøen, ut gjennom Noret og ut i Glomma. På det meste deltok tretti mann i dette arbeidet.
Se også
- Skinnarbølåa på dagens kart fra Kartverket:
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok” (1), side 189. Utg. Bygdebokkomitéen. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 159.
- Halvor Noer: Skogbrukets historie i Kongsvinger, side 289. Utg. Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 289.